– Den globale matvaremangelen kan bli vesentlig verre enn vi har fått vite til nå

0
Sult er igjen blitt en svært nærliggende trussel i India. Her fra New Dehli. Foto: Shutterstock

Matvarekrisa begynte såvidt å bite i 2021, men alt tyder på at 2022 vil bli et år med global matvarekrise. Grunnen til at vi kunne si dette allerede i november i fjor er ikke at vi har noen krystallkule å titte i eller at vi behersker noen spådomsevner. Det er bare å se på tallene, og da først og fremst prisene på kunstgjødsel og energi.

DTN, som er verdensledende i analyse av trender i landbruket og agrobusiness, skriver at fem av åtte gjødseltyper har mer enn doblet prisen i 2021:

  • DAP (diammonium phosphate) — up 71% for the year
  • MAP (monoammonium phosphate) — up 68% for the year
  • Potash — up 105% for the year
  • Urea — up 123% for the year
  • 10-34-0 — up 51% for the year
  • Anhydrous ammonia — up 138% for the year
  • UAN-28 — up 161% for the year
  • UAN-32 — up 142% for the year

Eksplosjonen i kunstgjødselprisene er knyttet til den globale krisa i kapitalismen som startet høsten 2019, men som har vært dyktig kamuflert av koronakrisa. Og koronatiltakene med smadring av lokale økonomier og ødelegging av leveransekjeder har forsterket denne krisa ytterligere.

Prisen på kunstgjødsel henger svært nøye sammen med prisene på energi.

F. William Engdahl skriver:

«Amoniakkbaserte gjødseltypar laga av nitrogen (mesteparten av lufta vår, so det blir aldri mangel på det) og naturgass eller metan (CH4) utgjer nesten 70% av alle gjødseltypar brukt å støtte store landbruksavlingar slik som kveite, mais, ris og sjølv kaffi. Ettersom naturgassprisar har gått opp frå alt mellom 300% til 500% dei siste månadene, har dette hatt ein øydeleggjande verknad på verdas gjødselproduksjon der rundt 80% av kostnaden ved å lage amoniakkgjødseltypar er på grunn av naturgass.»

Krisa rullar som ein snøball. Frå og med tidleg oktober hadde rapporterte stengingar av amoniakkgjødselproduksjon blitt annonsert av det gigantiske tyske kjemikaleselskapet BASF , på ubestemt tid. Dette påverkar òg produksjonen av ammoniakkbasert diesel-tilsetjingsstoff, AdBlue. 

Vidare stengingar går føre seg i Achema i Litauen, OCI i Nederland. Yara International reduserer med 40% sin produksjon av amoniakkgjødsel. Fertiberia i Spania stengjer eit verk saman med OPZ i Ukraina, ein stor gjødselprodusent. I Austerrike har AG stengt produksjonen og Tysklands største amoniakkprodusent, SKW Piesteritz, har kutta produksjonen med 20%

Engdahl skriver videre:

I dag seier estimata at kanskje halve den globale befolkninga er avhengig av nitrogengjødsel. Ifølgje studiar publisert i det vitskaplege tidsskriftet Nature, var 48 prosent av verdas befolkning i 2008 avhengig av nitrogengjødsel for deira daglege tilgang til mat. “Dette tydar at nitrogengjødseltypar i 2015 gav mattryggleik til 3,5 milliardar menneske som elles ville ha svelta i hel.”

Innsidervurdering i matvarebransjen: Dette blir mye verre enn vi hadde trodd

Michael Snyder har snakket med en kilde i den globale matvarebransjen. Han oppgir ingen referanse og ingen kontrollerbare kilder, så man får ta det for det det er verdt. De faktaene vi allerede har vist til gjør st det er grunn til å merke seg advarslene:

«Tingene ser interessante (og skumle) ut for 2022. Innsatskostnader for ting som gjødsel, flytende nitrogen og frø er som tredoblet og firedoblet av de gamle prisene. Det blir ikke lønnsomt å plante i år. La meg gjenta, økonomien vil IKKE fungere. Planen vår er å droppe rundt 700 dekar mais og konvertere til soyabønner (de bruker mindre gjødsel, og vi har også hønsegjødsel fra den operasjonen). Gjett hva? Vi er ikke de eneste med de planene. Det er allerede mangel på soyafrø, så vi får se hvordan det vil gå. Slik jeg ser det blir det stor kornmangel senere på året, spesielt med mais. Jeg mener, vi er små på dette feltet. Hva med disse menneskene i Midtvesten som har omtrent 10 000 hektar med mais? Dette blir ikke bra.»

Mais krever for eksempel vanligvis rundt 600 pund gjødsel per acre, pluss 50 liter flytende nitrogen. Hvis du ganger det opp med antall dekar så er det mye penger. Soyabønner krever mye mindre. Planen for oss, og de fleste andre rundt her, er å drastisk kutte mais dekar og gå over til soyabønner. Problemet er at det tilsynelatende er mangel på soyafrø fordi andre har denne planen også. Vi var heldige nok til å forhåndskjøpe nok til å gjøre det. Imidlertid har de fleste, spesielt yngre bønder, eller bønder der det er alt de gjør, sannsynligvis ikke penger til å fronte slik.

FN og Verdensbanken varsler sult

Wall Street Journal skriver: ‘Farms Are Failing’ as Fertilizer Prices Drive Up Cost of Food:

Etterspørselen etter gjødsel i Afrika sør for Sahara kan falle med 30 % i 2022, ifølge International Fertilizer Development Center, en global ideell organisasjon. Det kan oversettes til 30 millioner tonn mindre mat produsert, som senteret sier tilsvarer matbehovet til 100 millioner mennesker.

«Lavere bruk av gjødsel vil uunngåelig tynge matproduksjon og kvalitet, og påvirke mattilgjengelighet, inntekter på landsbygda og levebrødet til de fattige,» sa Josef Schmidhuber, nestleder i FNs mat- og landbruksorganisasjons handels- og markedsavdeling.

Når pandemien går inn i år tre, må flere husholdninger kutte ned på mengden og kvaliteten på maten de spiser, sa Verdensbanken i et notat forrige måned, og noterte at høye gjødselpriser økte kostnadene. Rundt 2,4 milliarder mennesker manglet tilgang til tilstrekkelig mat i 2020, en økning på 320 millioner fra året før, heter det. Inflasjonen steg i om lag 80 % av de framvoksende økonomiene i fjor, med omtrent en tredjedel av tosifret matinflasjon, ifølge Verdensbanken.

Diammoniumfosfat, eller DAP, en ofte brukt fosfatgjødsel, kostet 745 dollar per tonn i desember – mer enn det dobbelte av gjennomsnittsprisen for 2020. Desemberprisene for østeuropeisk urea, en mye eksportert nitrogengjødsel, var nesten fire ganger gjennomsnittet i 2020.

[…] Tony Will, administrerende direktør i CF Industries Holdings Inc., en ledende nitrogengjødselprodusent med base i Deerfield, Ill., sa at han forventet at lavere gjødslingsnivåer i år vil resultere i reduserte jordbruksavlinger. Selskapet har bare gjenåpnet ett av de to britiske anleggene det stengte i september, med henvisning til høye naturgasspriser og lav tilgjengelighet av lastebilsjåfører. Anlegg i Nord-Amerika, hvor gassprisene er lavere, kjører med maksimal kapasitet, sa Will.

Industrieksperter sier at europeisk produksjon sannsynligvis vil bli begrenset så lenge naturgassprisene forblir høye der, med mangel i deler av utviklingsland forsterket av handelsrestriksjoner i andre store gjødseleksportører.

Lockdownpolitikken har smadret verdensøkonomien på en måte som aldri har skjedd før. Nå kommer regninga.

Det var allerede i 2020 klart at lockdownpolitikken ville få dramatiske konsekvenser og at den ville føre til enorm arbeidsløshet, ekstrem fattigdom og sult.

Verdensbanken har regnet ut at lockdownpolitikken har økt antallet ekstremt fattige i verden med 150 millioner. Den hungersnøden som vil følge i kjølvannet av nedstengningene vil ramme et par hundre millioner. Verdens matvareprogram beregnet at 270 millioner mennesker ble rammet av sult i 2020, en oppgang på 70 prosent fra året før.

Les: Harvard: Lockdownpolitikken knuste arbeiderklassen og lot de rike bli rikere

Global Preparedness Monitoring Board (GPMB) er et organ som har stått i føringa for lockdownpolitikken, men i rapporten A World in Disorder viser de at de er klar over de enorme konsekvensene denne politikken har fått og vil få. GPMB ledes av Gro Harlem Brundtland og Eldaj As Sy. Det er et grimt bilde de tegner av koronatiltakene:

Utover helse har de sosiale og økonomiske konsekvensene av COVID-19 vært omfattende og alvorlige. I løpet av noen uker stengte virksomheter, næringer ble ødelagt og hundrevis av millioner jobber stoppet eller tapt. Pandemien kan presse nærmere 100 millioner flere mennesker ut i ekstrem fattigdom i 2020. Lave og lavere mellominntektsland er spesielt sårbare. til langsiktig sosial og økonomisk skade gitt deres begrensede økonomiske og økonomiske kapasitet. Grenserestriksjoner og stengninger har redusert jordbruksproduksjonen og forårsaket matusikkerhet over hele verden. Over en milliard barn er eller har vært uten skole, noe som potensielt kan føre til en permanent økning i frafall og en økning i barneekteskap, som hovedsakelig påvirker jenter og ytterligere forverrer kjønnsforskjellene i utdanningen. Verdensbanken anslår 10 billioner dollar i tapt tid for den yngre generasjonen som et resultat av nedleggelse av skoler og en global resesjon. Den psykiske helsekrisen som for tiden utspiller seg på grunn av COVID-19 og dens sosioøkonomisk innvirkning forårsaker en epidemi av mellommenneskelig og kjønnsbasert vold, og alkoholmisbruk. (Våre uth. red.)

Og da har de ikke tatt for seg den enorme skaden som nedstengingene har ført til for transportkjedene, for råvareprisene, for energiforsyninga – og dermed for produksjonen av kunstgjødsel.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.