Johns Hopkins: – Lockdown tar liv

0
Lockdown vil føre til mer sult, særlig for fattige barn. Foto: Shutterstock

En ny studie viser at koronatiltakene og såkalt lockdown tar liv. Studien er gjennomført av forskere ved Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health, som er det samme instituttet som har vært sentralt under hele covid-19-epidemien. De ledet blant annet gjennomføringa av scenario-øvelsen Event 201.

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet og viser at lockdown har en svært negativ virkning på spesielt på barn i fattige land. Forskerne har foreløpig beregnet seg fram til at minst 10.000 barn i fattige land vil dø hver måned som følge av lockdown og 140 millioner mennesker vil bli kastet ut i den ytterste fattigdom. Dette vil igjen føre til at nye millioner av barn kommer til å bli underernært. Antallet mennesker som vil oppleve akutt matusikkerhet vil bli doblet til 265 millioner innen utgangen av 2020.

Forskerne er også kommet fram til at lockdown forsterker fattigdommen og øker ulikheten i fattige og middels fattige land. De anslår at tallet på underernærte barn vil øke med 6,7 millioner på verdensbasis og at 57,6 prosent av disse vil befinne seg i Sør-Asia, og 21,8 prosent i Afrika sør for Sahara.

Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health er som navnet sier tungt finansiert av milliardæren Michael Bloomberg, men også av Bill & Melinda Gates Foundation. Forskerne understreker imidlertid at deres prosjekt ikke har fått midler Gates-fondet.

De fattige betaler en høy pris for «sosial distansering»

I en annen studie fra Johns Hopkins går det fram at også såkalt «sosial distansering» har sin pris for de fattigste:

Sosial distansering vil redde liv. De økonomiske kostnadene er svimlende. Selv om det er frustrerende, men håndterbart for mange mennesker, er det økonomiske resultatet av sosial distansering brutalt for de fattigste, mest sårbare og marginaliserte medlemmene i samfunnet vårt. Selv om vi ser på problemet bare når det gjelder tapte menneskeliv, skader og livslang psykisk skade, er det kompromisser som vi føler ikke har blitt anerkjent i tilstrekkelig grad.

Arbeidsledighet vil føre til økning i selvmord, rusmisbruk, vold i hjemmet, hjemløshet og matusikkerhet. Stoffmisbruk i seg selv – spesielt opioidkrisen – har allerede redusert forventet levealder i USA betydelig, og det har vært i en tid med relativ velstand. Under de nåværende omstendighetene er det fullt mulig at vi vil se en slik innvirkning igjen. Vold i hjemmet er også dødelig, mer nå med overgripere som er frustrerte og hjemme langt mer enn normalt.

Tusenvis av mennesker vil dø av disse årsakene, og mange flere vil bli hardt skadet og traumatisert for livet. Selv om disse problemene kan være universelle, slår de hardest mot de fattigste, mest sårbare medlemmene av vår befolkning, som vi vet har vært de første som mister jobben og lider mest av disse forferdelige problemene.

Forskerne understreker at langvarig sosial distansering vil ramme de fattigste på en brutal måte:

Gitt den ujevne byrden, er det en bekymring at langsiktige karantene eller sosial distanseringstiltak ikke er bærekraftige, delvis fordi kostnadene som bæres av vanskeligstilte befolkningsgrupper er for brutale.

De peker også på at politikken med sosial distansering ikke kan fortsette:

Akkurat nå må vi innse at vi ikke kan forvente at de mest marginaliserte blant oss skal bære de største kostnadene ved sosial distansering i flere uker eller måneder. Hvis vi utformer politikk basert på antagelsen om at familier som ikke kan sette mat på bordet, blir hjemme på ubestemt tid, lurer vi oss selv.


Vipps: 116916.

Forrige artikkelTo linjer i kampen mot rasismen
Neste artikkelNorge som USAs forlengede arm