WHO: – Pandemien har påført mer traume enn 2. verdenskrig

0
Tedros Adhanom Ghebreyesus Foto: WHO

Direktøren for Verdens helseorganisasjon mener at de mentale helseproblemene fra pandemien vil vare i mange år framover.

Covid-19-pandemien har forårsaket massetraumer i større skala enn andre verdenskrig, og virkningen vil vare «i mange år fremover,» sa toppsjefen for WHO, Tedros Adhanom Ghebreyesus, 5. mars 2021.

«Etter andre verdenskrig har verden opplevd massetraumer, fordi andre verdenskrig påvirket mange, mange liv. Og nå med denne Covid-pandemien har flere liv blitt rammet,» Ghebreyesus sa videre: «Nesten hele verden er berørt, hver enkelt person på overflaten av verden har faktisk blitt berørt.» «Og det betyr massetraumer, som er utenfor alle proporsjoner, enda større enn hva verden opplevde etter andre verdenskrig,» la han til og bemerket effekten på mental helse.

«Og når det er massetraumer, påvirker det samfunn i mange år fremover.» Kommentarene hans kom som svar på et spørsmål om land skulle ta mer hensyn til pandemiens innvirkning på økonomien og mental helse når de kartlegger sine veier fremover. Tedros nestkommanderende la vekt på at mental helse burde prioriteres.

«Svaret er absolutt ja,» sa Maria Van Kerkhove, leder av WHOs seksjon for nye sjukdommer. «Det er ulikt hvordan dette har virket på enkeltpersoner, enten du har mistet en kjær, eller et familiemedlem eller en venn på grunn av dette viruset. Eller du har mistet jobben din, barn som ikke har gått på skolen , mennesker som blir tvunget til å bli hjemme i veldig vanskelige situasjoner.»

Kommentar:

Sammenlikninga med andre verdenskrig er absurd. I andre verdenskrig ble det drept over 60 millioner mennesker og mange titalls millioner til ble skadd for livet og hele byer ble jevnet med jorda. Å sammenlikne koronaepidemien med andre verdenskrig er virkelig helt ute av proporsjoner.

Men det når det gjelder påføring av traumer, er det en slags sannhet i det. Andre verdenskrig ikke bare ødela menneskelige relasjoner, den styrket også menneskelige relasjoner og menneskelig samhandling. Det var en motvekt mot alle traumene krigen skapte. Lockdownpolitikken har derimot rasert menneskelig samhandling, sosiale relasjoner og det limet som holder samfunn sammen. Lockdownpolitikken har ikke skapt noe positivt, den har bare ødelagt. Og den fortsetter å gjøre det. Denne politikken har allerede skapt hundretalls millioner ofre i form av en massearbeidsløshet uten sidestykke og mer enn hundre millioner som er drevet til randen av sultedøden. Fortsatt er 200 millioner barn uten skolegang og den kommende eksplosjonen i mentale helseproblemer har vi bare fått et forvarsel om. Ansvaret for dette ligger på folk som Ghebreyesus og regjeringssjefer og byråkrater over hele verden.

En ny rapport fra Verdensbanken anslår at antall mennesker som lever i ekstrem fattigdom over hele verden vil øke med mellom 88 og 150 millioner innen 2021, delvis takket være COVID-19-pandemien.

Nesten 700.000 mennesker drevet ut i fattigdom i Storbritannia av koronatiltakene

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO slår fast at koronatiltakene har fått og får katastrofale virkninger. Arbeiderklassen i verden har opplevd massive tap i arbeidsinntekter, heter det i en ny rapport.

Den globale arbeidsinntekten anslås å ha sunket med 10,7 prosent, eller 3,5 billioner dollar (3.500 milliarder), i de tre første kvartalene av 2020, sammenlignet med samme periode i 2019. Dette tallet ekskluderer inntektsstøtte gitt gjennom statlige tiltak.

Det største fallet var i land med lavere mellominntekt, hvor tapet av arbeidsinntekt nådde 15,1 prosent, med Amerika som den hardest rammede regionen på 12,1 prosent.

Det reviderte estimatet for den tapte globale arbeidstida i andre kvartal i år (sammenlignet med 4. kvartal 2019) er på 17,3 prosent, tilsvarende 495 millioner heltidsekvivalenter (heltidsekvivalenter) (basert på en 48-timers arbeidsuke), mens det tidligere anslaget var på 14 prosent, eller 400 millioner heltidsjobber.

Forrige artikkelManglende vilje og evne til å se de små bedriftenes problemer
Neste artikkelBritene vil kutte stort i antallet F-35. Hva gjør Norge?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).