oss 100 kroner!
(med forhistorie fra 1964)
Av Daniel Ducrocq.
Mens Tyskland stenger sine kullgruver og atomkraftverk, undertegnet Polen en avtale med Tsjekkia (03. februar) som sikrer driften av kullgruven i Turow. Avtalen ble ønsket velkommen av fagorganisasjoner og gruvesamfunnet i Turow, men ikke av EU kommisjonen som vil påtvinge »det grønne skiftet», koste hva det koste vil for gruvearbeiderne og deres familier.
Polen er nå pålagt av EU domstolen til å betale en bot på 500.000 euro per dag til gruven er stengt. I tillegg vil et EU fond til Polen bli avkortet med 15 millioner euro, hvis Warszawa ikke innretter seg etter kommisjonens krav.
La Commission européenne ampute de 15 millions d’euros les fonds de l’UE pour la Pologne | Euronews
Tidligere denne uken besøkte den polske presidenten EU kommisjonen med sikte på å komme på talefot. Men stengingen av kullgruven i Turow er langt fra det største stridseplet mellom Brussel og Warszawa. Den viktigste uoverensstemmelsen er vedtaket gjort av den polske forfatningsdomstolen i oktober 2021 om at polsk rett har forrang foran EU-retten.
Et tilsvarende vedtak var allerede gjort av den tyske forfatningsdomstolen i Karlsrhue i mai 2020. I begynnelsen av 2022, er det den rumenske forfatningsdomstolen som i sin tur motstrider EU-domstolens forrang foran det rumenske rettssystemet.
Styrkeforhold mellom nasjonale jurisdiksjoner (Høyesteretter, forfatningsdomstoler) og EU-domstol, er den viktigste saken i EU i dag. Om medlemslandene bøyer av, og underkaster sine egne juridiske instanser under EU-domstolen, har EU tatt et langt skritt i retning av å bli en føderal stat som det vil være vanskelig å reversere.
EU på sin side hevder at en sak fra 1964 skaper presedens: Costa versus ENEL saken.
I 1962 nasjonaliserte den italienske regjeringen elektrisitetssektoren. En aksjonær i et av selskapene som var blitt nasjonalisert, tok saken opp i EF-domstolen med begrunnelse at nasjonaliseringen av elektrisitetssektoren var i strid med Roma traktaten. I 1964 ga EF-domstolen saksøkeren rett, og den italienske staten tapte.
Saken Costa versus Enel ble anledningen til å fastsette EU-rettens forrang foran medlemslandenes nasjonale jurisdiksjoner, uten at dette ble behandlet politisk på et senere tidspunkt.
For å forstå dagens energipriskrise i EU, er det verdt å få med seg at da EF (forløperen til EU) var syv år gammel, ble det slått fast at nasjonal kontroll av kraftsektoren var i strid med unionens grunntraktat, Roma traktaten av 1957. Derfor er ikke dagens tap av nasjonal kontroll over kraftsektoren i Norge en stor overraskelse. Det er heller en logisk og forventet konsekvens av tilpasningen av det norske samfunn til det markedsliberalistiske EUs grunntraktat, vedtatt for 65 år siden. En tilpasning som begrunnes og selges i dag med »det grønne skiftet».
Daniel Ducrocq
