oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Ved årsskiftet er det nå mulig å summere el-tallene for 2021. Årsproduksjonen i Norge var faktisk ufattelig bra i fjor: 156.5 TWh, mot 153.3 TWh i 2020, altså litt høyere kraftproduksjon i «tørråret» 2021 enn i «normalåret» 2020 (ca. 3 TWh mer). Men også strømprisen overgikk alle rekorder i 2021 til tross for at vi produserte mer kraft enn i 2020 – da prisene var rekordlave. Det norske el-forbruket var i 2021 på ca. 139 TWh og 133 TWh i 2020. Dette viser at økt el-produksjon, f.eks. flere vindturbiner, ikke vil bidra til lavere pris på strømmen slik næringen hevder! Mer strøm blir stort sett sløst bort, og vil selvfølgelig ikke dekke det planlagte kraftunderskuddet i Norge.
Jeg har aldri hevdet at strømprisen kan forklares av enkeltfaktorer. Strømprisen er et resultat av den samlede energipolitikken som startet med liberaliseringen av strømmarkedet tidlig på 1990-tallet, og som fortsatte med små og store tiltak i Norge for å integrere norsk vannkraft under EU med sikte på å flerdoble den norske strømprisen. I tillegg har vi administrert fram en enorm sløsing av kraft på meningsløse norske prosjekter som elektrifisering av sokkelen der vi allerede bruker 7.5 TWh fra land og der det planlegges brukt ytterligere 10-15 TWh. Og en vanvittig CO2-avgift som ufattelig nok «smitter over» på den grønneste av alle energiformer, nemlig vår vannkraft.
Det vi skal merke oss er at det viktigste nye som har skjedd de siste årene, er to nye, enorme kraftkabler til Tyskland og England pluss en tredje og fjerde «energipakke» fra EU (Acer m.m.). Kraftpolitikken befinner seg hinsides alle norske interesser, unntatt interessene til kraftnæringens direktører og de hysterikere som tror at Norge skal kunne smugles inn i EU uten ny folkeavstemning. Galskapen har i alle fall lite eller ingenting med klimaspørsmålet å gjøre.
I tillegg til tallene ovenfor, er det interessant å se på fordelingen krafteksporten utover i 2021. Etter at kraftbransjen i første halvår hadde eksportert mye kraft, ble det i løpet av sommeren klart at det måtte komme betydelige mengder nedbør utover høsten om man skulle unngå kraftkatastrofe i 2022 – dessverre kom nedbøren som snø altfor tidlig. Men kraftbransjen fortsatte å eksportere, helt uten hensyn til norske strømkunder, altså til eierne av kraftressursene. Fra 01.08.2021 til nyttår ble det «nettoeksportert» 7.7 TWh, altså mer enn det el-volumet som ville ha løst alle problemer for husstandene.
Avslutningsvis er det grunn til å forundre seg over LO og over Aps lokale medlemmer og velgere. Jeg er ganske sikker på at opprøret er underveis. Det ulmer nå så ettertrykkelig at selv bladet Nordlys har latt en av redaktørene sine skrive noe som likner litt på det «kommunistiske manifest» mot Støres kraftregime. AP lokalt og LO rammes naturligvis like mye av Støres energipolitikk som husstandene og offentlig forvaltning. Og mange store og små bedrifter er lokalisert på mindre steder der mange arbeidsplasser nå er i fare.
Egentlig er vi vel alle omtrent som gammeldagse sosialdemokrater, men vi har to virtuose krefter å kjempe mot – den typen kapitalisme som det nesten er umulig å styre – og den typen ledere som har fått utvikle seg i Ap – og delvis i andre «sosialistiske» partier.
Her er innlegget i Nordlys:
Her er siste meningsmåling.
