Fellesforbundet i LO: Skjenkestoppen må oppheves så snart som mulig

Statsminister Jonas Gahr Støre får klar beskjed av Fellesforbundets leder Jørn Eggum: – Vi er nødt til å åpne opp igjen restaurantene, sier han. Dette skriver Aftenposten.

Fellesforbundets er LOs største forbund i privat sektor og organiserer 8.000 ansatte i hotell- og resurantbransjen. Lønnsnivået i bransjen ligger under gjennomsnittet for industriarbeidere.

– Vi er nødt til å åpne opp igjen. Skjenkestoppen kan i hvert fall ikke vare lenger en frem til at regjeringen har sagt at de skal vurdere tiltakene. Dette er en bransje som hatt det ekstremt tøft i de to årene med pandemi. Mange ansatte har dessverre kjent på dette, sier Eggum.

Eggum sitter også i Aps sentralstyret og er en tung aktør i fagbevegelsen som regjeringen ikke ønsker å være på kollisjonskurs med. Han synes det er «litt uforståelig» at restaurantene kan holde åpent, men ikke får lov å servere alkohol selv om de ivaretar smittevernreglene.

Les: Små og mellomstore bedrifter varsler mulig massesøksmål mot regjeringa

SMB Norge-sjef Jørund Rytman er ikke fornøyd med finansministerens svar på hvorfor landets tappekraner er stengt. Han anbefaler nå foreningens styre om å gå videre med massesøksmål mot regjeringen. Dette skriver E24.

Før jul varslet interesseorganisasjonen for små og mellomstore bedrifter at de ville vurdere massesøksmål dersom myndighetene ikke kunne vise til et godt beslutningsgrunnlag for skjenkestoppen.

– Vi har fulgt med på hvordan saken har blitt drøftet gjennom media, og i dag tok vi opp problemstillingen i møte med finansministeren. Men vi fikk ingen ny konkret informasjon og ble egentlig bare henvist til helseministeren, sier Rytman.

Også NHO ber om revurdering av den nasjonale skjenkestoppen

– Vi etterlyser klarere begrunnelser for de tiltakene som settes inn og om de virker. Det er uheldig hvis virksomheter holdes under tiltak lenger enn nødvendig fordi kunnskapen om smitterisiko er usikker, sier direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom.

Onsdag ble det kjent at også NHO har begynt å vurdere søksmål etter skjenkestoppen.

– Vi er i gang med en juridisk vurdering og har hyret inn den beste kompetansen som finnes på dette området for å vurdere om det er grunnlag for søksmål mot staten, sa Kristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO Reiseliv til Dagens Næringsliv.

Hun mener at dagens skjenkestopp ikke er et forholdsmessig tiltak.

FHIs tulletall gir LO og NHO knallsterke argumenter

Statsminister Jonas Gahr Støre har gjort det klart at det var prognosene fra FHI som ga støtet til den nye nedstenginga av Norge, inkludert skjenkestoppen.

Dette går fram av en artikkel i VG.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol bekrefter at hun i et møte har fått statusrapporter Oslo, Bergen og Trondheim, samt statsforvalteren i Agder og Troms/Finnmark.

Da Helsedirektoratet ga sine faglige råd til tiltakene som ble innført i forrige uke, advarte de om at en nedstengning var nødvendig om disse tiltakene ikke virker.

Statsministeren bekrefter nye tiltak: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier til NTB smittespredningen er for høy og at «vi er nødt til å treffe tiltak for å bremse den utviklingen». Han bekrefter at tiltakene vil «gripe inn i hverdagen til folk». Mandag formiddag bekreftet han at tiltakene kan komme allerede denne uken.

I ei melding fra Folkehelseinstituttet 13. desember 2021 heter det:

– I et foreløpig scenario beregner vi at det om tre uker kan bli opp mot 90.000 og 300.000 tilfeller per dag og 50 til 200 innleggelser per dag, dersom tiltakene ikke bremser epidemien betydelig, skriver FHI. 

I et intervju med NTB kommer direktør i Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, med en innrømmelse som er så skandaløs at den burde koste henne jobben.

I intervjuet heter det:

FHI slet med å trenge igjennom. Først da de dro fram storslegga og presenterte skremselstall i begynnelsen av desember, ble det fart i tredjedosevaksineringen.

Skrekkscenario

Så kom omikron. 1. desember ble de første tilfellene påvist i Norge.

– Vi ble, med god grunn, veldig usikre på hva dette ville innebære. Omikron spredte seg raskere enn de andre variantene, og vi visste heller ikke nok om hvor alvorlig den er, og hvordan vaksinene virker, sier Stoltenberg.

Det var da FHI valgte å vise fram sitt nye skrekkscenario, trass i at det var modellert på et svært tynt grunnlag.

– Det viste en veldig rask smitteøkning, med risiko for stor belastning på hele helsetjenesten. Da fikk vi et annet gjennomslag, sier Stoltenberg.

Samme dag besluttet Støre-regjeringen å innføre nye tiltak, deriblant nasjonal skjenkestopp.

Å si at man venter «en stor økning» uten et smitteverntiltak er ikke tilstrekkelig etter loven

I en kronikk i Aftenposten skriver sentrale eksperter på jus og medisin at regjeringas begrunnelse for de nye smitteverntiltakene ikke tilfredsstiller lovens krav.

Smittevernlovens krav

Smittevernloven i Norge krever at smitteverntiltak skal baseres på forholdsmessighetsvurderinger med gode medisinskfaglige begrunnelser. Proposisjon 91L av 10. april 2019 poengterer viktigheten av at en vurdering av forholdsmessigheten gjøres for alle smitteverntiltak, og at «nytten må veies opp mot den belastning tiltaket medfører».

Det er helt opplagt at Camilla Stoltenbergs skremmetall ikke tilfredsstiller lovens krav, og at tiltakene som er tatt på grunnlag av dem er ulovlige.

Raymond Johansen: Krever svar om hvor presset sykehusene egentlig er

– Jeg vil utfordre helsetoppene i Norge til å svare på følgende, sier byrådsleder Raymond Johansen i Oslo til VG:

– Er sykehuskapasiteten faktisk så presset at vi må holde flere titalls tusen i en bransje – restaurantene og utelivet – borte fra arbeidsplassene sine?

Han legger deretter til:

– Jeg har spurt, men både svarene til meg og det som helsetoppene, blant annet i Helsedirektoratet, kommer med av uttalelser i media, er vage og intetsigende, sier han og fortsetter:

– Er det riktig at kapasiteten er 1200 intensivplasser og 4500 sykehussenger, slik det ble opplyst før jul? Hvis så er tilfelle, er vi da i en så dramatisk situasjon at vi må stenge ned når det for tiden ligger rundt 300 coronapasienter rundt omkring i landet og under hundre på intensivavdelinger.

Innleggelsene er ikke over normalen – krisestemninga er fryktmobilisering

Hvis man sammenlikner tallene for innleggelser i Norge fra 2017 til i dag, så ser man at sesongen 2021–2022 slett ikke er ekstrem på noen måte, men tvert om befinner seg innenfor normalen. Det er slik det gjerne er på denne tida av året. Man ser også at trenden er for nedadgående:

Koronahåndteringen er blitt perspektivløs

I en kronikk i Aftenposten tar også forsker Julie Wilhelmsen et oppgjør med lockdownpolitikken.

Hun skriver blant annet:

Koronatrusselen må settes i perspektiv, og menigmann må få være med på å vurdere hva som er farlig, for seg selv og for oss som samfunn.

Dette handler ikke bare om folkets ve og vel, men også om myndighetenes legitimitet.

Da meldingen kom om ny nedstengning i desember, fikk jeg følelse av at det arbeidet jeg strever med hver dag, egentlig ikke er så viktig. Denne følelsen av ubetydelighet må være enda mer påtrengende for yrkesgrupper som ikke har kunnet gjøre jobben sin i det hele tatt.

Faren for å tape Norges egentlige gull

Wilhelmsen konkluderer:

Norske myndigheter må skjønne at det kan være en stor risiko forbundet med å videreføre nedstengningen.

Siden jeg forsker på politikk og samfunn, skal jeg slutte med en advarsel som ekspert. Den tilliten det norske folk har vist myndighetene gjennom å stille på dugnad de siste to årene, er heller ikke en gitt størrelse. Den kan forvitre.

Tillitssamfunnet er Norges egentlige gull. Vi kommer til å trenge det dersom vi skulle stå overfor en større trussel enn omikron i 2022.