oss 100 kroner!
Saka mot Ghislaine Maxwell: Lolita-ekspressens kjernespørsmål klarer ikke mediene å stille.
Mediene rapporterer om domfellelsen av Jeffrey Epsteins høyre hånd Ghislaine Maxwell, men de stiller ingen spørsmål, selv om det jo her er mange spørsmål som kan stilles.
Av Thomas Röper (Anti-Spiegel)
Når det handler om virkelig uappetittlige saker som eliten organiserer, da er mediene spesielt lite meddelsomme. Et eksempel som illustrerer dette veldig godt, er Epstein-saken. Epstein misbrukte – det legger heller ikke mediene skjul på – ikke bare selv mindreårige jenter seksuelt, han tvang dem også til å prostituere seg. Det er et faktum, og derfor reiser medienes håndtering av saken en del spørsmål.
I for eksempel saker med barnepornografi er man ikke bare på jakt etter dem som har produsert og spredt materialet – også kundene deres, som har kjøpt eller bare «sett på» materialet, risikerer å bli straffedømt. Og mediene er alltid blant de fremste pådriverne for å få dømt ikke bare dem som selger barnepornografien, men også kundene deres. Og for å gjøre det helt klart: Det er også riktig.
Derfor er det naturlig å stille spørsmål om hvorfor mediene i Epstein-saken, hvor det jo ikke «bare» handler om bilder, men også om seksuelt misbruk, og kanskje til og med om voldtekt av mindreårige, opptrer på en helt annen måte. De rapporterer om at Epstein hadde stilt de mindreårige jentene til disposisjon for sine venner, men de spør aldri om hvem disse vennene var. Dette spørsmålet mangler i alle rapportene til «kvalitetsmediene».
Ingen spørsmål, ærede dommer!
Og det gjelder ikke bare mediene, men også rettsvesenet i USA. I saken mot Ghislaine Maxwell ble offentligheten gitt inntrykk av at man nå ville få en oppklaring og rettferdighet, men heller ikke i denne saken ble spørsmålet om hvem som var Epsteins kunder noen gang stilt. Epstein selv kan man ikke lenger spørre, han ble selvmyrdet.
Jeg formulerer det bevisst på en så provoserende måte da det ikke er noen ting som stemmer med selvmordet hans. Da han jo var i selvmordsfare, skulle han ha vært overvåket hver time, men vaktene sov, og overvåkningskameraet var ødelagt. Epstein skal ha hengt seg i et papirlaken i sin høysikkerhetscelle, men obduksjonsbildene viser kvelningsmerker som ikke stemmer med dette. Og viktigst: Ingen ble straffet for disse «tilfeldige feilene». Detaljene om dette angivelige selvmordet finner du her.
Magasinet Der Spiegel rapporterer under overskriften «Ghislaine Maxwell kjent skyldig – kvinnen som skaffet ham jentene» utførlig om dommen, men i den lange artikkelen blir spørsmålet om hvem kundene hans var bare overfladisk behandlet.
«Også mange andre gåter om Epstein forblir uløste. Rettssaken handlet hverken om hvor han hadde sin formue fra, som i 2019 ble angitt til 559 millioner dollar, eller om det var noe i ryktene om at hans VIP-venner var involvert i gjerningene. Det ble heller ikke gått inn på hvorfor noen prominente personer fortsatt ugenert pleide omgang med han etter at han ble dømt som sexforbryter for første gang i 2008.»
Men Der Spiegel stiller ingen spørsmål.
Hvordan Der Spiegel forandrer artiklers overskrifter
Når det gjelder Der Spiegel, er det fint at man kan lese de opprinnelige overskriftene ut av artiklenes internettadresser. Dette er noe som lesere av Anti-Spiegel er klar over da jeg ofte påpeker det. De forandringene i overskriftene som Der Spiegel foretar etter at en artikkel har blitt publisert, viser på en veldig tydelig måte hvilke oppfatninger Der Spiegel ønsker å spre. Vanligvis ser man da at overskrifter som for eksempel har med Russland å gjøre, i ettertid gjøres mer dramatiske for slik å forsterke fiendebildet av Russland, mens den opprinnelige overskriften var mer nøytral og saklig. Altså lager man en «skarpere» overskrift.
Denne gangen var det nøyaktig motsatt. I Epstein-saken ønsker Der Spiegel – i motsetning til det som er tilfellet i Russland-relaterte saker – å fjerne dramatikken. Spiegel-artikkelens opprinnelige overskrift var «Ghislaine Maxwell – Jeffrey Epsteins medskyldige i sexhandelen kjent skyldig». Her fant Der Spiegel etter hvert ut at de hadde smurt for tjukt på, for leseren kunne jo komme til å spørre seg: «Sexhandel? Og hvem var kundene?»
For å forhindre at leseren skulle stille seg slike spørsmål, ble overskriften gjort mindre dramatisk, og Maxwell ble nå omtalt som «kvinnen som skaffet ham jentene» istedenfor «den medskyldige i sexhandelen» – og det virker jo da som om Maxwell bare skaffet ham jentene, og som om de ikke også ble brukt i sexhandelen og gjort tilgjengelig for Epsteins venner. Der Spiegel unnlater ikke bare å stille ett eneste kritisk spørsmål om saken, magasinet gjør også overskriftene sine mindre dramatiske slik at de ikke fremprovoserer uønskede spørsmål hos leseren.
Epsteins venner
Epstein regnet hele den amerikanske eliten som sine venner. Listen over navn på personer som har overnattet hos Epstein og har reist til hans privateide øy i Karibia om bord i flyet hans, «Lolita-Express», sammen med han og i selskap med de mindreårige, er lang og omfatter for eksempel Bill Clinton (fra pilotenes loggbøker kan man se at Clinton har vært om bord i flyet over tjue ganger) og Bill Gates.
Les også: Bill Gates håpet at den pedofilidømte Epstein kunne hjelpe ham til å få Nobelprisen
Men mediene ønsker ikke noen oppmerksomhet rundt dette, noe som også Netflix har bevist på en veldig tydelig måte. Netflix laget en dokumentar om saken, som også leder en på feil spor, for der blir riktignok Clintons besøk hos Epstein nevnt, men Donald Trumps navn blir nevnt oftere i dokumentaren enn Bill Clintons. Det ironiske ved dette er imidlertid at Trump og Epstein allerede i 2004 røk uklar med hverandre etter at Epstein under et besøk hos Trump hadde oppført seg upassende mot en mindreårig jente som var ansatt hos Trump. Trump kastet deretter Epstein ut av huset. Det var for nesten 20 år siden.
Clinton derimot opprettholdt til og med kontakten med Epstein etter at Epstein i 2008 ble dømt for misbruk av mindreårige. Ghislaine Maxwell, Epsteins venninne og høyre hånd, ble for eksempel invitert i bryllupet til Clintons datter i 2010. Men hverken de amerikanske eller de tyske «kvalitetsmediene» har noen gang stilt kritiske spørsmål rundt dette.
Der Spiegel og Bill Gates
Bill Gates var også gjennom mange år en venn av Epstein og overnattet ofte hos han. Men det likte ikke Melinda Gates i det hele tatt, og det førte til at det oppstod en konflikt i Gates-hjemmet. Da Epstein-saken på ny havnet i overskriftene i 2019, og Epstein igjen ble arrestert, kontaktet – ifølge enkelte medierapporter fra USA – Melinda Gates sine skilsmisseadvokater da hun ikke ønsket å bli assosiert med Epstein-historien.
Les også: Bill og Melinda Gates og Epstein-skandalen
Men heller ikke denne gang rapporterte Der Spiegel kritisk, noe som ikke er til å undres over, for Der Spiegel mottar jo med jevne mellomrom millioner fra Gates.
Dette magasinet vet derfor nøyaktig hvordan det skal rapportere om Gates-relaterte saker. Da Der Spiegel endelig rapporterte om det nære forholdet mellom Gates og Epstein, framstod artikkelen dermed nesten som et forsvarsskrift for Gates, og den inneholdt ingen kritiske spørsmål, heller tvert imot.
Epstein: Den åpne hemmeligheten
Epsteins virksomhet var en åpen hemmelighet i de mest eksklusive kretsene i USA. Det kan man for eksempel se av en av Donald Trumps valgkampopptredener fra 2016. Jeg minner om: Epstein-saken havnet først i overskriftene i 2019, og forbindelsen mellom Epstein og Bill Gates var den gang fremdeles ukjent for offentligheten. Dessuten hadde Epstein og Trump røket uklart med hverandre mer enn ti år tidligere, Trump var altså ikke selv involvert i dette. Likevel svarte Trump slik da han i 2015 ble spurt om hva han syntes om Bill Clinton (i videoen fra 22:50):
«Hyggelig fyr … jeg tror det er mange problemer på gang i forbindelse med den berømte øya og Jeffrey Epstein, mange problemer.»
Medienes taushet
Den amerikanske eliten var altså åpenbart veldig godt kjent med Epsteins virksomhet, og det finnes også rikelig med eksempler som viser at også mediene lenge har vært klar over denne virksomheten. Amy Robach, en programleder hos ABC, hadde allerede i 2015 jobbet grundig med saken og var klar til å presentere den for seerne, men ABC ville ikke sende programmet. Robach sa at hun hadde alt: dokumenter, vitneutsagn, alt om Bill Clintons involvering i saken, rett og slett alt. Men mediene ønsket ikke å presentere historien.
Les også: Kronprinsesse Mette-Marits forklaring om kontakten med Epstein holder ikke
Når man ser på hvordan mediene har rapportert om Epstein-saken etter at Epstein ble arrestert i 2019 og fram til i dag, da kommer man fort til den konklusjon at mediene heller ikke i fortsettelsen ønsker å bidra til oppmerksomhet om saken. Det de rapporterer, er bare et absolutt minimum, og de stiller ikke ett eneste kritisk spørsmål om Epsteins venner Clinton og Gates eller alle de andre. Den eneste som nå og da nevnes, er prins Andrew, men det er vel kanskje bare fordi han oppførte seg så fryktelig dumt da han ble stilt spørsmål om temaet i et BBC-intervju.
Les også: Gjeldsbrev avslører: Terje Rød-Larsen skyldte Jeffrey Epstein 130.000 dollar
Straffesaken mot Maxwell
At saken mot Maxwell ikke ville bringe noe nytt, var allerede klart da tiltalepunktene ble offentliggjort. Alt var formulert på en slik måte at man ikke kunne forvente kritiske spørsmål om Epsteins kunder, som jentene, som Maxwell hadde rekruttert for Epstein, ble gjort tilgjengelig for.
Og slik gikk det også: Rettsvesenet i USA stilte ingen spørsmål. Maxwell ble kjent skyldig, som et forholdsvis ubetydelig «offer», mens bakmennene gikk fri. Straffeutmålingen vil snart bli forkynt, og jeg er svært spent på den, for det er jo enda et uavklart spørsmål: Hvorfor tilbød ikke Maxwell seg å avgi en fullstendig forklaring for påtalemyndigheten i bytte mot en straffereduksjon? Var ikke påtalemyndigheten interessert i denne informasjonen i det hele tatt? Eller ble hun lovet at hun ville få en mild straff om hun bare holdt kjeft? Eller lot man henne forstå at også hun – om hun la ut om alt hun visste – ville komme til å henge seg i et papirlaken i sin fengselscelle?
Sannheten får vi kanskje aldri vite, men til tross for det – eller kanskje nettopp av den grunn – er jeg spent på straffeutmålingen.
Oversatt av Rune G. for Derimot.no.
