De voldelige opptøyene i Kasakhstan og det store spillet om Sentral-Asia

0

Regjeringa i Kasakhstan vedtok å fjerne energisubsidiene. Det førte til en dobling av prisene på drivstoff, men mens nordmenn reagerer på en femdobling av strømprisen gjennom å lage grupper på Facebook, ble prisøkninga i Kasakhstan den umiddelbare utløsende faktoren for voldelige opptøyer som allerede har krevd mange menneskeliv.

Rapportene fra Kasakhstan, og særlig fra Almaty, tyder på at opprøret var velorganisert og at det må ha vært forberedt i god tid. Det er blitt kalt et forsøk på «fargerevolusjon», men det har ikke fulgt den vanlige dreieboka for en slik bevegelse. En «fargerevolusjon» tar også utgangspunkt i misnøye, men bygges alltid opp gjennom fredelige protester til å begynne med. Den første delen av en «fargerevolusjon», som gjerne er organisert av NGOer som får støtte av CIA og andre vestlige etterretningsorganisasjoner, samt av stiftelser som Open Society Foundation, bruker den første perioden på å bygge sin merkevare, Roserevolusjonen, Oransjerevolusjonen, og så videre, og til å vinne internasjonal mediesympati. Deretter pleier de å gjennomføre provokasjoner som har til hensikt å utløse en voldelig overreaksjon fra myndighetene, for så å kunne erklære statsministeren eller presidenten for «månedens Hitler» og kreve internasjonal intervensjon.

Men i Kasakhstan hoppet man over hele forspillet og gikk rett på volden og provokasjonene.

Masseprotester som brøt ut tidligere i år i Mangistau-regionen på grensa til Turkmenistan og Usbekistan ble gjenopptatt med fornyet kraft i Kasakhstan onsdag. Den umiddelbare årsaken var en 100% økning i prisene på drivstoff – fra 60 til 120 tenge per liter. Uroen spredte seg til andre naboregioner. Dessuten krevde demonstrantene at republikkens første president, Nursultan Nazarbajev, som offisielt er tildelt statusen Elbasy – nasjonens leder – skulle trekke seg fra sin posisjon.

Midt på dagen onsdag brøt demonstranter seg inn i rådhuset i Almaty, eplenes by, den sørlige hovedstaden, der biler brant hele natta og Rosgvardiya brukte tåregass. Rådhuset ble satt i brann. Seinere kom det meldinger om brannstiftelse også mot den lokale påtalemyndighetens kontorbygning og stormingen av presidentboligen. Hundrevis av mennesker søkte til byens sykehus for medisinsk hjelp. TASS meldte, med informasjon fra lokale helsemyndigheter, at det var mer enn hundre politimenn blant ofrene.

Presidenten avsatte regjeringa

President Kassym-Jomart Tokajev har erklært unntakstilstand og portforbud i Nur-Sultan, Almaty, og Mangistau fram til 19. januar, og han har avsatt regjeringa. Prisøkninga på drivstoff er også annullert.

Tokajev, som har vært svært opptatt av å normalisere politikken i landet fra Nazarbajevs totalitære ledelse, sa at han ønsker dialog, men at han samtidig vil slå ned på det han kalte kriminelle elementer som er vel forberedt og finansiert utenfra.

Russland har lovet Kasakhstan ikke-militær støtte skriver Interfax. I Kreml tror man at myndighetene i Kasakhstan vil klare å håndtere disse problemene sjøl.

En forsøksvis analyse

Alexander Mercouris gjør i denne videoen en forsøk på å analysere begivenhetene i Kasakhstan, så langt han kjenner dem per i dag:

Mulig intern strid, men opplagt utenlandsk støtte

Kasakhstan spiller en nøkkelrolle i Sentral-Asia, både som regionens største og rikeste land, men også som bindeleddet mellom Russland og Kina i øst-vest-aksen, og kanskje mellom Russland og Afghanistan oh Iran i nord-sør aksen. Da USA tapte i Afghanistan var det nokså opplagt at USA ikke har tenkt å gi seg med dette, men sannsynligvis går over til ulike former for hybridkrig.

I Hviterussland snakker mediene om at etterretningsorganisasjoner i Polen, Baltikum og Ukraina står bak. Det er foreløpig ikke dokumentert, og det kan være svært farget av Hviterusslands egen situasjon. At Ukraina skulle ønske å destabilisere Russlands sørflanke, er derimot ganske opplagt.

Dette handler om Det store spillet om Sentral-Asia, men nøyaktig hvilke spillere som deltar, vil det kreve noe tid å finne ut av.

Følg med på steigan.no.

Forrige artikkelTony Blair ble utnevnt til ridder – mot kraftige protester
Neste artikkelDe voldelige opptøyene i Kasakhstan fortsetter og landet er i alvorlig krise
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).