oss 100 kroner!
Det ble fortsatt meldt om skyting i Kasakhstans største by, Almaty, 7. januar 2022.
Skyting ble hørt igjen i byen tidlig på morgenen fredag, men barrikadene er demontert og det er ingen politifolk eller demonstranter i gatene, sa en Sputnik-korrespondent. Lokalavisen Vlast rapporterte om skudd og eksplosjoner i Almaty, Kasakhstans største by og tidligere hovedstad, som har opplevd flere dager med voldelige opptøyer. Skytinga ble rapportert i området ved Republikkplassen, et stort offentlig område i sentrum som har vært stedet for flere hendelser med opprørere og politi. Politiet skal ha brukt en høyttaler for å kreve folk forlate gatene, og alle innbyggerne mottok tekstmeldinger på telefonene sine som minnet dem om portforbudet, ifølge Mir-24.
Den kaskhstanske hæren har advart om at den vil rydde Republikkplassen.
Den russiske nyhetskanalen Sputnik har opprettet ei temaside om krisa i Kasakhstan, der man kan holde seg oppdagert om begivenhetene: Protests in Kazakhstan.
For å få bukt med de væpnede opptøyene har President Kassym-Jomart Tokajev bedt om hjelp fra Collective Security Treaty Organisation (CSTO), og de sender sikkerhetsstyrker, deriblant en russisk avdeling.
Politiet i Kasakhstan melder at minst 750 av deres folk er blitt skadet under protestene, 18 er drept, hvorav to av dem halshogd.
Steppebrann: Kasakhstans fargerevolusjon
I en foreløpig analyse av situasjonen i Kasakhstan trekker Pepe Escobar paralleller mellom Maidan i Ukraina og det som skjer i Kasakhstan. Men samtidig peker han på at situasjonen er kompleks og sammensatt.
For omverdenen er det vanskelig å forstå hvorfor en stor energieksporterende makt som Kasakhstan trenger å øke gassprisene for sin egen befolkning.
Årsaken er – hva ellers – uhemmet nyliberalisme og de velkjente frie markedsspekulasjonene. Siden 2019 er flytende gass omsatt elektronisk i Kasakhstan. Så å holde pristaket – en tiår lang skikk – ble snart umulig, ettersom produsentene stadig sto overfor å selge produktet sitt under kostpris mens forbruket skjøt i været.
Alle i Kasakhstan ventet en prisøkning, like mye som alle i Kasakhstan bruker flytende gass, spesielt i sine ombygde biler. Og alle i Kasakhstan har en bil, som jeg bedrøvelig ble fortalt, under mitt siste besøk i Almaty, sent i 2019, da jeg forgjeves prøvde å finne en taxi til sentrum.
Det er ganske talende at protestene startet i byen Zhanaozen, midt i olje/gass-knutepunktet i Mangystau. Og det er også talende at urosentralen umiddelbart forflyttet seg til bilavhengige Almaty, nasjonens virkelige forretningsknutepunkt, og ikke den isolerte, statlige infrastrukturtunge hovedstaden midt på steppene.
Det er internasjonale bakmenn, men også konflikter mellom klaner og reelt raseri blant folk
Det er helt opplagt at det er velorganiserte krefter som står bak de voldelige opptøyene, og at dette har med hybridkrig og stormaktsrivalisering å gjøre. USA og Ukraina ønsker å gi Russland nye problemer å stri med på sin sørlige flanke, som en del av den militære oppbygginga til krig.
Dette er ikke noen konspirasjonsteori, det er offisiell amerikansk politikk, uttrykt i en stridsplan som ble lagt fram i USAs militære «tenketank» RAND Corporation i rapporten Extending Russia – Competing from Advantageous Ground som ble publisert i 2019. Hele rapporten kan lastes ned her. RAND legger ikke akkurat fingrene i mellom.
Kapittel fire sier det i klartekst allerede i overskriftene. Se bare her:
Geopolitical Measures 1: Provide Lethal Aid to Ukraine 2: Increase Support to the Syrian Rebels 3: Promote Regime Change in Belarus 4: Exploit Tensions in the South Caucasus 5: Reduce Russian Influence in Central Asia 6: Challenge Russian Presence in Moldova
Dette ble altså skrevet i 2019 og som leserne vet lenge før både «opprøret» i Hviterussland og krigen mellom Aserbajdsjan og Armenia. Så planene fantes allerede da.
Sluttkapittelet i RANDs rapport begynner slik:
Implikasjoner og anbefalinger for hæren
Til slutt bør oppgaven med å «strekke» Russland ikke først og fremst falle inn under den amerikanske hæren eller til og med de amerikanske væpnede styrkene. Faktisk faller de mest lovende måtene å strekke Russland på – med størst nytte, lavest risiko og størst sannsynlighet for suksess – sannsynligvis innen det økonomiske og informasjonsmessige området i det militære området.
I klartekst betyr det at sanksjonene, mediepropagandaen, politikernes uttalelser osv. er en del av denne hybridkrigen, og at RAND ser på disse metodene som de mest fordelaktige akkurat nå. Man behøver ikke ta våre ord for dette – les rapporten, alt står der, og mere til.
Og nå er vi altså kommet til punkt 5: Redusere Russlands innflytelse i Sentral-Asia.
CIA-fronten National Endowment for Democracy finansierer rundt 20 ‘svilsamfunns’-regimeskifteprogrammer i Kasakhstan med rundt 50.000 dollar per år hver. De involverte organisasjonene ser for tiden ut til å være mest stille, men er et sikkert tegn på at USA spiller en rolle bak kulissene. Den 16. desember 2021 ble detaljer om kommende demonstrasjoner kunngjort av den amerikanske ambassaden i Kasakhstan.
Hvilken rolle spiller konflikten mellom klanene og mellom «Biblioteket» og «Huset»?
Sjøl om det ligger regimeskiftekampanje i lufta, skriver Pepe Escobar helt riktig:
Dette spilte ikke ut som et klassisk regimeskiftescenario – i hvert fall i utgangspunktet. Konfigurasjonen var en flytende, amorf tilstand av kaos, ettersom de – skjøre – kasakhiske maktinstitusjonene rett og slett ikke var i stand til å forstå den bredere sosiale lidelsen. En kompetent politisk opposisjon er ikke-eksisterende: det er ingen politisk utveksling. Sivilsamfunnet har ingen kanaler for å uttrykke seg.
Så ja: det er et opprør på gang – for å sitere amerikansk rhythm’n blues. Og alle er tapere. Det som fortsatt ikke er helt klart er hvilke motstridende klaner som brenner for protestene – og hva som er agendaen deres i tilfelle de skulle ha et skudd mot makten. Tross alt kan ingen «spontane» protester dukke opp samtidig over hele denne enorme nasjonen nesten over natten.
Da steigan.no besøkte Kasakhstan møtte vi den såkalte «opposisjonen» i Kasakhstan, og det var lamme greier: Hans majestets lojale opposisjon. Vi valgte å møte Folkepartiet, som er det det tidligere Kommunistpartiet kaller seg nå, og ADAL, som er næringslivspartiet. Og begge var knapt nok majestetens opposisjon. På direkte oppfordring fra oss kunne de ikke komme på noen kritikk av presidenten eller regjeringa.
Det betyr at det heller ikke finnes kanaler der en legal opposisjon kan kommunisere med regjeringa. Det inviterer til eksplosjoner.
I Kasakhstan snakkes det om motsetninga mellom «biblioteket» og «huset», mellom Tokajev og Nasarbajev: Er det «biblioteket» eller «huset» som har bestemt det?
Nasarbajev overlot presidentmakta til Kassym-Jomart Tokajev i mars 2019, og det kan jo være første skritt på en demokratiseringsvei. Men gamle vaner er vonde å vende. Den opposisjonelle German Kim sier at kasakhstanerne snakker om to sentra, nemlig «huset» og «biblioteket». Tokajev sitter i presidentalasset, Ok orda, som kalles «Det hvite hus», og bestemmer så godt han kan.
Nasarbajev på sin side, har hovedkvarteret sitt i et bibliotek der han fortsette å sende ut direktiver i egenskap av Nasjonens leder, eller Elbasy på kasakhisk. Han spiller rollen som landsfader med rett og mulighet til å trekke i de tråder han måtte ønske. Og hans vedtak kommer altså «fra biblioteket». Og «huset» og «biblioteket» er ikke alltid enige.
Unge folk vi traff, sa at de håper at «huset» skal ta helt over. Men den gamle garden og de som prioriterer sikkerhet framfor «nye koster» vil helst at Nasarbajev fortsetter å styre.
Vi har også publisert hele samtalen med den opposisjonelle analytikeren German Kim:
A portrait of a Kazakh dissident
Det er en lang tekst, men den inneholder noen nøkler til de konfliktene vi ser i dag, blant annet konfliktene mellom klanene:
So now, answering your question, Pål, what do we have? We have several financial-industrial complexes or groups, conglomerates or chaebola, as they are called in Korea. They are the FPGs .. Финансово-промышленные группы: The Finance-Industrial Complex. We have five, six, seven of them, lead by oligarchs. We have several oligarchs. We have also this Forbes’ list .. the fifty richest .. they are flocking creatures. And so you have this game going on between FPGs and politicians who want to be supported by the FPGs. This is the root of corruption at the high level, not the everyday level, but at the topmost level. All the FPGs should in principle support the president (i.e. the law), but in fact they do not. Some FPGs are critical, not openly, but critically minded toward the policies of the country.
And today, people are (mistakenly) talking only about two great powers in the country. The first is: The «Library» and the First President’s clan, you know, the richest are his daughters, his son-in-law, his nephews and so on and on. Actually, the tribe is quite small. The tribe is small, but the clan is very powerful. And rich, very rich. They also control the important spheres, the key spheres, the police, the army, the mass media and so on: Stop the recording! (laughs) .. Too much for the foreigners! No, please continue, it’s a joke, the video also keeps recording (laughs). The other great power is perceived to be the elected president, Mr. Tokayev.
But in actual fact, there are no conflicts or discrepancies between the Library and the Palace, between the First president and the Elected president. The actual negotiation of power and capital, and therefore also the direction of the country in the future, takes place between the government, or state, and the FPGs, in a very intricate game .. a three-dimensional vector conglomerate game. We have, just as you correctly called it, Pål, a tricky political triangle for the negotiation of power. Still, the first president (Nursultan Nazarbayev) is retaining control. But the transition period has begun.
