Danske styrker kastes ut av Mali, hva skjer med de norske?

0
Fra demonstrasjonen i Bamako, Mali, 10. juli 2020. Foto: Africabews

Danmark kunngjorde torsdag 27, januar 2022 at de vil begynne å trekke sine tropper ut av Mali etter at det vestafrikanske landets regjerende junta insisterte på en umiddelbar tilbaketrekning. Danskene blir regelrett kastet ut altså.

Avgjørelsen kommer midt i spenningen mellom Mali og dets internasjonale partnere, inkludert regionale organer og EU som har sanksjonert Mali etter at juntaen ikke klarte å organisere valg etter to militærkupp.

Spenningen har også eskalert over påstander om at overgangsmyndighetene har utplassert private militærkontraktører fra den Russland-støttede Wagner-gruppa til Mali, som noen EU-land har sagt var uforenlig med deres oppdrag.

Avisa Berlingske skrev noen få dager tidligere:

Danske soldater er havnet i paradoksal situation i Mali.

For få dage siden ankom danske jægersoldater, et hold kirurger og andet personale fra Forsvaret til det vestafrikanske land. Her skal de op til 105 udsendte hjælpe styret med at træne soldater til at bekæmpe terrorgrupper i området.

Men en uge efter ankomsten ønsker Danmark at indføre sanktioner mod medlemmer af det samme militære overgangsstyre, som de danske soldater er udsendt for at hjælpe.

Danmarks tilbaketrekning, som kommer etter at Sverige tidligere denne måneden bekreftet at de ville forlate Mali i mars, er en hodepine for Frankrike, som hadde satset så mye på å «europeisere» sin intervensjon i Sahel-regionen, der Paris har tusenvis av soldater utplassert.

Den franske utenriksministeren Jean-Yves Le Drian omtalte juntaen som «uansvarlig» for dens utvisning av den danske kontingenten og advarte om et «enstemmig, fast, bestemt» svar fra Malis internasjonale partnere.

Han kalte regimet «illegitimt» og «maktsykt», og sa at «vi må trekke konsekvensene» av dets handlinger, uten å gå nærmere inn på det.

Sterke protester i Mali mot Frankrikes rolle i landet

Det har vært mange store demonstrasjoner i den tidligere franske kolonien Mali etter at Economic Community of West Africa States (ECOWAS) vedtok sanksjoner mot landet for å ramme militærjuntaen.

I hovedstaden Bamako, i Timbuktu og andre byer tok folkemassene til gatene sist helg, skriver France24. Demonstrasjonene kom delvis på oppfordring fra juntaen, men det er liten tvil om at raseriet i Mali er ekte og at det går djupt i befolkninga.

Les: Mali leaders join thousands at anti-sanctions rally

Overgangsregjeringa i Bamako har sagt at den ønsker å revurdere forsvarsavtalen med Frankrike fra 2013.

Forsvarsavtalen mellom Frankrike og Mali ble undertegnet i mars 2013 etter lanseringa av den franske militæroperasjonen i Mali 11. januar 2013. For nesten et tiår siden, da Nord-Mali falt til lokale opprørs- og jihadistgrupper, ba maliske myndigheter offisielt om en fransk militær intervensjon da opprørere rykket frem mot hovedstaden Bamako.

Frankrike etterkom dette ønsket og satte ut rundt 4000 soldater under Operasjon Serval.

Et år senere ble det militære oppdraget utvidet til å dekke anti-opprørsoperasjoner i Mali og den breiere Sahel-regionen under Operasjon Barkhane.

Malis statsminister anklager Frankrike for å trene terrorister

Frankrike står bak forberedelsene til terrorgrupper som opererer i Mali , Bamako har bevis for det, sa statsminister for overgangsregjeringa i Mali Shogel Kokalla Maiga i et intervju med RIA Novosti.

«De terroristene som er til stede i Mali kom fra Libya. Og hvem ødela staten Libya ? Det samme Frankrike med allierte. Da den maliske staten samarbeidet med Frankrike om intervensjonen i Mali for å bekjempe terrorisme, ba vi om hjelp med etterretning og luftstøtte. Ingen snakket om å sende militære på bakken. Frankrike respekterte denne traktaten i Kona, Gao, Timbuktu. Da de nærmet seg Kidal, forbød de det maliske militæret å gå inn der, sa han.

Ifølge statsministeren opprettet franske tropper en enklave i Kidal og overleverte den til en bevegelse dannet av representanter for Ansar al-Din, som samarbeider med Al-Qaida og er anerkjent som en internasjonal terrororganisasjon.

«Mali har ikke tilgang til Kidal, det er en enklave kontrollert av Frankrike. De har væpnede grupper trent av franske offiserer. Og vi har bevis på dette. Vi har uttrykket at hvis du leter etter en nål på rommet ditt, men hvis den som er er med på letinga etter denne nåla står på den, da vil du aldri finne den. Og dette er en situasjon som vi for tida har i Mali og som vi ikke forstår og ikke vil tåle,» understreket han.

Hva med Norge

Espen Barth Eide var en av dem som ivret for å sende norske soldater til Mali. Men siuasjonen for dem kommer til å bli uholdbar nå.

Uten særlig debatt vedtok Stortinget å ja til å sende norske soldater til den franskdominerte Takuba-styrken i Mali, skrev NRK. Norge har hatt soldater i Mali i mange år, men i januar 2020 sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen at det ikke var flertall i Stortinget for å sende nye styrker.

Siden da har både Sverige og Danmark sagt ja til å sende soldater til Mali, og nå sier altså også Norge ja, uten at det er særlig klart hvorfor vi skulle gjøre det. Og nå trekks altså de svenske og danske styrkene ut.

Ap har naturligvis støttet Høyre i denne saka. Den norske styrken er symbolsk. Det skal visstnok dreie seg om seks til åtte soldater. Men for Frankrike er dette viktig. Det betyr at de kan føye enda et flagg til «koalisjonen» sin og vise til at «verdenssamfunnet» står på deres side.

Nå forsvinner vel det flagget også?

Les mer om Mali på steigan.no her.

Forrige artikkelMøtet med Taliban i Oslo sett fra India
Neste artikkelCDC: Naturlig immunitet seks ganger sterkere beskyttelse enn vaksinene under «deltabølgen»