oss 100 kroner!
Siden Norge har formannskapet i Sikkerhetsrådet blir møtet mellom Taliban og norske representanter i Oslo kommentert internasjonalt. Den indiske kommentatoren M. K. Bhadrakumar ser på det Oslo-møtet som et vestlig initiativ for å hindre at Taliban blir for nært knyttet til Kina og Russland. I en artikkel der han både siterer Egeland og Huitfeldt, gjør han følgende oppsummering:
Hva er det store bildet her? På sitt mest åpenbare nivå har Washington en fornyet følelse av at det haster med Afghanistan på bakgrunn av rivaliseringa med Russland og Kina. Det at Russland og Kina opptatthet er opptatt med henholdsvis Ukraina og vinter-OL har kommet til nytte for å planlegge arrangementet i Oslo.
Faktisk gir den nylige forverringa i forholdet mellom Pakistan og Afghanistan en mulighet for Vesten til å engasjere Taliban i en setting fri for pakistansk innblanding. Endelig er det lagd et dialogformat som går helt utenom de regionale statene.
Men da bør bare de regionale statene skylde seg sjøl. De har hatt frie hender til å påvirke Taliban-regjeringa, men de fortsatte å fomle og manglet et enhetlig mål. Enkelt sagt har vestmaktene okkupert et vakuum heller enn å fortrenge de regionale statene.
Dette vil få konsekvenser. Det er klart at USA ikke vil at Taliban skal svinge til Moskva eller Beijing. For det formålet vil de etablere en effektiv tilstedeværelse i Afghanistan gjennom de vestlige NGOene, humanitære hjelpegrupper og internasjonale byråer.
Ved å gradvis redusere presset på Taliban i tida fremover, håper Washington å styrke sin posisjon. Washington får nå frie hender til å bruke politiske, økonomiske og internasjonale instrumenter med sikte på bare å holde Taliban-regjeringa i gang. Det er ikke i USAs interesser om noen av de regionale statene dominerer Afghanistan.
Sagt på en annen måte, vil den økonomiske og humanitære bistanden til Afghanistan bli brukt som instrument på en slik måte at Taliban-regjeringa kan forbli ved makta uten å måtte lene seg mot naboene. Selvfølgelig ønsket Taliban alltid å normalisere forholdet til USA og vil være håndterbare.
En slik strategi vil faktisk gjøre det enda vanskeligere for nabolandene å bestemme hva de skal gjøre. Det rimeligste for nabolandene ville vært å komme fram til ei koordinert tilnærming for å anerkjenne Taliban. Pakistan prøvde hardt å seire over Russland og Iran. Men, som Oslo-konklavet viser, er det et problem i dag.
