oss 100 kroner!
Hva er 17 milliarder kroner brukt til i Syria?
Av Eva Thomassen.
De norske aktørene
Riksrevisjonen opplyser at de skal granske hva 15 milliarder kroner er brukt til i Syria for perioden 2011- 2020. Inkl. 2021 har Norge brukt 17 milliarder bistandskroner til terrorfinansiering og til opprettholdelse av terrorgruppene. Nå senest i 2021 ved å gi 1,2, milliarder kroner til Idlib, det største området med terrorister i hele verden…
Norge har bidratt med over 17 milliarder kroner i løpet av de ti årene som krigen har vart. Vi er dermed blant de landene som bidrar mest til det humanitære arbeidet i Syria og nabolandene. Det er den største humanitære innsatsen Norge noen gang har gjennomført.
Riksrevisjonen
Riksrevisjonen er Stortingets revisjons- og kontrollorgan. Riksrevisjonen har som sin overordnede oppgave å føre kontroll med at statens midler brukes og forvaltes på en økonomisk forsvarlig måte og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.
Hvem er riksrevisor Karl- Erik Schøtt- Pedersen?
Karl Erik Schøtt-Pedersen ble nylig tilsatt som ny riksrevisor. Han har hatt en rekke sentrale roller i Arbeiderpartiet.
Humanitær bistand
Hva er humanitær bistand?
Den norske modellen for humanitær bistand har gjort Norge til en handlekraftig, fleksibel og respektert partner i det internasjonale humanitære systemet. Solidaritets- og nestekjærlighets-tradisjonen er fremdeles sterkt forankret i den norske befolkningen. Det er stor oppslutning om de humanitære organisasjonene.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-40-2008-2009-/id563842/?ch=5
De humanitære prinsippene
Humanitet :Menneskers liv, helse og verdighet skal beskyttes i tråd med grunnleggende menneskerettigheter og behov .
Upartiskhet :Humanitær hjelp skal gis upartisk, uten diskriminering på grunnlag av nasjonalitet, kjønn, etnisk tilhørighet, religion eller politisk oppfatning .
Nøytralitet :Humanitær hjelp skal gis uten å ta parti
i konflikter eller uoverensstemmelser av politisk, etnisk, religiøs eller ideologisk art .
Uavhengighet
Humanitære aktører skal opptre uavhengig av myndigheters politikk og handlinger .
https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/ud/dokumenter/hum/hum_strategi_ny.pdf
Bistandsorganisasjon Non Governmental Organization (NGO)
Bistandsorganisasjonene skal etterleve overnevnte humanitære prinsipper. I hvert fall har de nedfelt det i arbeidsinstruksen og de etiske retningslinjene.
«De fem store»
De fem største norske bistandsorganisasjonene er Flyktninghjelpen, Norsk Folkehjelp, Redd Barna, Røde Kors, Kirkens nødhjelp.
I Syria opererer også NORWAC, Leger Uten Grenser og CARE. Alle disse får tilskudd fra Norge til å operere i Syria.
Norsk bistand til Syria
Ingen av overnevnte standarder nedfelt av regjeringen og av bistandsorganisasjonene selv følges av den norske regjeringen eller av de norske bistandsorganisasjonene i Syria.. Ikke er de «non governmental», ikke er de nøytrale, Ikke er de uavhengige, ikke er de humanitære og ikke er upartiske. De mottar 17 milliarder kroner fra norske skattebetalere og de gjør som den norske regjeringen krever de skal bruke pengene til i Syria.
Ingen av overnevnte bistandsorganisasjoner har tillatelse fra syriske myndigheter til å oppholde seg i landet, bortsett fra Røde Kors som samarbeider med Syrias Røde Halvmåne gjennom Røde Korsbevegelsen i Genève. Flyktningenhjelpen har siden 2015 hatt mulighet til å arbeide ut fra Damaskus.
Ingen av de norske NGOene samarbeider med syriske myndigheter og ingen av de 17 milliarder norske bistandskronene går til offentlig sektor. Selv ikke når det gjelder nødhjelp, utdanning eller helse. Norge gir ikke bistand til Syria fordi Syria er et fattig land. Norge gir bistand til krigen mot sittende regjering. På godt norsk: Krigen handler om å kvitte seg med Assad-regimet. Derfor samarbeider ikke norske bistandsorganisasjoner med syriske myndigheter. Selv ikke om over 90% av den syriske befolkningen har flyktet til eller bor i regjeringskontrollerte områder. Flyktet fra områder kontrollert av terrorgrupper. Dit 17 milliarder kroner går. Med andre ord bistanden er ikke tiltenkt den syriske sivilbefolkningen.
Norads tilskuddsportal
Som man ser, av de 161 prosjektene Norge har gitt tilskudd/bistand til i Syria i perioden 2011- 2020, har ingen gått til offentlig sektor. Spørsmålet blir da hvordan i all verden skal Riksrevisjonen finne ut hva pengene har tatt vegen når ingenting er offentlig registrert og hvor heller ikke bistandsorganisasjonene har egne ansatte i Syria? Det er for farlig. Verdt å gjøre oppmerksom på at det er kun farlig i områdene kontrollert av terrorgrupper. I de regjeringskontrollerte områdene som jeg har besøkt fem ganger siden 2015 og der over 90% av befolkningen bor er det trygt.
Totalt 2011-2020
Portalen gir offisiell statistikk over forbruk av norske bistandspenger, fordelt geografisk og på sektorer og partnere. Den gir også resultatinformasjon gjennom vurderinger av fremdrift og resultater av bistandsprosjekter, resultathistorier og tematiske rapporter. https://resultater.norad.no/geografi/midtoesten/syria?show=bistand
I nabolandene til Syria derimot samarbeider Norge med landets myndigheter om syriske flyktninger. Det gjelder Irak, Libanon, Tyrkia og Jordan.
Lokale partnerne
De lokale partnerne har adaptert de fine ordene om hvordan en bistandsorganisasjon omtaler seg selv. Her et par av de norske lokale partnerne som jeg skal komme tilbake til senere.
Mer penger til terrorfinansiering i Syria for 2021
Regjeringen skriver
I en konfliktsituasjon har alle sivile krav på nødhjelp og beskyttelse. Et viktig poeng for Norge er at den humanitære støtten ikke blir politisert.
Over 13 millioner mennesker er avhengige av humanitær bistand. 12 millioner har flyktet fra hjemmene sine
Det internasjonale samfunn har et viktig ansvar for at livreddende humanitær bistand når fram til den sårbare befolkningen i Nordvest-Syria, hvor 3,4 millioner mennesker trenger humanitær hjelp. Av disse er 2,7 millioner internt fordrevne.
Et viktig poeng for Norge er at den humanitære støtten ikke blir politisert.
Søreide skriver at 13 millioner mennesker er avhengig av bistand, men det er terroristene og familiene deres i Idlib hun er opptatt av. «Den sårbare befolkningen i Nordvest-Syria». Vi må gjøre oppmerksom på at i Idlib befinner det seg terrorister som har takket nei til å ta imot amnesti i områder den syriske hæren har befridd. Samt flere titallstusen utenlandske terrorister fra hele verden. Disse får støtte fra Tyrkia. Familiene deres også. Sivilbefolkningen i Idlib er hindret av terrorgrupper til å forlate områdene gjennom humanitære korridorer som den syriske hæren og Russland har etablert. De blir skutt på om de forsøker å flykte.
Resten av de 13 millionene bor i regjeringskontrollerte områder og skal ikke få bistand fra Norge, ikke fra andre vestlige land heller. De skal pines ihjel av sanksjoner og av den amerikanske okkupasjonen av 27% av den nordøstlige delen av landet.
Så viktig var det for Søreide å sikre fortsatt bistand til terrorgruppene og familiene deres i Idlib at Norge som sitter i Sikkerhetsrådet i FN var pennefører sammen med Irland, for at bistand fortsatt skulle komme inn i Idlib fra Tyrkia. Som vi registerer pågår det kamper i Idlib mellom russiske og syriske styrker mot tyrkiskstøttede terrorgrupper. Disse må ha bistand og den kommer utenfra. Kanalisert gjennom lokale partnere.
Rundt 1000 lastebiler med humanitær bistand krysser månedlig grensa fra Tyrkia til nordvest-Syria over grensepasseringen Bab al-Hawa opplyser UD. 1000 lastebiler til Idlib.
https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/humanitart-arbeid/hum_syria/id2875212/
Hvem leder norske bistandsorganisasjoner?
I artikkelen «Når statssekretærer blir generalsekretærer – bistandsorganisasjonene som statens forlengede armer», ser vi at så og si alle som bekler sjefjobbene i norske bistandsorganisasjoner har tidligere jobbet i statsapparatet. Enten som statsminister, Jan Egeland i en rekke posisjoner, som statssekretærer eller i andre posisjoner i departementene. For å jobbe med norske politikk må man nesten være enig i norsk politikk. Når man jobber med norsk utenrikspolitikk må man nesten være enig i norsk utenrikspolitikk. Når man tar imot penger til krigen mot Syria fra UD så tar man imot ordre om å bruke dem i tråd med norsk utenrikspolitikk i Syria. Altså, man støtter krigen. Og, siden bistandsorganisasjonene er avhengig av tilskudd fra staten og siden de som jobber som ledere for bistandsorganisasjonene støtter norsk utenrikspolitikk, kan man kanskje ikke forvente annet enn at de støtter krigen mot det syriske folket? De bare kaller det noe annet. De kaller det «fredelig opprør mot en diktator som dreper egen befolkning»- Alternativt «revolusjon», kamp for «demokrati og menneskerettigheter». «Sivilbefolkningen trenger bistand». «De sårbare trenger humanitær hjelp» . Og, merk, Det er alltid flere «sårbare» i områder som er kontrollert av terrorgrupper enn det i virkeligheten er. Hvorfor? Fordi da kommer det mer «bistand» til de «sårbare». Vesten vet at Assad ikke kan protestere mot antall som bor i disse områdene, da «dreper han egen befolkning». Men, hvor får Vesten tallene fra? Fra Al-Qaidas tellekorps.
Stortingsmelding 15 (2008/2009) om norsk utenrikspolitikk
Påvirkningsagenter
Interesser, ansvar og muligheter
Interesser, ansvar og muligheter — Hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk
Frivillige organisasjoner setter den globale politiske dagsorden
Mens man tidligere skilte mellom frivillige bistandsorganisasjoner og politiske organisasjoner som Amnesty International og Nei til Atomvåpen, er nå det store flertallet av frivillige organisasjoner politiske operatører og påvirkningsagenter i tillegg til å være operasjonelle bistandsaktører. Innsamlede midler anvendes i tett samarbeid med media og internasjonale mediepersonligheter for å maksimere synlighet og politisk innflytelse. Samtidig samarbeider de stadig tettere og oftere med myndighetsaktører og næringslivet. Globaliseringen, med tilhørende medie- og kommunikasjonsrevolusjon, har ført til en betraktelig økning i disse aktørenes evne til nettverksbygging og politisk påvirkningsarbeid på tvers av grenser og aktører.
Symbiosen
Siden bistandsorganisasjonene har gjort seg avhengig av statlige tilskudd og regjeringen er avhengig av å støtte amerikanske kriger utfyller disse hverandre. Bistandsorganisasjonene får penger, staten får nyttig informasjon fra dem som er på «bakken». Som i Syria. For å fortsette eller holde gående en krig er man avhengig av at noen forteller landene som fører krig hva som foregår på «bakken». I Syria hvor bistandsorganisasjonene ikke har egne ansatte, hvilket IKKE er tilfeldig, blir det de lokale partnerne som skal fortelle hva som foregår på «bakken». Siden de lokale partnerne er terrorister eller tilhører terrornettverk er det disse som forteller hva som foregår på «bakken». «På bakken» dreper Assad egen befolkning, beskjeden gis via bistandsorganisasjonene som bringer dem til regjerningen som kan fortsette å sende «bistand»-
Mediene
Mediene bringer dette ut til folket som stoler på både bistandsorganisasjonene og dem «på bakken». Ikke glem
Den norske modellen for humanitær bistand har gjort Norge til en handlekraftig, fleksibel og respektert partner i det internasjonale humanitære systemet. Solidaritets- og nestekjærlighets-tradisjonen er fremdeles sterkt forankret i den norske befolkningen. Det er stor oppslutning om de humanitære organisasjonene.
Dette er deler av bakteppet når Riksrevisjonen skal granske hvor 17 milliarder bistandskroner har tatt vegen i Syria.
Vi vet ikke om milliardene er gått til kjøp av våpen spesifikt, men vi vet heller ikke hva kontantene smuglet inn i Syria i dollar er brukt til siden dollar ikke kan brukes i Syria. De lokale partnerne vet det nok. De holder til på «bakken» i områdene bistanden har gått og der terrorgrupper kontrollerer alt, også bistanden.
Klarer Schøtt- Pedersen å være en riksrevisor som er kompromissløs når det kommer til å bevare Riksrevisjonens integritet? Her er det mange kjenninger som må granskes.
