Tallenes tale er klar: Vaksinering er utilstrekkelig

0

Av Eva Fjeldstad.

Eva 1
Eva Fjeldstad.

Sykehusinnleggelser kunne vært unngått ved bruk av omtrent bivirkningsfrie medikamenter. Å stenge ned samfunnet i stedet for å tilby gode, velprøvde medisiner, kvalifiserer i beste fall til grov uforstand.

Vi har hørt at vaksinene skulle gjøre oss trygge – og når vi ble vaksinerte, så kunne samfunnet åpne opp igjen. Vaksinene var trygge og effektive. 

Befolkningen ble vaksinert, men så viste det seg at vaksinene likevel ikke beskyttet godt nok. Mange blir syke og dør av covid – selv om de er vaksinerte. Folkehelseinstituttet vet ikke om vaksinen vil beskytte godt nok mot den nye mutasjonen. Igjen stenger samfunnet ned. Mange mister sitt levebrød og situasjonen er krevende for de fleste. 

Vi bruker vaksiner og sykehusinnleggelser som eneste behandling

Hele tiden har vi hørt at annen behandling ikke finnes. Bare vaksinen kan redde oss. Dette til tross for at leger over hele verden har behandlet covidsyke med velkjente medisiner som Ivermectin og Hydroxycloroquin både tidlig og seint i sykdomsforløpet – og hindret sykdom og død. Hver gang behandlingsalternativer har blitt etterspurt, har våre helsemyndigheter hevdet at det ikke finnes godkjent og effektiv behandling mot covid. De siste månedene har det imidlertid vært snakk om to nye legemidler som er i produksjon, men Nakstad opplyste i direktesendt webinarsending på onsdag 15.12 at også disse primært er tenkt til sykehusbehandling.

Er det slik i resten av verden? Hva sier tallene om antall døde og vaksinerte i andre land – og hva sier tallene om land som tidlig i sykdomsfasen benytter Ivermectin.

Alle tall er hentet fra VG.no, så du kan logge deg inn og hente dem selv (disse tallene er fra 17.12). Antall smittede pr.100.k innbyggere kan du også finne, men da det er avhengig av antall som testes, anser jeg det ikke som så viktig i denne sammenhengen.

Kommentarer:

India: Vi husker hvordan NRK rapporterte om døende mennesker i store mengder da Deltavarianten kom og vi ble fortalt om enorme dødstall i India? India begynte raskt å bruke Ivermectin, og nå har de 0,5 døde pr 100k selv med kun 38% vaksinasjonsgrad og ingen boosterdoser. «De rapporterer ikke fra den fattige landsbygda», hører jeg nå mange si. Nei, årsaken til at vi ikke hører mer fra India i norske medier, er fordi det nå er lave dødstall der.

Japan: Japan er et meget regulert samfunn som vi har tillit til raportene fra. Japan har 0 døde pr.100k. Der har de riktignok en høy vaksinasjonsgrad, men fordi de bruker Ivermectin, har sykdom og smitte forsvunnet og de har ikke hatt behov for en eneste ekstradose.

Storbritannia og alle EU- og EU-styrte land som kun har fokus på vaksinering – slik som Norge, Frankrike, Tyskland og andre, har stor vaksinasjonsgrad, men likevel en stigende sykdomstrend. Det burde fortelle oss i klartekst at denne vaksinestrategien er mislykket.

Gibralter finner jeg ikke på VG.no, men det er kjent at de har en vaksinasjonsgrad på 100%. Men likevel har de måttet stenge ned samfunnet på grunn av stort smittetrykk og overfylte sykehus.

Mexico og Peru er det interessant å se på. De har samme «dødsrate» som Norge og Danmark, men har vaksinasjonsgrad på 51 og 60 – og ingen boosterdoser. Men de bruk Ivermectin. At disse landene som er fattige og har meget dårlige sykehustilbud i forhold til i Norge og Danmark, har den samme dødsraten, burde også fortelle oss at bare vaksiner ikke er tingen.

Hva med Afrika? Sentral-Afrika er den delen av verden der det er lavest vaksinasjonsgrad. Men de bruker Ivermectin i behandlingen av syke. Jeg har ikke nevnt det enkelte land i tabellen over da situasjonen er meget lik i alle disse landene. Kartet under her er en analyse av opplysninger fra Johns Hopkins University som er «leverandør» av opplysninger til blant annet WHO.

Her ser vi også at de landene som har lavest vaksinasjonsgrad, men bruker Ivermektin, har langt lavere dødstall enn de landene som har høyere vaksinasjonsgrad og ikke bruker Ivermektin.

Dette er et identisk bilde med det du finner om du går inn på VG.no og ser på verdenskartene over vaksinasjonsgrad og deretter på dødstall.

Hva skal til før våre medier blir interesserte og våre myndigheter gir anbefalinger om å begynne å behandle smittede med kjente medikamenter lenge før folk blir så syke at de må legges inn på sykehus?

At ikke det blir sett til andre deler av verden og startet behandling tidlig, er ubegripelig. I beste fall kvalifiserer det til «grov uforstand» å stenge ned et samfunn når tallene viser at sykehusinnleggelser kan unngås ved bruk av velprøvde og omtrent bivirkningsfrie medikamenter.

Det finnes også annen og mer differensiert behandling:

Kardiolog Peter McCullough og American Assosiation of Phycisians and Surgeons har laget en behandlingsprotokoll du kan laste ned her.

Fra Front Line Covid-19 Critical Care Alliance kan du laste ned deres forebyggende- og behandlingsprotokoll.

Dr. Shankara Chetty fra Sør-Afrika har behandlet flere tusen pasienter og kan sees i intervju med Zoia Zakariasdotter i den svenske serien Modige Mennesker.

Han har en helt annen og virksom tilnærming, har ikke mistet en eneste pasient og meget få har blitt innlagt på sykehus.

Hurdal 19.12.21

Eva Fjeldstad

Sosionom, homeopat, ernæringsveileder og forfatter av bøkene «Takk for maten?» og «Takk for maten!»

Takk for maten? https://takkformaten.biz/om-boken/

Takk for maten! https://takkformaten.biz/om-boka-takk-for-maten/

Forrige artikkelGarantert ikke på Dagsrevyen: Fra protestbevegelsen i mange land
Neste artikkelHeimstaden selger eiendommer til tyske Allianz for 7,7 milliarder
Eva Fjeldstad
Eva Fjeldstad har arbeidet med fysiske og psykiske fordøyelsesrelaterte helseproblemer siden 2005. Hun startet da egen praksis etter tre år som generalsekretær for Norske Homeopaters Landsforbund. Eva har undervist terapeuter i testanalyser av forsinket matvareallergi og har forelest ved Tunsberg Medisinske Skole, Biopatutdanningen. Hun driver utstrakt kurs- og foredragsvirksomhet, og har også laget nettkurs om fordøyelsen. Det er tarmen og tarmbakteriene som har hovedfokus i arbeidet, noe begge bøkene hennes – «Takk for maten?» (2015) og «Takk for maten!» (2017) har som hovedtema. Eva er styreleder i pasientorganisasjonen Mat&Atferd. Hun er også sosionom, har lederutdanning fra BI, og hun hadde ulike lederstillinger i Kriminalomsorgen i over 20 år før hun begynte å studere medisin og utdannet seg til homeopat.