oss 100 kroner!
Åtte endringer, som alle er skjedd i 2021, viser at grunnleggende prinsipper om åpenhet, folkestyre og politisk kontroll presses stadig lenger utover sidelinjen. Utviklingen må reverseres, mener landets ledende jurister innenfor rettsvitenskap.
Dette heter det i en artikkel i Morgenbladet. Forfatterne er Benedikte M. Høgberg, professor i rettsvitenskap, UiO, Hans Petter Graver, professor i rettsvitenskap, UiO, Eirik Holmøyvik, professor i rettsvitenskap, UiB, Christoffer C. Eriksen, professor i rettsvitenskap, UiO, Anine Kierulf, førsteamanuensis i rettsvitenskap, UiO
De har så langt vært uenige om hvor nødvendige de nye, inngripende reguleringene har vært, men nå velger de å snakke med én stemme. De mener utviklingen må reverseres.
De åtte endringene, som alle er skjedd i 2021 er (sammendrag):
1. Manglende eller mangelfull lovbehandling i Stortinget
Da pandemien brøt ut, fravek man Grunnlovens krav til lovbehandling for en rekke inngripende reguleringer. Vi har vært uenige om hvor nødvendig det den gang var, men vi er enige om at det ikke er grunnlag for å videreføre manglende eller mangelfull lovbehandling i dag. Flere smitteverntiltak har fortsatt uklare eller manglende hjemler i lov.
2. Manglende høringer eller meget korte høringsfrister
En annen bekymring er mangelen på offentlige høringer. Høringer gjør at folk flest, herunder fagfolk, kan komme med innspill til regler før de blir til. Før pandemien var praksis at lovforslag ble sendt på høring med tre måneders frist. Under pandemien er det flere eksempler på at reguleringsforslag ikke sendes på høring. Et aktuelt eksempel er kommunenes adgang til å gjeninnføre koronasertifikat i disse dager. En rekke inngripende forslag har kun hatt 24 eller 48 timers høringsfrister.
3. Manglende behandling i statsråd for viktige saker
Flere av de beslutninger som Stortinget burde behandlet som lover, har ikke engang vært behandlet av regjeringen i statsråd, slik Grunnloven krever for «saker av viktighet». At nedstengningen 12. mars 2020 ikke ble tatt i statsråd, var en feil. Dette er påpekt av Koronakommisjonen og erkjent av tidligere statsminister Erna Solberg. Men at det i dag fortsatt treffes beslutninger som åpenbart er av stor betydning, uten statsrådsbehandling, er vanskelig å forstå.
4. Kravene til statsrådsforedragene er blitt mer uklare
Statsministerens kontor (SMK) har nylig endret sine interne retningslinjer slik at de krav som stilles til statsrådsforedragene, er mer uklare enn før. Dette gir Stortinget et svakere grunnlag for å føre kontroll med regjeringens beslutninger i statsråd, og det gir et dårligere innblikk i regjeringens arbeid for den som krever innsyn. Det svekker også muligheten for å holde noen ansvarlig for de beslutninger som regjeringen treffer.
5. Innsynsadgangen til Sivilombudet begrenset ved lov
Muligheten til å få innsyn i det staten driver med, har vært gjenstand for vesentlige svekkelser det siste året. I mai vedtok Stortinget ny lov om Sivilombudet. Den avskar ombudets innsyn i regjeringsnotater og dokumenter som tilhører disse notatene. Tradisjonelt har terskelen for å be om regjeringsnotater vært høy, og det er derfor særlig unntaket for «dokumenter som tilhører disse» som gir økt makt til embetsverket.
6. Praksis for hva ny regjering får innsyn i fra forrige regjering, er snevret inn
Etter regjeringsskiftet har deler av forvaltningen endret praksis med hensyn til hvilke interne forvaltningsdokumenter ny regjering gis tilgang til. Før var det sånn ved regjeringsskifter at regjeringsnotater eies av den enkelte statsråd, og at det i tillegg til disse bare er notater som utgjør en direkte korrespondanse mellom statsrådene og embetsverket vedrørende politikkutforming som kan unntas fra innsyn.
7. SMK har reist tvil om Stortingets rett til innsyn i forvaltningsdokumenter
SMK har også endret sine interne retningslinjer for Stortingets adgang til å kreve innsyn i forvaltningsdokumenter. Av Grunnloven paragraf 75 fremgår det uttrykkelig at Stortinget kan kreve innsyn i forvaltningsdokumenter. Nå skriver SMK plutselig at det er «uavklart» om Stortinget kan kreve slikt innsyn.
8. Pressens rett til innsyn uten opphold er utfordret
Også pressens og offentlighetens rett til innsyn er blitt begrenset de siste årene. Koronakommisjonen pekte på at det ikke er gitt innblikk i viktige beslutninger ved pandemihåndteringen. Offentlighetslovens krav om at innsyn skal gis straks og senest innen tre dager, ble feiltolket i forkant av høstens valg.
Kommentar:
Dette er en uhyre viktig artikkel, og det at disse ekspertene som til nå har vært uenige om hvor nødvendige de nye, inngripende reguleringene har vært, nå velger de å snakke med én stemme, gjør den ekstra tungtveiende. Den kan leses i sin helhet i Morgenbladet. Denne avisa har forresten publisert mange kritiske artikler mot koronapolitikken, blant annet av Hans Petter Graver. Vår honnør.
Red.
