Hvorfor er HL-senteret taust om nazismen i Ukraina?

0

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) presenterer seg som et forsknings-, dokumentasjons- og formidlingssenter med søkelys på Holocaust og andre folkemord og på minoriteters vilkår i moderne samfunn.

Senteret har 42 ansatte og 16 forskere, så de skulle ha betydelig kapasitet. De organiserer også seminarer, slik som «Kommer fascismen tilbake i Europa? Dagens kriser for demokratiet i lys av mellomkrigstidens erfaringer. Noe å lære, noe å frykte?» der professor Bernt Hagtvet var hovedinnleder. Hagtvet, HL-senteret og fascismen i Ukraina.

Men både HL-senteret og Bernt Hagtvet har sittet musestille mens væpnede fascister og nazister har inntatt høye maktposisjoner i Ukraina, et regime som får hundrevis av millioner i statsstøtte fra Norge. Hagtvet kan sløyfe spørsmålstegnet. Fascismen er tilbake i Europa. Nazi-kollaboratøren Stepan Bandera er nasjonalhelt i Ukraina.

Vi har søkt på nettsidene til HL-senteret for å se om de siden har skrevet noe om den høyst aktuelle og høyst aggressive nazismen i Ukraina. Søket «ukraina nazi» ga 22 treff, men ingen av dem handler om Ukraina i dag.

Les: Zelenskij gjør nazist til Helt av Ukraina

Tidligere SS-medlem hedret av Ukrainas president

Nazikollaboratørs fødselsdag blir nasjonal helligdag i Ukraina

Vesten har brakt fascister inn i maktposisjoner i Ukraina

Dovid Katz, som er tidligere professor i jiddisch-studier ved universitetet i Vilnius, Litauen, skrev for ConsortiumNews at Vesten har en farlig tendens til å undervurdere eller se bort fra oppvåkningen av nazismen i Ukraina og resten av Øst-Europa. Han skriver at det er særlig to punkter som går ut over Ukraina og ikke minst gjelder de nye medlemslanda i EU:

Det første er uformell aksept av nynazistiske elementer, symbolikk og ideologi som en del av enhver form for et angivelig sentrums mainstream. I Latvia og Estland, kan man se dette ved en stilltiende (eller ikke så stilltiende) statlig støtte til utmerkelser for disse landenes Waffen SS divisjoner. I Litauen kan det uttrykkes i statsstøttete minnesteder for den Litauiske Aktivist Frontens (LAF) mordere som utløste Holocaust på jødiske naboer før de første tyske soldatene hadde kommet.

Men det er et annet problem som er mye dypere, og har ingenting å gjøre med disse mer prangende typer nazitilbedelse. Og det problemet er historie.

Det kan gjelde heltedyrkelse av Ungarns Miklós Horthy, av Kroatias hitleristiske Ustasja, Waffen-SS-divisjonene i Latvia og Estland eller slike folk som Ukrainas Bandera og hans OUN og UPA.

Det er en hån mot vestlige verdier at en NATO- eller EU-stat, eller kandidat til å bli det, gir statsstøtte til forvrengning av historien, tilsløring av Holocaust og oppbygging av samfunn som beundrer noen av de verste rasistene i historien.

Og Kotz har rett. Vesten har ikke bare lukket øynene for fascismens framvekst i Ukraina. Vesten har samarbeidet med og hjulpet disse elementene til makta.

Simon Wiesenthal-senteret fordømmer Ukraina for å hylle nazister

Da Ukrainas nasjonalforsamling vedtok å forby kommunismen og å hylle fascister i ukrainsk historie, og gjøre det ulovlig å kritisere dem, ble det for mye for Simon Wiesenthal-senteret. I følge Jerusalem Post har de uttalt følgende:

The passage of a ban on Nazism and Communism equates the most genocidal regime in human history with the regime which liberated Auschwitz and helped end the reign of terror of the Third Reich, said Wiesenthal Center director for Eastern European Affairs Dr. Efraim Zuroff.

In the same spirit the decision to honor local Nazi collaborators and grant them special benefits turns Hitler’s henchmen into heroes despite their active and zealous participation in the mass murder of innocent Jews. These attempts to rewrite history, which are prevalent throughout post-Communist Eastern Europe, can never erase the crimes committed by Nazi collaborators in these countries, and only proves that they clearly lack the Western values which they claim to have embraced upon their transition to democracy, he added.

Fra nå av er disse fascistiske kreftene beskyttet av loven:

Public denial of the legitimacy of the struggle for the independence of Ukraine in the twentieth century recognized insult to the memory of fighters for independence of Ukraine in the XX century constitutes disparagement of the Ukrainian people and is illegal.

Det er heretter forbudt å kritisere de fascistiske personene og organisasjonene som har spilt en rolle i Ukrainas historie. «Forbudet» mot nazismen er altså en finte. Den virkelige hensikten var å forby kommunismen og hylle fascismen. Straffen for propaganda for kommunismen og produksjon av kommunistiske symboler vil ligge på mellom 5 og 10 års fengsel.

Loven ble foreslått av fascisten Oleh Liashko, og den ble vedtatt kort etter at fascisten Dmitro Jarosj ble oppnevnt til rådgiver for generalstabssjefen.

Nazi-massakren i Odessa

2. mai 2014 satte nazistiske pøbler fyr på Fagforeningenes hus i Odessa. Inne i bygningen var kanskje et par hundre anti-Maidan-aktivister. Nazistene ville brenne dem levende og sang hånlig om å «grille coloradobiller» (nedsettende navn på russisktalende). Mange av dem som prøvde å komme seg unna flammene ble skutt eller slått i hjel. I alt ble nesten femti mennesker drept av nazipøblene den dagen. Det var den verste nazimassakren etter annen verdenskrig.

Hva sa vestlige medier? Og hva sa HL-senteret og Bernt Hagtvet? Absolutt ingenting!

Vi har gjentatte ganger spurt HL-senteret om hvorfor de er så tause. Men vi har aldri fått noe svar. Men hvorfor skriver ikke for eksempel seniorforsker Terje Emberland om dette? Han er jo hyppig i mediene. Direktør Guri Hjeltnes har jo heller ikke skrivesperre. Om hun ønsker, er hun hjertelig velkommen til å forklare HL-senterets taushet om den moderne nazismen i Ukraina her på steigan.no.

Bare to land stemte mot FN-resolusjon mot nazismen

16. desember 2021 stemte FNs hovedforsamling over resolusjonen “Combating glorification of Nazism, neo-Nazism and other practices”. Den ble vedtatt med 130 stemmer. 49 land stemte avholdene. Og bare to land stemte imot: USA og Ukraina.

Forrige artikkelDette vil ikke Camilla Stoltenberg svare på
Neste artikkelCDC innrømmer: PCR-testene var forurenset og dårlig designet
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).