oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Den horrible utviklingen av strømprisen i Norge har foreløpig ikke gitt seg utslag i effektive tiltak for å få strømprisen ned. Utslagene på siste gallup endret seg heller ikke vesentlig for regjeringspartiene. Det er likevel umulig å tenke seg at velgere og medlemmer i AP, Sp og SV i lengden vil finne seg i energistatsrådens påstand om at Norge er «forpliktet» til å heve strømprisen til 4 kr/kWh. Enten blir det snart en massiv aksjon av tverrpolitiske «gule vester». Alternativt kan det bli opprør på grunnplanet i de tre partiene. Eller begge deler.
Heller ikke dagens budsjettavtale mellom de tre partiene gav særlige resultater – selv om det ble et par-tre positive velferdstiltak: Start på en tannhelsereform og på en bedre Skolefritidsordning. Men når det gjelder energiomsetningen – ingen verdens ting. Omtrent alle endringer i det nye budsjettet er så små – til tross for at det dreier seg om milliardbeløp – at det blir småtteri i forhold til ranet av strømkundene. Regjeringen og SV gir litt med den ene handa, og tar det mangedobbelte igjen med den andre.
Hva skal til for at opprøret skal komme i gang i Ap, Sp og SV? Utgangspunktet burde være enkelt. Særlig i regjeringspartiene burde det være så mange litt eldre velgere og medlemmer som husker litt av den grunnleggende norske økonomiske historien. Energisektoren har hatt to hovedformål: Norsk kraft skulle for det første ikke eksporteres som råstoff, men være grunnlaget for norske arbeidsplasser og for produksjon av eksportvarer. Og krafta skulle for det andre gi norske husholdninger en rimelig og stabil velferdsordning på linje med annen grunnleggende norsk infrastruktur: Sykehus, skoler, veier, vann, kloakk osv. Krafta skulle ikke selges på markedet som et kommersielt produkt. Utviklingen etter 1990 har vært tragisk, men den kan stanses og endres.
Jeg har lagt merke til hvordan tilhengerne av høy strømpris og av integreringen av kraftsektoren i EU argumenterer: Det er umulig å endre organiseringen av kraftsektoren. Vi er angivelig bundet av avtaler. Avtalene kan ikke endres, ja, avtalene er i realiteten positive for Norge. Det er bra at norske husstander må ut med milliarder fordi dette gir kraftnæringen mulighet til å finansiere norsk kraftutbygging (vindturbiner, nett og hydrogen/batterier) slik at Norge vil kunne realisere «det grønne skiftet» (energiministeren og representant for Civita, Sondre Hansmark, i Dagsnytt 18 i dag).
Hansmark la til at eksporten av norsk kraft skulle bidra til å få ned utslippene i Europa som bruker nesten 4.000 TWh «elektrisitet» (det meste laget av kull og gass). Spørsmål: Hvor grønt blir skiftet i EU om 50 TWh norsk vannkraft eksporteres (og vi importerer 30 TWh fossil «elektrisitet fra EU?). Lite eller ingenting, selvfølgelig.
Se NRK Nyhetsmorgen.
NRK er ikke stort bedre. Økonomikommentator i NRK, Cecilie Lange Becker, sa det bl.a. slik i nyhetene i dag morges: «Det er lite myndighetene kan gjøre. Prisene settes i et europeisk marked. Dette er ikke noe vi kan løse her hjemme i Norge». Verden går altså sin skjeve gang, utviklingen styres av krefter langt utenfor norsk kontroll, og NRK bidrar kontinuerlig med å fortelle folk om å sitte i ro og vente tålmodig – ikke på at strømprisen skal gå ned – men at verden skal bli grønn.
Tiden er nok inne for opprør – i de fleste partier.
