Velkommen til «Den store fortellingen» til World Economic Forum

0

Milliardærklubben World Economic Forum startet 11. november 2021 sitt «Great Narrative»-initiativ med et møte i Dubai. Det vil bli ledet av WEF-leder Klaus Schwab, hjernen bak «The Great Reset».

Schwab åpnet arrangementet sammen med De forente arabiske emiraters minister for statsråd Mohammad Abdullah Al-Gergawi, etterfulgt av fire andre embetsmenn i emriatene og en journalist som diskuterer deres visjon om gulfstatens framtid.

Ifølge WEF er Great Narrative-initiativet «samarbeidsinnsats fra verdens ledende tenkere for å utforme langsiktige perspektiver og sammen skape ei fortelling som kan hjelpe til med å skape en mer robust, inkluderende og bærekraftig visjon for vår kollektive framtid. ”

Prosjektet er ment å involvere «topptenkere» fra flere disipliner, «inkludert framtidsforskere, forskere og filosofer», og resultere i ei bok som skal publiseres i januar 2022.

Schwab er frontfiguren for det han kaller «The Great Reset», som handler om å gjøre grunnleggende endringer i måten kapitalismen fungerer på for å oppnå en global, korporativ og overnasjonal styring av alle sider av samfunnslivet fra makronivå og helt ned til mikronivå og mellommenneskelige forbindelser.

Les: Klaus Schwab og Thierry Mallet: Covid-19: The Great Reset

The Great Reset – kapitaleiernes plan for kapitalens alderdom?

Schwab sa allerede tidlig i 2020 at «Pandemien representerer et sjeldent, men smalt mulighetsvindu til å reflektere, nytenke og tilbakestille vår verden

I den artikkelen sa han også:

«For å oppnå et bedre resultat, må verden handle sammen og raskt for å fornye alle aspekter av våre samfunn og økonomier, fra utdanning til sosiale kontrakter og arbeidsforhold. Hvert land, fra USA til Kina, må delta, og enhver industri, fra olje og gass til teknologi, må transformeres. Kort sagt, vi trenger en «Great Reset» av kapitalismen.»

Fortellingenes makt

World Economic Forum har lenge forstått betydninga av fortellinger eller narrativer for å bearbeide og forandre folks tenkemåte. De publiserte allerede i 2015 et innlegg med tittelen: How narratives influence human behaviour

Der heter det:

«Økonomer og vitenskapsmenn av alle slags trenger å fordøye det som for mange er et ubehagelig faktum: I kampen om menneskers hjerter og sinn vil narrativer gjennomgående utkonkurrere data i sin evne til å påvirke menneskelig tenkning og motivere menneskelig handling. Og hvis vi ikke klarer å forstå dette faktum, vil selv de beste konsekvensevalueringene som genererer de beste kontrafakta, med de mest statistisk effektive estimatene, og de mest gjennomtenkte standardfeilene sannsynligvis inspirere til mindre reell endring i politikk og atferd … enn noen andres gode historie.

Årsaken er at den menneskelige hjernen har problemer med å koble seg følelsesmessig til data, selv en ekspertanalyse av data. Og det er følelser som typisk produserer motivasjonen som er nødvendig for å fremkalle aktiv respons.»

Les: Metaforene vi tenker med – fortellerkunsten avgjørende for psykologisk krigføring

Vi trenger metaforer for å tenke

Fra de tidligste tider har mennesker sittet rundt leirbålene og fortalt hverandre historier. De har ofte handlet om familiens, stammens, klanens, folkets opphav. Det har vært fortellinger om heltegjerninger og skurker, om gullaldre og motgang, og alt mulig annet. Men fortellingene har ikke bare vært tidtrøyte og underholdning. De har bidratt til å holde folk sammen, til å motivere dem og til å styrke moralen, ikke minst i vanskelige tider.

Det finnes utallige moderne fortellinger som har hatt lite eller ingenting med virkeligheten å gjøre, men som likevel har blitt hengende, fordi de har brent seg fast i den kollektive hukommelsen. Man kan naturligvis (og med rette) si at det er sånn fordi seierherrene skriver historien. Men det finnes også en annen grunn. Det er nemlig slik at hjernene våre trenger fortellinger for å få en kompleks og vanskelig verden til å henge sammen.

George P. Lakoff er en amerikansk forsker, en såkalt kognitiv lingvist. Han argumenterer for at fortellinger og metaforer er helt sentrale for måten vi tenker og handler på. En begrepsmessig metafor er ikke bare et språklig grep som brukes i kommunikasjon, den former også måten vi tenker på og det vi gjør. I boka Metaphors We Live By (1980) skriver han og Mark Johnson om hvordan hverdagsspråket er fullt av sånne metaforer som vi ofte ikke legger merke til. Der argumenterer han for at de menneskelige tankeprosessene i stor grad er metaforiske.

Lakoff har også utviklet begerepet embodied mind, altså at hjernen er helt avhengig av hvordan resten av kroppen er og fungerer. Han argumenterer for at begrepene våre, selv de mest anayltiske av dem, er langt fra så krystallklare og kategoriske som vi liker å tenke at de er. Tvert om er de like sammensatte og uklare som resten av kroppen vår. «Vi er nevrale skapninger. Våre hjerner henter stoff  fra resten av kroppene våre, og slik de fungerer i verden bidrar til å strukturere de begrepene vi bruker til å tenke. Vi kan ikke tenke hva som helst – bare hva våre kroppslige hjerner tillater oss.»

USA har en del sterke fortellinger som er med på å konstituere amerikanernes identitet og deres sjøloppfatning. Bare tenk på hvor sterkt ordet freedom – frihet er i all amerikansk retorikk. Eller alle fortellingene om «rags to riches», altså forestillinga om at USA er landet der skopussergutten kan bli milliardær. Dette er jo egentlig bare en variant av Askepott-fortellingene som er svært gamle og som finnes i mange varianter i mange kulturer. I virkelighetens USA er den sosiale mobiliteten faktisk mye mindre enn den er for eksempel i Norge. Men det spiller ingen rolle så lenge de fleste amerikanere, og ikke så få nordmenn tror at det er omvendt.

Dette har naturligvis adferdspsykologene som jobber for milliardærene forstått for lenge siden. Derfor er hele kampanjen omkring «pandemien» styrt av et av de største propagandahusene i verden, Hill+Knowlton, selskapet som solgte oss tobakkindustrien, asbestindustrien, Irak-krigen og mye annet. De vet hvordan de kan bruke fortellinger til å få folk til å handle stikk i strid med sine egne interesser. Derfor var det dem WHO engasjerte til å styre PR-kampanjen rundt «pandemien».

Avtalen mellom WHO og Hill+Knowlton Strategies ble inngått 1. mai 2020 og kan lastes ned her. (pdf) Og vi har oversatt sentrale punkter i avtalen her. I avtalen beskriver de hvordan de skal spre budskapet over hele verden:

Fase 1 – identifikasjon av influencere og budskap
Influencer-forståelse

Ved å bruke vårt proprietære globale analyseverktøy Sherlock +, vil H + K identifisere påvirkere i viktige regioner basert på deres relevans, rekkevidde og engasjement. Influencers har forskjellige styrker og tjener forskjellige formål, og vi vil klassifisere ledende stemmer på etter tre kategorier:
• Makroinfluencere – de med stort antall følgere (1M +), som kjendiser for større forsterkning av WHO-meldinger.
• Mikroinfluencere – de med mindre, men svært engasjerte følgere. som fungerer som pålitelige rådgivere og informerte kilder.
• Skjulte helter – de uten vesentlig følge, men som likevel former og veileder samtaler, for eksempel helseeksperter som ofte vises på nyhetsprogrammer.

Og WHO samarbeider svært tett med WEF og BigPharma. Deres største bidragsyter etter USA er Bill&Melinda Gates Foundation.

Schwabs tenkere

WEF reklamerer med at Den store narrativen skal settes i gang av det Schwab kaller verdens ledende tenkere. Og hvem er så de?

Naoko Ishii har jobbet som landdirektør for World Bank hatt posisjoner i IMF og Harvard Institute for International Development. Hun jobber tett med FNs Agenda 2030.

Freeke Heijman er toppsjef for Quantum Delta i Nederland, og jobber allerede tett med WEF.

Ilona Szabó de Carvalho er grunnlegger og toppsjef for Igarapé Institute. De samarbeider tett med Google og selskapets toppsjef Eric Schmidt.

Dambisa Moyo har en CV fra Chevron, 3M og Goldman Sachs. Hun ble Young Global Leader i WEF i 2009.

Ngaire Woods er grunnlegger og leder av Blavatnik School of Government og professor i Global Economic Governance ved Oxford University. Deres viktigste donorer er Bill & Melinda Gates Foundation, the Amersi Foundation, the Inamori Foundation, the Africa Initiative for Governance, the Lemann Foundation, the Open Society Foundations, the Wellcome Trust.

Nei og nei, it’s all in the family!

Schawabs «tenkere» er ikke noe annet enn innavla globalister fra oppdrettsanleggene til milliardærene. Hva de tenker om framtida sier seg stort sett sjøl.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.