Støres coronatiltak snubler i to ord

0
Regjeringa Støre ved helseminister Kjerkol vil fortsette med tiltak. Hans Petter Graver peker på at dette ikke har hjemmel i Smittevernloven.

Regjeringa har varslet en ny coronastrategi etter rekordsmitte og sykehuspress. To ord hindrer statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) fra å stenge ned, skriver Dagbladet.

Juseksperter Dagbladet har intervjuet, mener handlingsrommet til regjeringen er betydelig innskrenket nå sammenliknet med hva det var i mars i fjor.

Jusprofessor Hans Fredrik Graver ved Universitetet i Oslo mener at to ord forhindrer Støres regjering fra å innføre inngripende tiltak.

– Man kan gripe til nasjonale smitteverntiltak når det er nødvendig for å bekjempe et «alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom», sier Graver, og viser til smittevernloven.

Et stort «men» er hvordan de helsefaglige myndighetene i Norge i dag vurderer coronapandemien.

I mars i fjor erklærte helsemyndighetene at coronapandemien var et «alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom». I slutten av oktober vurderte Helsedirektoratet og FHI at coronapandemien i Norge ikke lenger utgjorde et «alvorlig utbrudd».

Disse to ordene, «alvorlig utbrudd», har store konsekvenser for hvilke tiltak regjeringen kan innføre, ifølge Graver.

– For å fatte mer inngripende tiltak, må man endre definisjonen, sier jusprofessoren.

Graver får støtte av advokat Sjak R. Haaheim, som gjennom pandemien har engasjert seg i den juridiske debatten om coronatiltak.

– Det er vanskeligere å se begrunnelsen for innføring av nødtiltak i dag. For det første fordi mange er vaksinert. For det andre fordi vi har større oversikt enn i mars 2020, og vi har en form for kontroll over situasjonen, sier Haaheim.

Både Graver og Haaheim peker på at tiltak som nå eventuelt innføres, må være forholdsmessige.

– Lovligheten har sammenheng med hvor alvorlig utbruddet er, sier Graver.

At regjeringa ikke har bedret kapasiteten på sjukehusene gir ikke grunnlag for tiltak

– Formålet med tiltakene må være å bekjempe utbredelsen av sykdommen. Jo mer formålet blir å beskytte kapasiteten i helsevesenet, også i forhold til andre ting som belaster kapasiteten, for eksempel influensa og RS-viruset, desto lenger kommer man vekk fra selve formålet, sier Hans Petter Graver til Dagbladet.

Advokat Haaheim deler Gravers oppfatning.

– Å begrunne en nedstenging med at noen har latt være å øke kapasiteten i helsevesenet, er en uholdbar begrunnelse. Det har vi hatt tid til å gjøre noe med, men valgt å ikke gjøre det. Det skal ikke vanlige folk lide for, sier Haaheim.

Og de har jo rett begge to. Når kapasiteten på sjukehusene brukes som et springende argument samtidig som man ikke gjør noe for å øke denne kapasiteten, så faller argumentet på sin egen urimelighet.

Redaksjonell kommentator i Avisa Nordland, Stein Sneve skriver:

Er det egentlig viruset som er problemet, eller at våre sykehus har for lav intensivkapasitet og har gjort lite for å styrke den etter at smitten traff oss for snart to år siden?

Akkurat nå er 225 nordmenn innlagt på sykehus med covid-19. 53 av dem ligger på en intensivavdeling, og 35 i respirator.

Det er altså nok til at vår samlede intensivkapasitet er i ferd med å knekke sammen, og samfunnet risikerer ny nedstenging.

Da pandemien rammet oss i fjor vår hadde Norge 289 intensivplasser. I dag har vi faktisk færre.

I stedet for å styrke intensivkapasiteten i løpet av pandemien har vi altså svekket den.

Til Dag og Tid sier anestesiprofessor Sven Erik Gisvold ved NTNU at det viser at problemet ikke er koronapandemiene, men at norske sykehus hadde for lav kapasitet selv før pandemien.

Vi har nesten ikke ledige sykehussenger i Norge til vanlig, sier han, derfor ble operasjoner regelmessig utsatt også før korona på grunn av kapasitetsmangel.

Dette har vært påpekt i flere tiår, uten at intensivkapasiteten har blitt økt vesentlig.

– Vi har litt over to sykehussenger per tusen innbygger. Det er blant det laveste i Europa, sier Gisvold til NTB.

Han viser til en nedbygging som har skjedd over mange år og under skiftende regjeringer. I 1980 var det 22.000 sengeplasser ved norske sykehus, mens det i dag er om lag 11.000. I samme periode har befolkningen økt med 1,3 millioner.

– Det er en villet nedbygging, som fremdeles pågår. Det betyr at vi ikke har noen buffer å gå på når det røyner på, sier han.

Man skylder på corona, men problemene er nedbygging av sjukehuskapasiteten

Når vi altså ikke står overfor et «alvorlig utbrudd» av en allmennfarlig sjukdom, slik Smittevernloven krever, skyver regjeringa den dårlige kapasiteten foran seg og vil ha «tiltak» på det grunnlaget. Som Haaheim og Graver peker på, er dette en uholdbar begrunnelse, og som Sneve og Gisvold peker på har sviktende kapasitet absolutt ingenting med corona å gjøre, men tvert om handler den om en villet og skadelig nedbygging som har foregått over mange år gjennom skiftende regjeringer.

Les også: Hans Petter Graver: Pandemi og unntakstilstand

Hans Petter Graver: Smittevernstaten 2.0 – Det handler om demokratiet

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.