oss 100 kroner!
«Verden blir mer autoritær ettersom ikke-demokratiske regimer blir enda mer frekke i sin undertrykkelse og mange demokratiske regjeringer lider av tilbakefall ved å ta i bruk taktikker for å begrense ytringsfriheten og svekke rettsstaten, forverret av det som truer med å bli en «ny normal » av Covid-19-restriksjoner.» Dette heter det i en stor internasjonal rapport fra International Institute for Democracy and Electoral Assistance (International IDEA) som har hovedkvarter i Stockholm.
The Global State of Democracy Report 2021 kan lastes ned her (pdf).
De grunnleggende rettighetene svekkes
I kapittel 4 i rapporten heter det:
Ytringsfrihetens delkomponent, som måler folks rett til å søke, beholde og formidle informasjon og ideer gjennom alle former for medier, har hatt alvorlige tilbakeslag de siste to årene. Noen av disse tilbakeslagene stammer fra før pandemien, og visse regjeringer har brukt Covid-19-utbruddet for å rettferdiggjøre fortsettelsen av restriksjoner som ikke er relatert til viruset. Ytringsfrihet er det aspektet ved demokratiet som var mest utsatt før utbruddet av pandemien. Tiltak som begrenser denne rettigheten har vært de mest uforholdsmessige, sammenlignet med andre begrensninger på rettigheter, og det er mer sannsynlig at de vil vedvare etter at pandemien er over.
International IDEAs Global Monitor of Covid-19’s Impact on Democracy and Human Rights viser at 90 land (55 prosent) har vedtatt lover eller iverksatt tiltak for å begrense ytringsfriheten under pandemien, og ofte rettferdiggjør slike handlinger som en nødvendig måte å bekjempe desinformasjon om viruset, som i seg selv er definert som en infodemi av Verdens helseorganisasjon (WHO). Totalt har 38 land brukt nye lover eller mandater for å kriminalisere desinformasjon og 18 land har brukt eksisterende lover; 38 land har gjort desinformasjon om Covid-19 til straffbart med fengsel. I minst 10 land er de nye lovene permanente og vil vare utover pandemien og risikere å forårsake langsiktig skade på ytringsfriheten i disse landene. I tillegg har 18 land ilagt bøter for spredning av desinformasjon om Covid-19, hvorav 9 er demokratier, inkludert Albania, Bulgaria, Mongolia og Filippinene. På Filippinene er bøtene de høyeste – på 20 000 USD.
Begrensninger på ytringsfriheten inkluderer bruk av lovgivning for å dempe kritiske røster, sensur av og restriksjoner på tilgang til visse typer informasjon og angrep på journalister. I Botswana gjorde Emergency Powers (COVID-19)-forskriftene 2020 «intensjonen om å lure» offentligheten om Covid-19 eller tiltak iverksatt av regjeringen for å håndtere pandemien til en fengselsstraff som kan straffes med inntil fem års fengsel eller en USD 10 000 bot. Data fra International IDEAs Global Monitor of Covid-19’s Impact on Democracy and Human Rights viser at det i mange land, inkludert Hviterussland, Egypt, Papua Ny-Guinea, Tyrkia og Venezuela, har blitt utført angrep mot forskere, helsepersonell, aktivister eller opposisjonspolitikere i tillegg til journalister. Disse ofrene har blitt målrettet for å spre data, forskning og informasjon, samt for å sende inn klager på håndtering av pandemien eller rapportering om viruset. I september 2020, for eksempel, reiste Human Rights Watch bekymring da sudanesiske artister ble fengslet og bøtelagt for å synge pro-demokratiske slagord på en politistasjon.
Angrep på organisasjonsfriheten og forsamlingsfriheten
Artikkel 21 og 22 i den Internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter garanterer alle retten til fredelige forsamlinger og retten til frihet til å være sammen med andre, inkludert gjennom fagforeninger.
Rapporten sier:
96 prosent av landene har lagt en form for restriksjon på organisasjons- og forsamlingsfriheten siden starten av pandemien, inkludert forbud mot størrelsen eller avholdelsen av offentlige samlinger. Mange restriksjoner har sett ut til å tjene politiske formål.
Begrensninger av bevegelsesfriheten og retten til religionsutøvelse
Faktisk har nesten alle land i verden innført en eller annen form for begrensning på innenlandsk og utenlandsk bevegelse og retten til religionsutøvelse. Mer enn halvparten av alle land i verden (55 prosent) implementerte en nasjonal lockdown på et tidspunkt. Som et resultat har bevegelsesfriheten blitt alvorlig påvirket under pandemien i alle demokratier. Restriksjoner har inkludert sperringer, forbud mot innenlandsreiser så vel som internasjonale reiser og/eller obligatorisk karantene for besøkende. I en relatert utvikling la minst 135 land (82 prosent) noen begrensninger på religionsfriheten under pandemien, enten forbød religiøse sammenkomster eller begrenset deres størrelse og varighet. I august 2021 forble restriksjoner på tilbedelse på plass i 68 land (41 prosent).
Tvangstiltak
I den tidlige fasen av pandemien innførte mange regjeringer unntakstilstand (unntakstilstand eller katastrofetilstand), og ga seg selv (ofte med samarbeid fra lovgiver) ytterligere myndighet til å innføre reguleringer og programmer for store utgifter for å håndtere virkningene av pandemien. I denne sammenhengen har 69 land gjort brudd på Covid-19-regelverket til grunnlag for fengselsstraff. To tredjedeler av landene som vedtar lover av denne art (67 prosent) er demokratier, med 12 fra EU. Albania og Mexico topper lista over land med de lengste fengselsstraffene for brudd på pandemiske restriksjoner (henholdsvis 15 og 12 år). Disse restriksjonene kan anta udemokratiske egenskaper. For eksempel overdreven bruk av makt for å håndheve restriksjoner demokratiske normer; dette har urovekkende nok skjedd i 59 prosent av landene (97) i verden under pandemien, inkludert 54 demokratier.
Mer enn 20 prosent av landene i alle regioner har brukt militæret i noen grad for å støtte håndhevelse av Covid-19-tiltak. Dette øker risikoen for ukontrollert overdreven makt og normalisering av stadig mer militarisert sivilt liv etter pandemien. Militær håndhevelse gjennom hele pandemien har vært oftest observert i Latin-Amerika (39 prosent av landene), Midtøsten (35 prosent) og Asia og Stillehavet (25 prosent).
Kommentar: Det groveste overgrepet mot demokrati og menneskerettigheter siden annen verdenskrig og venstresida og tradisjonelle demokratitilhengere har enten støttet det aktivt eller sett en annen vei.
Vi anbefaler leserne om sjøl å studere rapporten her. Det er sørgelig lesning. Og det som er mest sørgelig er at de groveste angrepene på demokrati og menneskerettigheter som er begått siden nazismens tid enten har blitt søttet aktivt av mye av det som var ei venstreside og en demokratisk opinion. Eller man har stilltiende akseptert overgrepene mot rettsstaten og sett en annen vei.
Men heldigvis har det oppstått en massebevegelse over hele verden som protesterer mot diktaturet og for frihet og demokrati.
Se video med Brian Gerrish, David Scott og Patrick Henningsen på UK Column News.
