Den amerikanske marinen utplasserte et underjordisk sjukehus til Norge i oktober

0
Hospitalbuss levert til Bjugn. Foto: US Navy

US Navy and Marine Corps har brukt huler i Norge til å lagre våpen og utstyr i flere tiår. Når de nå også utplasserer et underjordisk mobilt sjukehus kommer det midt i en periode med økt spenning overfor Russland der NATO har økt sin aktivitet i Norge.

Det mobile sjukehuset, som kan fungere i hulene eller overføres til andre krigsteatre, har som mål å dyrke felles prosesser og prosedyrer med NATO-allierte i regionen, ifølge marinen. Dette skriver Navy Times.

Naval Forces Europe-Africa/U.S. 6th Fleet og U.S. Navy Expeditionary Medical Support Command sto i spissen for initiativet og leverte det mobile sjukehuset til hulene i Bjugn 25. september.

«I denne epoken med stormaktkonkurranse reduserer vi risikoen ved å distribuere våre kapasiteter over hele kloden,» sa kontreadmiral Michael Curran, direktør for beredskap og logistikk for U.S. Naval Forces Europe-Africa, i ei pressemelding fra marinen. «Flyttingen av et ekspedisjonssykehus til Norge er et perfekt eksempel på hvordan amerikanske og allierte styrker gir gjensidig støtte i å utvikle et robust medisinsk og logistisk nettverk.»

Det militære medisinske anlegget er utstyrt med 20 intensivsenger, 130 akuttavdelingssenger, sammen med fire operasjonsrom og et akuttmottak. Det inkluderer også et laboratorium og kan administrere røntgen- og CT-skanninger. Det mobile sykehuset kan ta på seg så mange som 30 sjukehusinnleggelser og 36 kirurgiske tilfeller daglig.

«Ekspedisjonsmedisinske fasiliteter er utplasserbare på kort varsel og inneholder mange muligheter som tilsvarer et moderne sjukehus,» sa kommandør Michael Lucas, NEMSCOMs operasjonsdirektør, i ei pressemelding fra marinen. «En fordel med EMF er dens sjølforsyning og bærekraft på grunn av mangfoldet av sivilingeniørstøtteutstyr som allerede finnes i hulene. Grottene gir en utmerket lagringsløsning for rask oppbevaring og EMF-utplassering. Det norske militæret har vært ekstremt samarbeidsvillig og profesjonell i støtten til vårt oppdrag.»

Regjeringa Solberg ga USA full adgang til å bruke baser i Norge til strategiske bombefly

…og det er ingen grunn til å tro at regjeringa Støre vil endre kurs.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og US Chargé d’Affaires ad interim Richard Riley undertegnet 16. april 2021 en avtale som vil gi USAs militære styrker «uhindret adgang» til å bruke flystasjonene på Rygge, Sola, Evenes og på Ramsund orlogsstasjon som baser for USAs strategiske styrker. Det vil også omfatte fly og marinestyrker som fører strategiske kjernefysiske våpen, slik som B1-bombeflyene.

Avtalen kalles Supplementary Defense Cooperation Agreement (SDCA), og den norske versjonen kan leses her

Avtalen gir USA (side 8):

«…rett til uhindret tilgang til og bruk av omforente områder for besøk, trening, øving, manøvrer, gjennomreise, støtte og tilhørende aktiviteter, drivstoffylling av luftfartøyer, bunkring av fartøyer, landing og hjemføring av luftfartøyer, midlertidig vedlikehold av kjøretøyer, fartøyer og luftfartøyer, innkvartering av personell, kommunikasjon, oppstilling og utplassering av styrker og materiell, forhåndslagring av utstyr, forsyninger og materiell, sikkerhetsbistand og samarbeidsaktiviteter, felles og kombinerte treningsaktiviteter, humanitære og nødhjelpsaktiviteter, beredskapsoperasjoner, byggevirksomhet i forbindelse med aktiviteter partene er blitt enige om samt andre formål som partene eller deres administrative representanter er blitt enige om, herunder de som utføres innenfor rammen av traktaten for det nordatlantiske område.»

Kort sagt kan USA uhindret bruke disse områdene til alle former for militær aktivitet og sivil støtteaktivitet som bygger opp under den militære virksomheten. Norge vil også gi USAs militære rett til å «kontrollere tilgangen til de omforente områdene, eller deler av områdene, som amerikanske styrker har eksklusiv rett til å bruke». Det blir altså USAs militære styrker som skal kontrollere definerte områder på norsk jord. Naturligvis kalles dette «ingen endringer av basepolitikken».

Terje Alnes skrev på steigan.no i artikkelen Statusrapport fra Forsvaret:

Mens Forsvaret er omgjort til en innsatsstyrke til bruk i NATOs strategi for globalt herredømme, blir forsvaret av Norge i stigende grad outsourcet, Nord-Norge gjort til alliert baseområde, og norske bedrifter nærmest fullintegrert i den amerikanske krigsindustrien.

– flere utenlandske enn norske soldater i Nord-Norge

Tidlig i 2017 kom 330 amerikanske marinesoldater til Værnes. I dag er tallet økt til 700, med forlegning på Værnes og Setermoen i Indre Troms. Britiske soldater har i mange år kommet til Norge for å drive vintertrening. I 2018 kunngjorde britene at de ville øke sin «tilstedeværelse». De ville sende 800 soldater i 2019, og øke ytterligere i 2020.

I år har 4.400 utenlandske soldater brukt Indre Troms som øvingsområde. Det er flere enn antall soldater i Hærens Brigade Nord.

Alnes peker på en del viktige endringer som understreker denne tendensen:

– F-35 og amerikanske bombefly i norsk luftrom

– økt forhåndslagring av krigsmateriell

– atomubåthavn i Tromsø

– spionradar i Vardø

– Andøya klargjøres for satellittkrig

– Norge som amerikansk våpenfabrikk

Hva er trusselen?

«– Russland er ikke redd for Norge, men redd for at USA skal bruke Norge som utgangspunkt for operasjoner inn mot dem
Oberstløytnant ved Forsvarets høgskole Tormod Heier til NRK 05.02.20.

Det nye underjordiske militærsjukehuset til USA er et ledd i politikken med å gjøre Norge til en framskutt base for en framtidig krig mot Russland.

Forrige artikkelSannheten om USAs intensjon med baseavtalen
Neste artikkelNRK podcast “Hvorfor går IS fri»?
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).