oss 100 kroner!
Av Terje Alnes.
Mens Forsvaret er omgjort til en innsatsstyrke til bruk i NATOs strategi for globalt herredømme, blir forsvaret av Norge i stigende grad outsourcet, Nord-Norge gjort til alliert baseområde, og norske bedrifter nærmest fullintegrert i den amerikanske krigsindustrien.
Fra å være et betydelig invasjonsforsvar, som skulle sikre Norges territorium, har vi fått et lite, spesialisert innsatsforsvar, som stiller avanserte stridskrefter til rådighet når NATO ber oss om det. Derfor er Forsvaret i dag en global aktør, i praksis en leiehær, som settes inn i konfliktområder der den vestlige imperialismen møter motstand.
Av samme grunn har Norge ikke lenger et troverdig forsvar av eget territorium. Vi har forlatt basepolitikken, og det meste av reservasjoner som det var tverrpolitisk enighet om i de første 50 årene av NATO-medlemskapet, og åpnet landet vårt opp for utenlandske stridskrefter. Vi kan nærmest snakke om en utkontraktering – en outsourcing – av forsvaret av Norge. De fremste vestlige imperialistmaktene har etablert seg på norsk territorium.
Militarisering av nordområdene
For første gang siden 1980-tallet seilte fire amerikanske krigsskip inn i Barentshavet i begynnelsen av mai. I den forbindelse uttalte forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) at «Norge ønsker økt alliert tilstedeværelse i våre nærområder velkommen.» Hvorfor det, egentlig? Er det ikke tvert imot i vår nasjonale interesse at spenningsnivået holdes på et så lavt nivå som mulig, og at militær aktivitet begrenses? Hva er vår gevinst av at nordområdene militariseres?
Bare i løpet av de siste månedene forteller en rekke nyhetssaker at Norge – på land, til sjøs og i luften, ja, til og med i verdensrommet – brukes som et alliert oppmarsjområde mot Russland:
– flere utenlandske enn norske soldater i Nord-Norge
Tidlig i 2017 kom 330 amerikanske marinesoldater til Værnes. I dag er tallet økt til 700, med forlegning på Værnes og Setermoen i Indre Troms. Britiske soldater har i mange år kommet til Norge for å drive vintertrening. I 2018 kunngjorde britene at de ville øke sin «tilstedeværelse». De ville sende 800 soldater i 2019, og øke ytterligere i 2020.
I år har 4.400 utenlandske soldater brukt Indre Troms som øvingsområde. Det er flere enn antall soldater i Hærens Brigade Nord.
USA har forhåndslagret militært utstyr i Trøndelag siden 1980-tallet. En ny og mer detaljert avtale kom i 2019. Lagrene er rustet opp og består av 8 anlegg – 6 fjellhaller og flybasene Værnes og Ørland. Men «Marine Corps Prepositioning Program–Norway» har fått en annen innretning enn det hadde på 1980-tallet. Forhåndslagringen var i utgangspunktet ment for bruk i en krise eller krig i Norge. Nå er programmet omgjort til et fremskutt lagringskonsept for bruk der behovet melder seg, ikke nødvendigvis i Norge.
I forbindelse med at britene øker sin «tilstedeværelse» i Norge, ble det også kjent at de har forhåndslagret militært materiell i Troms.
– F-35 og amerikanske bombefly i norsk luftrom
20. mai gjennomførte amerikanske B-1 Lancer en øvelse i norsk luftrom sammen med fire norske F-35. B-1 Lancer er et strategisk bombefly med lang rekkevidde, og er konstruert for angrep mot styrker på bakken. Flyet kunne opprinnelig utstyres med kjernevåpen, men siden 1990-tallet har det vært lastet med konvensjonelle våpen. Siden 2001 har B-1 vært nesten kontinuerlig involvert i kampoperasjoner over Afghanistan og Irak.
– økt forhåndslagring av krigsmateriell
3. juni trente norske F-35 og F-16 jagerfly med amerikanske B-52 Stratofortress i internasjonalt luftrom nord for Finnmark. B-52 har helt fra 1950-tallet vært ryggraden i det amerikanske flyvåpenets Strategic Air Command (SAC), og er fremdeles det viktigste bombeflyet i det amerikanske flyvåpenets Air Combat Command. Det ble mye brukt under Vietnamkrigen og også i Gulfkrigen i 1991. Flyet er bygd for å bære minst 20 atommissiler. https://www.youtube.com/embed/DsBocxzmePc?version=3&rel=1&fs=1&autohide=2&showsearch=0&showinfo=1&iv_load_policy=1&wmode=transparent
I 2018 bekreftet USA at alle B-52 bombeflyene utgjør en strategisk atomvåpenkapasitet i aktiv drift. Det ikke klart om B-52 flyene som de norske trente med hadde med seg atomvåpen. Det amerikanske luftforsvaret gir ikke fra seg slike opplysninger.
– atomubåthavn i Tromsø
I dag er Haakonsvern i Bergen den eneste basen som kan ta imot allierte atomubåter. Med økt militær aktivitet i nordområdene er ikke dette tilfredsstillende. I mai ble det kjent at Tromsø kommune tvinges til å ta imot atomdrevne ubåter ved den kommunale havnen på Tønsnes. Selv om de folkevalgte i Tromsø ikke ønsker det er kommunen bundet av havneloven, som sier at det er mottaksplikt for alle typer orlogsfartøy.
En rapport fra Statens strålevern slår fast at det har vært en betydelig økning i antall anløp av allierte militære reaktordrevne fartøy til norske farvann. Fra 10-15 anløp i året mottar Norge nå 30-40 anløp i året av franske, britiske og amerikanske reaktordrevne ubåter. Statens strålevern sier at dette gir økt risiko for at Norge kan bli berørt av en større eller mindre «hendelse» i et reaktordrevet fartøy, som grunnstøting, kollisjon, lekkasje, brann eller alvorlig reaktorhavari.
Når de allierte atomubåtene legger til kai i Tromsø vet ingen hva de har om bord. Norske myndigheter vil nemlig ikke drive noen form for kontroll.
– spionradar i Vardø
Helt siden 1950-tallet har Norge hatt en sentral rolle i innhenting av etterretningsinformasjon, og fungert som USAs øyne og ører mot Sovjetunionen og Russland. Etterretningsanleggene i Vardø er et samarbeid mellom USA og Norge. Globus-systemet sender data til «U.S. Strategic Command», som har ansvar for bruk av atomvåpen og for militære operasjoner i verdensrommet.
En oppgradering av denne radaren – Globus III – skal være operativt i 2022, ifølge Forsvaret. Med det meste av anlegget plassert under bakken er understellet av radaren minst 13 etasjer. Selve radaren kom med lastebåt direkte fra USA. Det er kjent at russiske kampfly minst to ganger har simulert angrep mot radaren. Dette skaper frykt i Vardø. Ordføreren viser til Genèvekonvensjonene, der det er formulert et krav om å unngå militære mål nær befolkede områder, og også krav om forhåndsregler for å beskytte sivilbefolkningen.
Om ikke dette var nok skal det bygges enda en radar i Vardø kommune. Denne radaren er en av Luftforsvarets åtte nye radarstasjoner, og blir bygd på fjellet Grøhøgda.
– Andøya klargjøres for satellittkrig
Andøya Space Center, tidligere Andøya Rakettskytefelt, har vært senter for oppskyting av forskningsraketter og slipp av vitenskapelige ballonger. Nå legges det til rette for å bruke anlegget til militære formål. USA, Storbritannia og andre allierte land har allerede besøkt Andøya Space Center, med tanke på å bruke anlegget for å erstatte militære satellitter.
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen har sagt til Stortingets Næringskomite at han anser det som sannsynlig at angrep mot infrastruktur i verdensrommet vil inngå som en del av fremtidige konflikter. Rask tilgang til oppskytningskapasitet er derfor av stor betydning. Under behandlingen av langtidsplan for Forsvaret godkjente Stortinget militær bruk av verdensrommet. Andøya Space Center har selv bekreftet dialog med USA og andre vestlige land om militær bruk av anlegget for raskt å få nye satellitter i bane.
I fjor gjorde Donald Trump verdensrommet til offisiell krigsarena, da han opprettet «US Space Force» som en gren under det amerikanske luftvåpenet. Nå stiller altså Stortinget Andøya Space Port til disposisjon i den pågående militariseringen av verdensrommet.
– Norge som amerikansk våpenfabrikk
Forsvarsdepartementet mener at våpenprodusenten Nammo på Raufoss sannsynligvis vil få kontrakter for Andøya Space Port. Nammo kan levere raketter og teknologi for rask utskytning. Slik selges «satellittkrigen» inn som en gladsak. Penger og arbeidsplasser trumfer risikoen ved å gjøre Andøya til et bombemål.
I april kunngjorde Pentagon at USA vil samarbeide med Nammo og Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) om en ny generasjon langtrekkende presisjonsvåpen. Prosjektet heter «Tactical High-speed Offensive Ramjet for Extended Range», forkortet THOR-ER. Nammo skal utvikle missiler som er raskere, mer treffsikre og som har lengre rekkevidde enn dagens. FFIs bidrag er utviklingen av ramjet-drivstoff, som gjør at rekkevidden femdobles sammenlignet med en rakettmotor. Den første testoppskytningen av THOR-ER-missilet er planlagt på rakettskytefeltet på Andøya i 2021.
KONGSBERG Defense & Aerospace AS har kontrakter med de fire største våpenprodusentene i verden, alle amerikanske. I fjor inngikk de en kontrakt med Lockheed Martin– verdens største våpenprodusent – verdt opp mot 2 milliarder kroner, knyttet til F-35 Joint Strike Fighter. «Denne kontrakten bekrefter Kongsbergs sterke og langsiktige posisjon i F-35-programmet», sa direktør Eirik Lie. Nye kontrakter knyttet til F-35 har tikket inn siden.
KONGSBERG har nylig inngått kontrakt med Boeing – verdens nest største våpenprodusent – om vedlikehold av deres P-8A Poseidon overvåkningsfly, som Norge har kjøpt 5 stk. av. De har også inngått kontrakt med Northrop Grumman Corporation – verdens tredje største våpenprodusent – knyttet til underleveranser til F-35 flyene. KONGSBERG har selvfølgelig også kontrakter med Raytheon – verdens fjerde største våpenprodusent – om produksjon av luftvernsystemer.
Slik er norsk våpenindustri i dag nærmest fullintegrert med den amerikanske krigsindustrien.
Hva er trusselen?
«– Russland er ikke redd for Norge, men redd for at USA skal bruke Norge som utgangspunkt for operasjoner inn mot dem.»
Oberstløytnant ved Forsvarets høgskole Tormod Heier til NRK 05.02.20.
Tormod Heier sier rett ut at «Russland er militært underlegne Vesten og vil aldri i verden finne på å gå til krig mot Norge». Han støttes av Hans Blix, tidligere svensk utenriksminister og leder for FNs våpeninspektører i Irak, som til Forsvarets Forum sier at Russland ikke er en trussel mot Skandinavia, og at «vi har brukt titalls milliarder på å forberede et usannsynlig angrep fra Russland.»
Tor Bukkvoll, seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, sier til NRK at sjansen for russisk invasjon er forsvinnende liten. Likevel vil han ikke utelukke en fremtidig militær konflikt, og tenker seg tre scenarioer der dette kan skje:
– Det oppstår en uenighet i nordområdene rundt ressurser Russland ser på som viktige, og de bruker militærmakt før NATO rekker å gripe inn.
– Det skjer en hendelse i nordområdene som Russland ser på som urimelig. De svarer, vi svarer igjen, og dermed får vi en opptrapping.
– NATO og Russland havner i en konflikt et annet sted enn i nordområdene. Denne kan spre seg til våre nærområder fordi Russland frykter at NATO kan bruke Norge som et springbrett for å ta kontroll over atomvåpen på Kolahalvøya.
Konklusjon: Det er liten grunn til å se Russland som en trussel mot vår nasjonale selvstendighet. Det synes langt farligere å knytte oss så sterk opp mot USA og NATO som vi gjør. Som flere andre allerede har påpekt gjør dette at Norge lett kan bli trukket inn i en konflikt der vi brukes som en brikke i et stormaktsspill.
Kilder:
«USAs marine til TV2: Derfor er amerikanske krigsskip i Barentshavet», tv2.no 05.05.20, «Flere allierte i trening enn norske soldater i Indre Troms», forsvaretsforum.no 18.05.20, «Britiske styrker har forhåndslagret militært materiell i Troms», tv2.no 10.06.20, «Marine Corps Prepositioning Program–Norway», wikipedia.org, «Her trener norske kampfly med amerikanske B-1», forsvaret.no 20.05.20, «Trente med amerikanske B-52», forsvaret.no 03.06.20, «Trente sammen med bombefly som kan bære 20 atomvåpen», fosna-folket.no 04.06.20, «Tvunget til å ta imot atomubåter ved kommunal havn i Tromsø», nrk.no 27.05.20, «Endringer i trusselbildet. Trusselvurdering for Kriseutvalget for atomberedskap, 2018», Statens strålevern, «Spør ikke om atomvåpen», klassekampen.no 02.06.20, «Bor ved et bombemål – men er uten sikring», nrk.no 13.05.20, «Oppgradering av Globus-systemet», forsvaret.no, «Enda en ny militær radar i Vardø», nrk.no 11.03.20, «Forsvarsministeren mener at angrep mot satellitter er sannsynlig», nrk.no 10.06.20, «Space Force: Trump officially launces new US military service», bbc.com 21.12.19, «Norsk missilteknologi skal møte russisk forsprang», ffi.no 23.04.20, «Professor om samarbeid med USA om missiler: – Bidrar til å senke terskelen for kjernefysiske våpen», nrk.no 09.05.20, «SIPRI Arms Industry Database», sipri.org, «KONGSBERG Defence & Aerospace», kongsberg.com, «Russisk skyteøvelse utenfor norskekysten for tredje gang på under ett år», nrk.no 05.02.20, «Hans Blix: – Russland er ikke en trussel mot Skandinavia», forsvaretsforum.no 20.05.20, «Hva kan bli den neste store krisen?», nrk.no 30.06.20
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Terje Alnes.
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
