oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
I «Politisk kvarter» i NRK 19. oktober 2021, deltok den nye energiministeren (Marte Mjøs Pedersen, Ap), forrige energiminister (Tina Bru, H) og stortingsrepresentant Sofie Marhaug, (Rødt) som har fått vervet som ny nestleder i Stortingets energikomité. Mjøs Pedersen hadde lite å si om strømprisene «fordi hun hadde bare vært energiminister i fem dager». Likevel antydet hun at noe bør gjøres på kort sikt for de aller fattigste av oss, kanskje litt bostøtte og en mindre endring av el-avgiften, muligens også andre endringer (uten at de ble konkretisert). Langsiktige tiltak sa hun heller ingenting om, bortsett fra et par helt irrelevante poenger om å «bygge ut kraftnettet» og at vi må kunne importere mer billig kraft fra EU» (???).
Debatten i programmet ble derfor en debatt mellom Høyre og Rødt – forresten ganske ufattelig at Rødt nå plutselig blir invitert til debatter i NRK (er det for å skandalisere fornuftige energisynspunkter?). Bru sammenfattet forrige regjerings meningsløse energipolitikk: «Vi er bundet til et marked». Strømprisen vil variere. De høye prisene vil ikke vare. «Dette er ikke normaltilstanden». «Europa produserer billig kraft vi kan importere og tjene godt på». Kraftinntektene går til velferdsformål. Den høye strømprisen er nødvendig for at vi skal «nå klimamålene». Løsningen er å «bygge mer fornybar energi» (vindkraft i Norge?).
Påstandene er velkjente. Det gjelder også mangelen på sammenhenger i resonnementet, f.eks. at import av EU-elektrisitet som for det meste lages av kull, pellets og gass skal være et «klimatiltak» og at realiseringen av Høyres klimamål, var avhengig av «økt forbruk» (altså forbruksvekst – det siste må nesten ha vært en forsnakkelse).
Også Sofie Marhaug var interessert i kortsiktige tiltak, men var også interessert i mer langsiktige tiltak som energieffektivisering og i gjeninnføring av ordningen med et to-prissystem, altså lave energipriser for folk med relativt lavt strømforbruk, og høyere priser for folk med høyt luksusforbruk (flere hus/hytter). Debatten mellom Bru og Marhaug endte i Brus eventyrfortelling om det frie markedets fortreffelighet uten at det kaotiske kraftmarkedet ble nærmere diskutert – etter at Bru hadde bedt Marhaug om å holde kjeft. Her er programmet.
Korte debatter som dette sier ikke all verden. De blir stort sett kun en opplisting av myter som særlig myndighetene tror har gjennomslagskraft. I tillegg til spørsmålet om to-prisordningen, burde man naturligvis ha drøftet organiseringen av kraftnæringen og Nord Pool-markedet. Forholdet Statkraft og Statnett og Statnetts utbygging av nett/kabler uten demokratisk kontroll. De nye CO2-avgiftene. De fullstendig unødvendige strømselskapene (som vi får strømregningen fra). Den nye nett-tariffen som nå skal innføres i hele landet, osv.
Det er vel et ørlite håp om at den nye regjeringen vil ta fatt i slike grunnleggende spørsmål, men håpet er nok ikke stort, særlig fordi mye av opposisjonen støtter Høyres ønske om høye CO2-avgifter og høye, permanente strømpriser (SV og MDG).
