oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Professor Geir Ulfstein, UiO, hadde for noen dager siden en analyse av høyesterett-dommen om vindkraftutbyggingen på Fosen, i tidsskriftet «Rett24». Konklusjonen var klinkende klar: De vindturbinene som berører reindriftsområdene, må fjernes – uansett hvor store eller små de økonomiske reindriftsinteressene er. Begrunnelsen er at utbyggingen er i strid med artikkel 27 i FNs menneskerettighetslov som i realiteten prioriterer samiske interesser (Grunnlovens § 108) foran norske interesser ved motstrid.
For mange er dette sikkert et merkelig paradoks. Hvordan i all verden kan samiske, økonomiske interesser pr. definisjon automatisk danke ut alle andre interesser? Hvorfor vil de samiske interessene automatisk vinne i slike saker – uansett den økonomiske betydningen av saken? Forklaringen er at samene – riktignok helt feilaktig – er definert av det norske Storting som et urfolk med en helt egen kultur, som må vernes (det er vel bare Frp som har vært uenig).
Det er altså Høyre, Aps og de andre partiene som har gitt samene en status som gjør at de kan beskyttes av FNs menneskerettigheter mot hvilket som helst vedtak som berører «samiske» områder, selv om vedtaket skulle være aldri så fornuftig. Både den forrige regjering og partiene bak den nåværende regjeringen har virkelig rotet det til for seg selv, ved å blokkere store deler av landet mot en vindkraftutbygging de ønsker.
For alle oss andre blir saken også litt paradoksal: Vi kommer til å få en flott løsning der mange vindturbiner vil bli revet, men der begrunnelsen egentlig er meningsløs, nemlig at: *Samene er et urfolk i Norge* – det er ikke reindriften som er avgjørende for at vindkraftutbyggingen blir stanset, men en oppdiktet urfolksstatus, altså en ren historieforfalskning.
Tvisyn er nok derfor en naturlig reaksjon på dommen i Høyesterett. Hovedkonklusjonen må likevel være at dommen er super, og at alle vindkrafttilhengere i landet har fått sin egen tåpelighet i samiske spørsmål rett i fleisen.
Her er Ulfsteins artikkel.
