oss 100 kroner!
Den polske regjeringa truer med å kaste EU ut i nok ei alvorlig krise. Statsminister Mateusz Morawiecki gjorde det klart i Europaparlamentet at landet hans ikke tenker å gi etter for striden om forholdet mellom EU-lov og nasjonal lov. Dette skriver Doris Heimann, Michel Winde og Ansgar Haase for tyske dpa.
Den nasjonalkonservative regjeringssjefen anklaget EU-kommisjonen for «utpressing». Vi vil ikke godta at dette skal bli brukt som politikk overfor EUs medlemsland, sa han til talen til kommisjonens president Ursula von der Leyen. «EUs kompetanse har sine grenser, vi kan ikke lenger tie når de overskrides.»
Trusselen om sanksjoner
Von der Leyen på sin side truet Polen med sanksjoner i forbindelse med rettsreformene. «Vi kan ikke, og vi vil ikke la våre felles verdier stå i fare,» sa hun. En slik åpen konfrontasjon mellom kommisjonen og en EU-stat i Europaparlamentet er sjelden – og viser hvor alvorlig situasjonen er fra Brussels synspunkt.
Von der Leyen nevnte nå en annen overtredelsesprosedyre, bruk av en ny prosedyre for å kutte EU-midler og den fornyede anvendelsen av den såkalte artikkel 7-prosedyren som konkrete handlingsalternativer. Sistnevnte kan føre til tilbaketrekking av polsk stemmerett i EU-beslutninger. Parlamentsmedlemmer fra partier som CDU / CSU, SPD, Grønne, FDP og Linke støttet en tøff kurs mot den polske regjeringa i diskusjonen og angrep Morawiecki skarpt.
«Talen din her i dag sår splid og stridigheter i EU,» sa Manfred Weber (CSU). «Du gjør Europa svakere med denne politiske tilnærmingen.» Med dette spiller Morawiecki autokrater som Russlands president Vladimir Putin i hendene, sa Weber og mange andre parlamentsmedlemmer. AfD tok derimot Morawiecki under beskyttelse.
Polens forfatningsdomstol slo fast 7. oktober 2021 at polsk lov kan gå foran EU-retten. Dette skjer midt i en pågående tvist mellom Brussel og unionens østlige medlemsland. Avgjørelsen fra forfatningsdomstolen kom etter at polsk statsminister Mateusz Morawiecki ba om en gjennomgang av en avgjørelse fra EUs domstol (ECJ) som ga EUs lover forrang.
Brussel anser forfatningsdomstolen som ulovlig på grunn av den politiske innflytelsen på det polske rettsvesenet som det regjerende partiet Lov- og rettferdighetspartiet (PiS) har.
– Vanskelig å overvurdere betydninga av dette vedtaket
I enkommentar til vedtaket i den polke forfatningsdomstolen skriver Financial Times’ Henry Foy:
«Vanskelig å overvurdere viktigheten av denne dommen.» Han bemerker videre at «Polen er *suksesshistorien til EU* om østlig utvidelse, og den største mottakeren – med stor margin» av skattebetalernes penger siden 2004. Og nå sier landet at det nekter å anerkjenne en grunnleggende del av hele prosjektet.»
Ungarns støtte til Polen
Ungarn er det eneste EU-landet så langt som støtter den siste kjennelsen fra den polske forfatningsdomstolen, der deler av EU -loven er uforenlig med grunnloven. Avgjørelsen er et resultat av «dårlig praksis fra de europeiske institusjonene», ifølge en regjeringsresolusjon signert av statsminister Viktor Orban, og som det statlige nyhetsbyrået MTI siterte fra lørdag.
«Målet er å trekke fullmakten tilbake fra medlemslandene som aldri har gitt dem til EU, uten å endre EU -traktatene og gradvis utvide deres makt,» fortsetter beslutningen. De konstitusjonelle domstolene og domstolene i medlemslandene er meget godt bemyndiget til å «vurdere omfanget og grensene for EUs makt».
Polens opprør vanskelig for EU
Polen er en nøkkelstat i hele EUs østpolitikk. Landet er en «liten stormakt» og kan ikke overkjøres uten at det kan få langtrekkende konsekvenser. Riktignok har EU-medlemskapet på mange måter vært en økonomisk suksess for Polen, men vi ser nå et Polen som ikke har tenkt å stå med lua i handa, og som har sine egne stormaktsprosjekter. Det gjelder ikke minst Intermarium-politikken, eller drømmen om å skape et såkalt międzymorze, «mellom havene» – det vil si en gjenreising av Polen-Litauen fra den gangen det strakk seg fra Østersjøen til Svartehavet. Denne ideen går tilbake til den polske lederen Józef Piłsudski.
Det Pilsudski ønsket var å gjenreise storhertugdømmet Polen-Litauen fra dets glansdager da det strakk seg fra Østersjøen til Svartehavet. Det var etter undertegninga av Unionen av Krevo i august 1385, og forsterket etter freden i Dywilino i 1618. Det omfattet de østlige delene av dagens Polen, Ukraina (uten Donbass), Hviterussland, en snipp av Russland, det som i dag er Kaliningrad-eksklaven, samt det meste av Estland-Latvia og Litauen. Den mest ekstreme varianten av Intermarium tok også med seg Italia pluss Finland og Skandinavia.
Polen har også utviklet sin egen alliansepolitikk overfor USA, utenom og på tvers av EU.
Les: Polen trosser EU og søker tettere forbindelse med USA og NATO
Polen er også i posisjon til å trappe opp forbindelsene til Kina.
Les: Kinas vei inn i Øst- og Sentral-Europa
Dette gjør at Polen ikke er noen lett match for et EU som allerede er svekket og splittet langs mange politiske og økonomiske akser.
