De som ødela Libya går fri

21. oktober 2021

20. oktober 2021 er det 10 år siden Muammar Gaddafi ble drept på bestialsk vis. Gaddafis mordere ødela ikke bare Afrikas mest velstående stat, de destabiliserte en hel region og kastet millioner ut i krig, nød og eskalerende terror.

I det som ble kalt en «humanitær intervensjon» stilte Jens Stoltenberg norske jagerfly til disposisjon for bombeangrep i NATO-regi. I tidsrommet 24. mars til 1. august 2011 slapp norske F-16 fly 588 bomber over Libya, de fleste over improviserte mål.

Da Gaddafi-regimet ble styrtet falt alle samfunnsstrukturer sammen. Den «humanitære intervensjonen» har resultert i en pågående redselshistorie for det libyske folk. I borgerkrigen mottar alle parter støtte fra utenlandske sponsorer, og store deler av Sahel-regionen er trukket inn i kampene. Vi har bevitnet en strøm av desperate båtflyktninger over Middelhavet, og slavemarkeder med fangede svarte afrikanske migranter har dukket opp. En ny FN-rapport belyser omfanget av tragedien som våre politiske ledere bærer ansvaret for. Libyerne er ofre for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

Eventyrfortellingen om krigen

Samme dag som Muammar Gaddafi ble drept – 20. oktober 2011 – møtte daværende statsminister Jens Stoltenberg USAs president Barack Obama i Det Hvite Hus. Et utdrag fra en pressekonferanse med disse to er tilgjengelig på YouTube. I svulstige ordelag legitimerer de krigen, samtidig som de sprer om seg med direkte feilinformasjon.

Fredsprisvinner Obama er opptatt av å skryte av det norske krigsbidraget:

– Dette var et NATO-oppdrag som ble utført veldig effektivt, bl.a. pga. NATO-partnere som Norge. Jeg har sagt det før og jeg gjentar: Norge bokser i en høyere vektklasse enn det som er naturlig. Norges deltakelse i det humanitære oppdraget, beskytte sivile, de norske jagerpilotenes kapasitet, deres vilje til å delta i noen veldig kritiske oppdrag, utgjorde en enorm forskjell.
Jeg begynte møtet med å takke det norske folk, det norske militæret og statsministeren for deres lederskap i å hjelpe Libya til å få muligheten til å bli et demokrati.

Stoltenberg følger opp med å si at den militære målsettingen i Libya er oppnådd:

– Vi beskyttet sivile, vi klarte å forhindre at Gaddafi drepte sitt eget folk. Og jeg mener det viser at vi er i stand til å iverksette FNs og NATOs beslutninger.

Spørsmål fra en journalist: Hr. President, rettferdiggjør Gaddafis død din politikk i Libya?

Obama:

– Det er ikke tvil omat vi gjorde akkurat det vi sa vi skulle gjøre i Libya. Og jeg mener det understreker vår evne til å jobbe sammen som et internasjonalt samfunn … USA vil alltid bevare sin rett og plikt til å beskytte oss selv, våre allierte og våre interesser …
Viktigst er det at jeg er stolt av det det libyske folk har oppnådd, og jeg mener de har en enorm mulighet foran seg. De har mange utfordringer også, men nå har vi gitt dem muligheten til å bestemme sin egen skjebne.
Det er noe vi har sett over hele Nord-Afrika og i den arabiske verden, at det ikke er noe unikt å håpe på frihet, menneskerettigheter og demokrati. Dette er noe alle mennesker vil nyte, og jeg er veldig glad for at det libyske folk får muligheten til dette.

Ine Eriksen Søreide er stolt av bombingen av Libya.

Frihet, menneskerettigheter og demokrati?

Ifølge Stoltenberg skulle den «humanitære intervensjonen» beskytte sivile og forhindre at Gaddafi drepte sitt eget folk. Dette var ren krigspropaganda. Gaddafi hadde ikke planer om å massakrere sivile. Denne løgnen ble spredt av opprørere og vestlige myndigheter, som baserte sin påstand på sviktende etterretningsinformasjon. Frankrike, som initierte den militære intervensjonen, var motivert av økonomiske og politiske interesser, ikke humanitære.

Islamistiske ekstremister hadde stor innflytelse på opprøret mot Gaddafi, noe NATO valgte å ignorere. Opprøret var voldelig, ikke fredelig, og hadde sannsynligvis ikke vært vellykket hvis det ikke var for utenlandsk militær intervensjon og hjelp. Målet til disse opprørerne var ikke å utbre Obamas liberale verdier frihet, menneskerettigheter og demokrati.

Krigspropagandaen som gjennomsyret mediene i 2011 er grundig tilbakevist, bl.a. i den britiske Underhus-komiteens rapport fra september 2016 om britenes deltakelse og i Ola Tunanders bok «Libyakrigen. Bruken av retorikk og bedrag for å ødelegge en stat». Dokumentarfilmen «De gode bombene» viser hvordan den norske politiske eliten – i samlet flokk og på svært tynt grunnlag, bestemte seg for å bidra til ødeleggelsen av Libya.