Konspirasjonsteori eller planlagt, energipolitisk utvikling?

0
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Den galskapen som har utviklet seg i den norske energibransjen, startet på begynnelsen av 90-tallet med liberaliseringen av kraftsektoren: Kraftbedriftene fikk i prinsippet lov til å selge strømmen hvor de ville, ikke nødvendigvis bare lokalt i bestemte områder av Norge. Kraftnæringen ble deretter gradvis omorganisert: Den sentrale bransjeorganisasjonen ble delt. Statkraft og Statnett ble opprettet. De største kraftlagene ble aksjeselskaper. Vi fikk det nordiske kraftmarkedet Nord Pool (som etter hvert er integrert i EU).

Vi fikk en rekke nye kraftkabler med en kapasitet som kan eksportere vesentlig mer enn vårt kraftoverskudd (mer enn halvparten av vår vannkraft). Vår vannkraft er omdefinert fra å være et nødvendig og rimelig velferdsgode for folk flest, til å bli butikk, med kolossale strømpriser til alle. – Var dette en planlagt utvikling, eller var det uforutsette konsekvenser av energitiltak uten klare mål?

Kraftbransjen skulle altså tjene mer på strømmen, gjerne på bekostning av norske strømkunder. Alt sammen ble administrert fram parallelt med at super-kompetansen i næringen (ingeniørene), ble skiftet ut med «fagfolk» som bare tenker på penger, nemlig økonomene. Bransjen fikk i stor grad selv mulighet til å styre energipolitikken uten særlige politiske inngrep. Det norske folk ble rundlurt – alle politiske partier er medskyldige.

Og ikke minst: Utviklingen er blitt så meningsløs at bransje og myndigheter må ty til ytterst kraftige argumenter for å rettferdiggjøre galskapen: Alt kraftbransjen gjør, framstilles nå som nødvendige klimatiltak for å redde jorda fra å brenne opp. – De fleste norske klimatiltak er likevel, som kjent, omtrent uten betydning for det globale klimaet.

Den reorganiseringen jeg har beskrevet ovenfor, tas i dag som gitte forutsetninger i den energipolitiske debatten. I stedet for en debatt om de grunnleggende realitetene, blir det en debatt om oppdiktede eventyr: Norge er visstnok en klimaversting (men er i realiteten det motsatte). Norge må full-elektrifiseres (bare tull). Datasentre, batteri- og hydrogenproduksjon må på plass for å skaffe nye arbeidsplasser vi egentlig ikke trenger fordi virksomheten i Nordsjøen åpenbart vil bli opprettholdt i mange ti-år framover.

Dagens energipolitikk fører, som vi ser, til underskudd på kraft i Norge. Årets underskudd er trolig bare begynnelsen. Underskuddet kan dekkes enten ved at Norge importerer «elektrisitet» lagd av kull, pellets og gass fra EU, eller ved at Norge bygger ut vesentlig mer vindkraft i Norge. Ettersom energipolitikken angivelig skal bidra til å redusere CO2-utslippene, er import av «fossil elektrisitet» fra EU, egentlig uakseptabelt. Og utbygging av vindkraft i Norge, har de siste årene mistet all tidligere folkelig støtte og popularitet i landet.

Derfor har vindkraftvandalene «forbedret» argumentene sine: Løsningen er bl.a. blitt et betydelig, permanent kraftunderskudd i Norge i kombinasjon med statsstøtte til vindkraftutbygging. Dette er nå de to viktigste og kyniske tiltakene som skal overbevise det norske folk om at det er nødvendig med 10.000 nye vindturbiner før 2030, og en flerdobling av strømprisen til norsk industri og norske husstander.

Jeg stilte spørsmålet i headingen. Er denne beskrivelsen en konspirasjonsteori eller er den resultatet av rasjonell planlegging? Det spiller trolig ingen rolle hva man tror her – den er sann uansett.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.