Inflasjon eller permanent omfordeling

0
Tollef Hovig

Av Tollef Hovig.

Det meldes om prisstigning og varemangel på det ene produktet etter det andre. Transportveiene har slått knute på seg, og transportprisene kan være tre ganger så høye som normalt. Energipriser ser nivåer som man aldri har tenkt kunne bli mulige, hva er det egentlig som skjer? Ser vi en forbigående inflasjon, eller er det en permanent omfordeling på gang.

Inflasjon eller økende bruksverdi?

En inflasjon kjennetegnes av en endring i forholdet mellom varer og kreditt/pengemengde. Hvis kreditt/pengemengden øker mye raskere enn vare- og tjenestemengden har muligheter for, stiger priser og etter hvert lønninger, varene blir dyrere og pengene relativt sett mindre verdt. En permanent omfordeling vil kjennetegnes av at bruksverdidelen av varenes verdi stiger. Allerede Aristoteles fastslo av varer får verdi på to måter. Den ene måten er den relative verdien en vare har i forhold til andre varer når den skal byttes mot andre varer på et marked. Denne verdien formes av det arbeidsinnholdet som er nedlagt i varens produksjon og distribusjon. Denne verdien kalles vanligvis bytteverdien. Den andre måten varen får sin verdi er gjennom hvilket behov kjøperen mener han har for varen, dette kalles vanligvis varens bruksverdi. Når varens bruksverdi øker, for eksempel gjennom at en person som holder på tørste i hjel i en ørken plutselig får tilbudt et glass vann til saftig overpris, skjer det en omfordeling av verdier mellom kjøper og selger. Økende bruksverdi skapes hvis tilbudet av en vare er mindre enn etterspørselen. Da stiger varens bruksverdi, og det skjer en omfordeling av verdi i favør av selgeren. Slik økende bruksverdi kan være manipulert fram av mennesker, eller den kan komme av faktisk ressursknapphet. Dagens utvikling av energipriser er et godt eksempel på menneskeskapt økende bruksverdi. I Europa har «det grønne skiftet» ført til nedbygging av energikilder, samtidig som behovet er økende. Det fører til en eksplosjonsartet vekst i energiprisene til glede for energiprodusentene, men ikke mange andre.

Å gjøre Norge til en del av dette europeiske kraftmarkedet gjennom utbygging av kabler har lenge vært kapitalens strategi. Å bygge kabler internt i Norge for å stabilisere forsyning og priser internt i landet, har derimot ikke vært av interesse. Denne utbyggingen har ført europeiske kraftpriser til Norge. Det er også en menneskeskapt utvikling. Resultatet av dette er at bruksverdien på strøm går til himmels i Norge, og mest trolig vil holde seg langt høyere enn før. Forklaringen er at det manipuleres fram en knapphet på strøm, først i Europa så i Norge.

Hvor mye av den ressursknappheten og de leveringsproblemene vi ser i dag, som er permanente og fører til økende bruksverdi og omfordeling, og hvor mye som har sin bakgrunn i overdrevent store stimulanser av produksjonskapitalen, forsterket av gjenåpningseffekten etter pandemien, gjenstår å se.

Sentralbankfinansiering må modnes politisk

Ut ifra den situasjonen kapitalismen er i pr nå, er det rimelig å anta at mye av prisstigningen vil omdannes til økende bruksverdier til fordel for produsentene. Økningen i samfunnets kredittmengde, som i 40 år har blitt muliggjort av en fallende rente, har kommet til sin slutt, og vil bli erstattet av at sentralbankene sprøyter midler inn i sirkulasjonen gjennom produksjonskapitalen. En slik omlegging vil imidlertid innebære en politisk utfordring. Det er ikke i tråd med flere generasjoners økonomiske politikk og tanker at sentralbanken bare skal ta penger- og kreditt ut av ingenting, og tilføre sirkulasjonen. Det er mange motstandere av en slik utvikling. Hvis man sørger for økende bruksverdi på energi og råvarer, politisk panikk for grønn omstilling, skaper matvareknapphet og tomme butikkhyller, vil en sentralbankfinansiering rent politisk bli oppfattet som en reddende hånd. Uten en slik politisk mobilisering på forhånd vil sentralbankfinansiering (oljefondet i Norge) bli en politisk krevende øvelse. Det vi derfor vil se i den kommende tiden er en ganske massiv agitasjon for at knappheten på energi og råvarer, kostnadene ved grønn omstilling og utslippsreduksjoner, problemer med transportveier osv. gjør det nødvendig med permanent prisstigning. En som har tatt tegningen er administrerende direktør John Sunde ved Norcem. Han kommer med et prisvarsel på sement i Norge og begrunner det slik:

«Fra årsskiftet har Norcem varslet at de kommer til å øke sementprisene med mellom 25-30 prosent. – Dette er en konsekvens av høyere priser på CO2-kvoter, økte råvarepriser, økte energipriser, økte logistikkpriser samt nødvendige investeringer som må gjøres for å sikre at vi kan produsere sement på en stadig mer bærekraftig måte også i årene fremover.»

Vi står bare ved foten av fjellet. Budskapet om at knappe ressurser, grønn omstilling, for lite energi og alle mulig andre problemer, vil hamres inn av media og «eksperter» og tjene som begrunnelse, først for permanent økende priser og omfordeling til fordel for produksjonskapitalen, så i neste omgang som begrunnelse for at sentralbankmidler må benyttes til å løse disse problemene. Dette har en del av de store kapitaleierne oppfattet, og de ønsker en større hånd på rattet til det offentlige.

Det vil komme økende motsetninger mellom produksjonskapital og finanskapital

Når USA har pumpet inn 25% av et årlig BNP i sirkulasjonen, mens årlig BNP hadde en nedgang på rundt 4% i 2020, kombinert med den økende aktiviteten gjenåpningen medfører, er det svært sannsynlig at det vil komme en bølge med inflasjon. En slik bølge vil ikke bare treffe USA, men vil på grunn av de globale forsyningskjedene spre seg som ringer i vannet, også til andre land. Hvor mye av den kommende prisstigningen som vil ta form av inflasjon og hvor mye som vil ta form av økende bruksverdi og permanent omfordeling gjenstår å se. Det som uansett er sikkert er at det vil oppstå langt skarpere konflikter mellom finanskapitalen og produksjonskapitalen enn vi har sett på lenge, lenge. Finanskapitalen vil kjempe med nebb og klør mot en inflasjon som medfører at finanskapital blir mindre verdt, mens en permanent omfordeling kan de nok leve godt med. Det blir interessant å følge utviklingen.

Les også: Kommer inflasjonen tilbake?

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.