oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Jeg har en meter med gamle avisutklipp/utskrifter fra nettet liggende ved siden av PCen på arbeidsrommet mitt i kjelleren. Jeg kommer nok aldri til å se gjennom stabelen for å sjekke hva alle «ekspertene» har sagt om hvordan energisektoren og kraftprisen ville utvikle seg framover mot 2050. Men tilfeldigvis fant jeg en liten artikkel fra Nordlys fra 14. mars 2018 av Kristoffer Rypdal som en periode bombarderte avisene med stoff om at all ny vindkraft – også i Norge – skulle bidra til å løse verdens klimaproblemer. (Se vedlegget).
1. Rypdal viser til at Energidirektoratet (NVE) hadde anslått at de tre nye kablene til Tyskland, England og Skottland kun vil «øke kraftprisen med 1-2 øre/kWh for norske forbrukere». Denne måten å bagatellisere den antatte prisutviklingen på, var lenge typisk for hele bransjen. Man plukket ut en enkelt faktor som man diktet opp en hypotese for, og holdt kjeft om alle andre faktorer som også påvirket strømprisen. Det gjaldt særlig hovedårsaken til prisveksten (det europeiske kraftmarkedet) som ble tatt som gitt: Norsk fornybar energi var allerede integrert i EUs energi- og klimamarked, og slik bør det være. Ideologiske myter «uten grunnlag i fakta» var i tillegg – ifølge Rypdal – årsaken til at mange fryktet en «dobling av strømprisen» Men nå er doblingen blitt en mangedobling.
2. Rypdal hevder videre at det eneste som kan senke strømprisen, er «produksjonen av mer billig kraft». Den «dyreste kraften er fossil», ifølge Rypdal (noe det naturligvis kan settes spørsmålstegn ved!). Den fossile kraften vil angivelig bli «konkurrert ut» av «billig» vindkraft – under en forutsetning, nemlig at den fossile kraften blir gjort ulønnsom ved hjelp av skyhøye CO2-avgifter.
3. Det er her Rypdal og de fleste andre «eksperter» feiler. Den fossile «elektrisiteten» (med store CO2-avgifter i EU og Norge), omsettes på samme kraftmarked som den «billige» fornybare norske elektrisiteten, og dermed blir prisen på fossil og fornybar kraft omtrent akkurat den samme. Det ikke er mulig å skille elektronene produsert av vannkraft fra «elektrisitet» lagd av kull, gass og pellets når krafta omsettes på det samme markedet. EUs kvotesystem og de økende CO2-avgiftene er altså ren svindel: Det er det felles kraftmarkedet Nord Pool som er problemet. Det er ikke sant at den billigste krafta vinner. Norges «billige» vannkraft er i ferd med å bli en taper – pga norsk energipolitikk.
4. Rypdal er også opptatt av de oppdiktede «tomme norske kraftmagasin». Men det er ikke mangel på regn som har gjort mange magasin halvtomme – årets situasjon har vist den norske kraftbransjen har eksportert vesentlig mer kraft enn det som er forsvarlig. Rett og slett.
Hensikten med å referere til Rypdal, er et mer generelt perspektiv, nemlig at informasjonen om norsk energiforvaltning er hypotetisk, halvsann og til dels helt upålitelig. Foreløpig er det grunnlag for mye mot-informasjon.
