oss 100 kroner!
Av Bjørn Nistad.
Den 25. september 2021 opptrådte Sergej Karaganov, leder for Råd for utenriks- og forsvarspolitikk og trolig den fremste autoriteten på utenrikspolitiske spørsmål i dagens Russland, i det populære tv-programmet ”Retten til å vite”.
Karaganovs budskap var at dagens verden er fundamentalt forskjellig fra den som oppstod ved Sovjetunionens sammenbrudd omkring 1990, men at Russland ikke hadde forstått dette og undervurderte sine muligheter.
Sendingen ble innledet med at programlederen spurte Karaganov om hans syn på den siste tids dramatiske begivenheter i form av USAs tilbaketrekning fra Afghanistan og krangelen mellom Australia, USA og Frankrike.
Karaganovs svar var at hendelser som dette i seg selv betød lite, og at det man måtte se på var underliggende maktforhold og langtidstendenser.
USA var svekket, og den amerikanske tilbaketrekningen fra Afghanistan – som Karaganov roste som modig og fornuftig av Biden og en forlengelse av Trumps Amerika først-politikk – var et uttrykk for denne svekkelsen. Om noen år ville USA være hva landet hadde vært i mellomkrigstiden, en stormakt, men ingen hegemon.
Europa hadde ifølge Karaganov ingen fremtid i storpolitikken. Kontinentet var blitt ødelagt av masseinnvandring fra Afrika og Asia. Og EUs felles utenrikspolitikk hadde gjort de tradisjonelle europeiske stormaktene handlingslammet og maktesløse, med Frankrike som et mulig unntak. ”Om 10–15 år vil en del av Europa orientere seg mot Russland, og den andre mot USA. Men Europa vil ikke lenger være en selvstendig aktør. Europeerne har gjort for mange feil.” Siden Europa var svekket og i oppløsningen, behøvde ikke Russland å ta hensyn til verdensdelen.
Endringene av de globale maktforholdene var noe Vesten mentalt ikke hadde tatt inn over seg, erklærte den russiske utenrikspolitiske stjernetenkeren. Mentalt befant Vesten seg på 1990-tallet da de vestlige landene kunne innrette seg mer eller mindre etter sitt eget forgodtbefinnende.
Men heller ikke den russiske ledelsen og vanlige russere hadde tatt inn over seg hvordan verden, og dermed også Russlands muligheter, på en fundamental måte var blitt endret: ”Det har enda ikke helt gått opp for oss at vi har blitt selvstendige og mektige, og at vi i dag lever i en helt annen verden enn den vi har levd i de siste 30 årene.”
Russlands fremtid bestod ifølge Karaganov i å orientere seg mot Asia. ”Vi bør huske på at vi er en eurasisk makt. De hordene fra øst som plyndret oss, skapte oss selv. Og i den motsatte bevegelsen inn i Sibir oppstod en stormakt.”
Se Sergej Karaganovs opptreden på ”Retten til å vite” her.
Karaganovs utsagn og vurderinger er trolig et godt uttrykk for hvordan den russiske ledelsen oppfatter verden – og hvilken oppfatning av internasjonale spørsmål den ønsker at vanlige russere skal ha.
USA og Vesten er svekket og i oppløsning. Verden er i ferd med å bli multipolar. Asia styrker seg. Russland bør vende seg bort fra Vesten og mot Asia. Russlands muligheter er nærmest grenseløse.
Les om hvordan verden har blitt fundamentalt forandret siden 1990- og 2000-tallet.
Disse oppfatningene har mye for seg. USA og de vestlige landene er langt svakere enn de var på 1990- og begynnelsen av 2000-tallet. USA og andre vestlige land har store indre problemer – det er nok å tenke på stormingen av Kongressbygningen i USA. Kina, India og andre ikke-vestlige land har dramatisk økt sin makt. Verden er i ferd med å bli multipolar. Trolig har Russland mye å vinne på å orientere seg mot Asia.
Problemet er at avskrivningen av Vesten og orienteringen mot Østen er mer deklaratorisk enn reell.
Russland bør glemme Vesten og orientere seg mot øst, erklærer Karaganov med tilslutning fra personene som utspør ham. Men 90 prosent av programmet der han opptrer, dreier seg om USA og andre vestlige land. Og ser man på russiske nyhetssendinger, vil man oppdage at nesten alt utenriksstoffet, i det minste i form av mer inngående analyser, dreier seg om USA og andre vestlige land. Inngående analyser av politiske og økonomiske forhold i Kina eller India på linje med de daglige reportasjene om og analysene av politiske og økonomiske forhold i USA er fraværende. Og det er tilnærmet null interesse for forholdene i de asiatiske tidligere sovjetrepublikkene som Russland vil måtte samarbeide med dersom landet vil orientere seg mot Asia.
Dersom den russiske ledelsen virkelig ønsker å orientere Russland mot verden utenfor Vesten, ville et naturlig første skritt være å sørge for at de nasjonale tv-kanalene – som den opplagt har stor kontroll over, og som i betydelig grad påvirker befolkningens oppfatninger og holdninger – viste langt større interesse for politikk, økonomi og samfunnsliv i Asia, Midtøsten, Afrika og Latin-Amerika, for ikke å snakke om de asiatiske tidligere sovjetrepublikkene.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Bjørn Nistad.
