Fiskekriminalitet fra myndighetene

0
Statsminister Erna Solberg ble vist rundt på fabrikken av Produksjonsdirektør Snorre Angel i Zooca. / Foto: Zooca
Frode Bygdnes

Av Frode Bygdnes.

Med torskekrisa på 90-tallet ble myndighetene klar over at forvaltninga ikke kunne ensidig sette kvoter for oppfisket kvantum i vekt, men reguleringa måtte ta hensyn til antall individer. Det var en mye større belastning på bestanden om fisken var liten, for det betydde mange flere individer som kunne ha vokst opp før de ble fanget. For å høste optimalt, må en sørge for at fisken er størst mulig og under ingen omstendigheter fange den før den blir kjønnsmoden.

I dag ser det ut til at den kunnskapen er lagt til side. Myndighetene hevder at det kan fiskes 300 millioner tonn raudåte, og de tillater 10 % innblanding av fiskelarver. Det gis dermed tillatelse til å fiske opptil 30 millioner tonn fiskeyngel for å skaffe oppdrettsnæringa fôr. Av forsøksfisket som her er gjort, vil dette spesielt gå ut over sild, tobis og torsk. Heldigvis er ikke fisket kommet opp i det nivået myndighetene har tillatt. Men tar vi utgangspunkt i de fangstene som allerede er tatt, bør føre var prinsippet trå inn.

Fra raudåtefisket

For fisket i 2019 var innslaget 2,7% yngel, og det utgjorde bl.a. 219.000 sildelarver og 14.000 torskelarver pr tonn. Det kan og være grunn til å nevne at Havforskningsinstituttet fritar trålerne å telle torskeegg i prøvene, bare klekte egg. Året 2019 var også en begrenset sesong. Skulle en ha fisket hele kvota, ville det måtte foregå nærmere gytestedene for fisken. Havforskningsinstituttet konkluderte og med året 2019 bare fanget larver for 9 forskjellige arter mot tidligere opp til 28 forskjellige fiskearter. Dette forklares med et begrensa fiske. Næringa sjøl sier at hittil i år har de bare hatt 6 promille med yngel i fangstene, men det er midlertidige og uoffisielle tall under et mindre aktivt fiske enn hva det legges opp til.

De offisielle tallene vi har er fra fisket i 2019. Bare for torsken ble det fanget 13.970 yngel og et ukjent antall torskeegg pr. tonn raudåte. Ut fra tillatt kvote vil disse tallene gi et beskjedent estimat på 300 millioner tonn x 13.970 torskelarver = 4191 milliarder torskelarver. Selvfølgelig ville ikke alle disse larvene vokse opp. Men det er nå slik i naturen at når disse larvene blir tatt, så vil annen fisk måtte ta de larvene som kom unna raudåtetrålinga. Presset på torskelarvene økes med 4200 milliarder individer. Og da har vi ikke tatt med de larvene som skades, men ikke fanges i dette fisket. En har heller ikke oversikt over hva som er skrei eller kysttorsk. En veit ikke hvor hardt ramma den truede kysttorsken blir. For silda er tallene mye større, så det ikke rart at det kommer meldinger om at hvalen tar for mye sild. Nå ønsker en å starte jakt på flere hvalarter. Fokuset flyttes dit regjeringa vil ha det, bort fra vern og fornuftig ressursforvaltning.

Legger vi Havforskningsinstituttets egne tall og beregninger til grunn, så hevdes det at dette fisket i 2019 på 1/1000 del av kvota, bare reduserte torskestammen med 2700 torsk. Her ligger en innrømmelse på at kvoten som er satt, vil tillate at 2,7 millioner torsk vil kunne gå tapt om fremtidige år blir som 2019-sesongen. Om vi legger til grunn at gjennomsnittsvekta pr torsk er 4 kg, selv om den kan bli over 40 kg. så vil 2,7 millioner torsk x 4 kg bli 10.800 tonn. Dette utgjør ca. 10% av totalkvota til trålerne. Dette er tall som Havforskningsinstituttet kaller for ubetydelig. Ved åpninga av anlegget i Sortland, ble det sagt at tallene som er satt for kvotene, bygger på den informasjonen som selskapet Calanus har hentet inn.

Calanus som har skiftet navn til Zooca, er det selskapet som bygger og driver raudåtefabrikken på Finneset i Sortland. Derfor virker det som at kvotene er satt av selskapet Zooca. Da er det ikke rart at de sier at den kvota som er satt kan fylle 20 slike fabrikker. Det passer høyrepolitikerne som ønsker å fem-doble oppdrettsnæringa. Men denne fiskeripolitikken kan ødelegge vår evigvarende ressurs. En tukler med næringskjeden. For selve raudåta er nøkkelen for at planteplankton kan omgjøres til biomasse i havet. Den gjør mer nytte for seg som plantespiser og mat til villfisken enn å bli utsatt for industrifiske og mat til oppdrettsnæringa.

Myndighetenes tillatelse til raudåtefisket er den største fiskerikriminaliteten vi har på havet.

Tallene i dette innlegget er hentet fra «Kyst&Fjord nr. 33, 2021».

Frode Bygdnes, Rødt

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.