oss 100 kroner!
«Hva i all verden var det som skjedde i maktkulissene i dagene opp til 12. mars som gjorde at det man tidligere var enige om var riktig og fornuftig pandemihåndtering i et vestlig demokrati ble lagt til side – og man gjorde en 180 graders vending og stengte ned samfunnet med svært inngripende tiltak?«
Dette skriver Charlotte Haug i Morgenbladet. Hun er lege og forsker, tidligere redaktør i Tidsskriftet for Den norske legeforening. Haug skriver:
Hva i all verden var det som skjedde i regjeringens og helsemyndighetenes maktkorridorer i begynnelsen av mars 2020 som gjorde at det meste av det vi hadde av pandemiforståelse og -planer, ble satt til side? Hva visste de, og hvilke vurderinger ble gjort, som kunne forklare en 180 graders vending i strategien for å håndtere en varslet pandemi?
Om ettermiddagen 11. mars ba helseministeren og departementsråd Bjørn Inge Larsen om et møte med helsedirektør Bjørn Guldvog. På dette møtet blir det bestemt at man skal sette inn «en bredere tiltakspakke dagen etter». Guldvog sammenkalte dernest sin ledergruppe og sitat: «Etter en times idédugnad fram mot midnatt sendte gruppen en «stuntliste» – en fire siders meny av små og store mulige tiltak.» Det er ingen referater fra disse møtene, Guldvog noterte på løse lapper som senere ble kastet, beskjeder ble gitt på SMS, men departementsrådens SMS-er er slettet. Det er nesten så man ikke tror sine egne øyne.
Neste morgen, 12. mars, sendte stabssjef Lars Øy på statsministerens kontor en e-post til helseministeren med budskapet «Tid for å trykke på den store knappen». På vei inn i et møte en halvtime senere gjentar statsministeren det samme overfor Guldvog «Det er vel i dag vi skal trykke på den store røde knappen?»
Kommentar: Viktige ubesvarte spørsmål
Koronakommisjonen har slått fast at Grunnloven ble brutt da «tiltakspakka» ble vedtatt 12. mars 2020. Et vedtak med så omfattende konsekvenser kan bare fattes av «kongen i statsråd». Dette dreier seg om Grunnlovens paragraf 3, som definerer den utøvende makt i Norge. Dette er bærebjelken i vår statsform. Det var ikke «kongen i statsråd» som vedtok «tiltakspakka», det var helsedirektør Bjørn Guldvog. Han tiltok seg altså den utøvende makt i Norge. Dette må få konsekvenser.
Og ikke bare opptrådte Guldvog som om han var Norges regjering, men han vil ha oss til å tro at han gjorde det på en måte som ikke ville blitt godtatt fra den ferskeste aspirant i embedsverket, nemlig ved å ikke basere beslutningene på et dokumentspor som kan etterprøves av Stortinget, men på løse lapper. Og til overmål har han sørget for å slette alle spor etter denne mest dramatiske beslutninga i Norge siden annen verdenskrig. Som Charlotte Haug skriver: Det er så man nesten ikke tror sine egne øyne.
Her er det mange ubesvarte spørsmål.
Og i tillegg var det ikke bare et dramatisk vedtak, men vedtaket besto i at «det meste av det vi hadde av pandemiforståelse og -planer ble satt til side».
Hvor kom dette fra? Det samme skjedde i Danmark. Heller ikke Mette Fredriksen vil svare på hvor hun fikk denne politikken fra. Og også i Danmark er epostene og meningsutvekslingene blitt slettet. Og man vil at vi skal tro på dette?
Det danske Sundhedsministeriet slettet alle eposter om lockdownavgjørelsen
Fra 21. april 2021 har vi i steigan.no stilt spørsmål til regjeringa Solberg: Hvor kom denne politikken fra? Hvem var det som foreslo et så dramatisk brudd med alle tidligere planer og retningslinjer, hva var begrunnelsen og hva tenkte man om konsekvensene?
Les: Åpent brev til statsminister Erna Solberg: Hvem foreslo stenging av Norge?
Ifølge prinsippet Ockhams barberkniv er det gjerne sånn at den enkleste forklaringa er den riktige. Når mange land samtidig gjør det samme på en måte som strider mot det de var enige om tidligere er det mest sannsynlige at det har foregått en internasjonal koordinering. Det som gjenstår er å finne ut hvem som snakket med hvem.
