oss 100 kroner!
Utenlandske eiere har kjøpt opp en rekke av hovedstadens mest kjente utesteder. De står klare til å sikre seg flere når pandemien er over. Dette skriver Aftenposten, som fortsetter:
Stemningen er høy i Universitetsgata fredag kveld. Endelig er utelivet i gang igjen. Utenfor Johns Bar og Lawo står et ungt, festsugent publikum i kø for å slippe inn.
Det de garantert ikke ofrer en tanke, er at klubbene er eid av den danske utelivsgiganten Rekom. De er Nordens desidert største bar-aktør og eier mer enn 175 steder i Norden og Storbritannia. Midt under pandemien sikret de seg hele 42 nattklubber og barer fra en av Englands største aktører.
(Nederst i artikkelen finner du ei liste over utesteder i Oslo som eies av utenlandske selskaper.)
Utelivsgründeren Runar Eggesvik er ikke i tvil om at utenlandske eiere vil følge nøye med på Oslos uteliv framover i jakt på billige kupp.
– Norge er Carlsberg bryggeris mest lønnsomme land, og vi har stor kjøpekraft. Det er ingen tvil om at Oslo vil være veldig interessant, sier han, og mener vi kommer til å se en økt «kjedifisering» fremover.
– Både norske og utenlandske penger vil bli satt inn for å kjøpe opp flere steder og samle stordriftsfordeler, spår han og minner om at både Villa paradiso, Olivia og Sushi-kjeden Sumo er blitt kjøpt opp av norske investeringsfond.
Byrådsleder Johansen er bekymret
Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) er bekymret for at utenlandske investorer skal sikre seg steder som nå sliter i etterkant av pandemien.
Han mener lokalt eierskap har mange fordeler, blant annet at verdiskapningen blir værende i byen og at det er enklere å følge opp eventuelle problemer.
– Fordi norsk arbeidsliv er spesielt, blir noe borte med utenlandsk eierskap, det viser både erfaringer og forskning, sier han.
Kommentar: Oppkjøpene er et resultat av den politikken Erna Solberg og Raymond Johansen har ført
Det blir krokodilletårer når Raymond Johansen er så bekymret for de utenlandske storselskapenes raid i den norske utelivsbransjen. Han sjøl og hans byråd har vært Erna Solbergs beste elever når de i månedsvis har stengt utelivet i Oslo, slik det også er skjedd over hele landet. De kan umulig ha trodd at dette ikke ville ramme de små og mellomstore bedriftene i bransjen. Dette har vært opplagt hele veien, og dette har Johansen og byrådet i Oslo visst.
«Det offentlige ordskiftet er forbeholdt den gruppen jeg kaller de Store, Sterke, Smarte og Sikre. Vi andre blir stående med lua i hånda.» Dette skrev restauranteier Inge Johnsen i en kronikk på Midtnorsk debatt:
«I dag retter jeg ryggen og sier at denne såkalte dugnaden kan jeg ikke være med på mer. Vi har forsøkt å rope varsko om en bransje i nød, men er ikke blitt hørt. Nå er Lian Restaurant til salgs.»
«Jeg mener det politiske Norge har vist manglende vilje til å ta de virkelig viktige diskusjonene knyttet til pandemihåndteringen. Jeg er skuffet over at pressen ikke har evnet å se dette. Det blir for smått å diskutere om polet skal holde åpent, når en hel bransje er i ferd med å kveles av nedstenginger, gjenåpninger, antallsbegrensninger og uforutsigbare regelendringer. Jeg føler det som at vi blir dyppet under vann og holdt nede uten å vite når vi får komme opp og trekke pusten. Når vi er oppe, aner vi ikke når vi hvor lang tid vi har på oss før vi blir dyttet under på ny. Vi driver med små marginer i denne bransjen, og holder så vidt hodet over vannet til vanlig. Vi lager oss egne «regler og kulturer» for å overleve økonomisk, og alt for mange kokker i restaurantbransjen er utslitt før de fyller 30 år. Når marginene er så små må alt, inkludert regler og mennesker, strekkes og tøyes maksimalt. Vi har vært nødt til å strekke oss for langt det siste året. I dag kjenner jeg på en smak som er helt ny for meg. Jeg tror den må kalles bitterhet. Det er vondt at det jeg oppfatter som dårlig politisk håndverk presser meg til å avvikle mitt livsverk. Myndighetene kunne gitt oss en håndsrekning i form av reduserte avgifter, en lengre planleggingshorisont eller mer fleksible permitteringsregler. Men nei, ingen ting. Vi føler oss sviktet.»
I vår kommentar til Inge Johansens artikkel skrev vi:
Koronatiltakene retter mange knusende slag mot småbedriftene og arbeidere i privat sektor innen reiseliv, hotell og restaurant, serveringsbedriftene og kulturbransjen. For byråkrater og politikere som får den oljesubsidierte lønna si uansett om de ikke produserer noe av verdi, spiller det jo ingen rolle om de stenger landet noen måneder eller et år. Og for monopolkapitalen er det bare å overta markedene fullstendig når de små har gitt seg. I mellomtida kan de håve inn statens kompensasjonsordninger. Jo, Erna Solbergs «koronatiltak» har en umiskjennelig klassekarakter.
Da regjeringa satte i verk sin lockdownpolitikk i mars 2020 gikk tallet på arbeidssøkere opp i nesten 430.000. Dette var en arbeidsledighet uten sidestykke i norsk etterkrigshistorie. Til sammen var 201 400 personer registrert som arbeidssøkere hos NAV i januar 2021, noe som tilsvarer 7,1 prosent av arbeidsstyrken. Dette skriver NAV i sin rapport for januar 2021.
Denne politikken rammet først og fremst vanlige ansatte i privat sektor, og da særlig arbeidere i reiseliv og transport, butikk- og salgsarbeid og andre serviceyrker. Og det rammet de små og mellomstore bedriftene i disse bransjene.
Støtteordningene: Over 300 millioner kan havne hos utenlandske eierselskaper
Riktignok har regjeringa grepet djupt i statskassa for å kompensere for de verste utslagene av sin egen politikk. Men støtteordningene har samme klasseprofil. Det er de største aktørene som har tatt mest.
Mer enn 300 millioner kroner fra regjeringens kompensasjons- og stimuleringsordninger for kulturlivet risikerer å havne hos utenlandske eierselskaper. Det er avisa VG som skriver dette:
Det viser en kartlegging som VG har gjennomført ved å gå gjennom det siste årets kompensasjons- og stimuleringsordninger for kulturlivet. Det er spesielt norske kinoer og festivaler med utenlandske interesser i siste eierledd som dominerer listen.
Koronakrisa har gitt dem muligheten til å øke klasseforskjellene i Norge dramatisk, gjøre de rike rikere og de fattige fattigere. Og de gjør det nesten totalt uten motstand!
Vi har tidligere pekt på hvem som eier en del av disse selskapene: Kulturstøtte til Vanguard og BlackRock.
Live Nation Entertainment, Inc er et globalt amerikanske underholdningsselskap som oppsto gjennom fusjonen av Live Nation og Ticketmaster i 2010. Største eier i selskapet er Liberty Media som har BlackRock og Vanguard blant sine tre største eiere. Live Nation Entertainment omsetter for 11,5 milliarder dollar årlig og blant de største eierne finner vi – du gjettet riktig – Vanguard, BlackRock og State Street.
Så klasseinnholdet i regjeringa Solbergs lockdownpolitikk er krystallklar: smadre det lokale utelivet, smadre den kreative kulturbransjen og øse titall millioner i kompensasjon over til de rikeste finansinstitusjonene i verden og deres norske partnere. Det er på tide at noen våkner, er det ikke?
Internasjonal klassekamp
Oppkjøpene i utelivsbransjen er bare en liten flik av en global tendens. Koronakrisa har skapt de aller beste vilkårene for at internasjonale monopoler og finanskapital kan rasere de små og mellomstore bedriftene og sikre seg et nakketak på økonomien, ikke bare i Norge, men internasjonalt.
«The Great Reset»
Milliardærklubben World Economic Forum og deres leder Klaus Schwab kaller dette The Great Reset, og for dem handler det om å forandre hele den globale kapitalismen i sitt bilde.
Dette gjennomføres i handling mens vi snakker. Og dette dokumenteres nærmest i sanntid på nettsidene til WEF. En av strategiene til WEF er det de kaller «den fjerde industrielle revolusjonen», nemlig fulldigitaliseringa av verden. Koronatiltakene har langt på vei smadret små og mellomstore bedrifter i store deler av verden, men de som virkelig har vokst gjennom den vanvittige våren 2020 er tekno- og IT-gigantene.
Med sin kontroll over markedet for hjemmekontorsystemer og digitalundervisning vokste Apple og Alphabet. Og når folk ikke kunne komme til fysiske butikker handlet de istedet med Amazon via nettet, dermed ble også dette selskapet monopol voldsomt forsterket på bekostning av alle små- og mellomstore handelsselskaper.
Lockdown har også vært en kjærkommen anledning for finanskapitalen til å rette et storangrep mot bruken av kontanter og fremme sine digitale betalingssystemer.
Selskaper som Microsoft, Apple, Alphabet, Amazon og Facebook har vokst enormt på krisa og har en makt som aldri før. De er tett integrert med finanskapitalen, og da særlig dem vi har kalt «det vanlige mistenkte», nemlig BlackRock, Vanguard og State Street. Og glem ikke at de også kontrollerer våpenindustrien, den farmasøytiske industrien, merkevarene, agrobusiness og medieindustrien.
Dette eier de utenlandske selskapene i Oslo (Kilde Aftenposten)
Rekom, dansk, eier over 175 utesteder i Norden og Storbritannia.
Dorsia, Bygdøy alle 5
Nox, Henrik Ibsensgate 100
Heidis Bier Bar, Fr. Nansens plass 8
Lawo, Universitetsgata 26
Lawo terrasse, Karl Johans gate 26
ISM, Stortingsgata 12
Johns, Universitetsgata 26
Gamla, Grensen 1
Stortorvets Gjæstgiveri, Grensen 1
KJ 10, Karl Johans gate 10
Skjenken Bar og Bakgård, Pløens gate 4
NoHo, finsk – børsnotert, eier over 200 utesteder i Finland, Danmark og Norge.
Colonel Mustard, Darres gate 2
Eilefs, Kristian IVs gate 1
Elsker, Kristian IVs gate 12
Grisen, Torshovgata 2
Kulturhuset, Youngs gate 6
Magneten Pub & Scene, Vogts gate 64
Oslo Camping, Møllergata 12
Prindsens hage, Chr. Krohgs gate 15
Sennepen scene, Darres gate 2
Skatten, Hagegata 22–24
Dubliner, Rådhusgata 28
Youngs, Youngstorget 3
Cafe Christiania, Nedre Vollgate 19
Bastard Burger, svensk – eier 50 steder i Sverige.
Bastard Solli, Frognerveien 1A
Åpner i Torggata 18 12. november
Old Irish pub, dansk pubkjede. Seks puber i Norge – to i Oslo
Kirkeveien 64
Klingenberggata 5
DiningSix, dansk restaurantkjede, 21 restauranter i Danmark og Norge.
Kød Oslo, Tollbugata 15
Basso Social, Storgata 10 B
