oss 100 kroner!
Det offentlige ordskiftet er forbeholdt den gruppen jeg kaller de Store, Sterke, Smarte og Sikre. Vi andre blir stående med lua i hånda. Dette skriver restauranteier Inge Johnsen i en kronikk på Midtnorsk debatt.
«I dag retter jeg ryggen og sier at denne såkalte dugnaden kan jeg ikke være med på mer. Vi har forsøkt å rope varsko om en bransje i nød, men er ikke blitt hørt. Nå er Lian Restaurant til salgs.»
«Jeg mener det politiske Norge har vist manglende vilje til å ta de virkelig viktige diskusjonene knyttet til pandemihåndteringen. Jeg er skuffet over at pressen ikke har evnet å se dette. Det blir for smått å diskutere om polet skal holde åpent, når en hel bransje er i ferd med å kveles av nedstenginger, gjenåpninger, antallsbegrensninger og uforutsigbare regelendringer. Jeg føler det som at vi blir dyppet under vann og holdt nede uten å vite når vi får komme opp og trekke pusten. Når vi er oppe, aner vi ikke når vi hvor lang tid vi har på oss før vi blir dyttet under på ny. Vi driver med små marginer i denne bransjen, og holder så vidt hodet over vannet til vanlig. Vi lager oss egne «regler og kulturer» for å overleve økonomisk, og alt for mange kokker i restaurantbransjen er utslitt før de fyller 30 år. Når marginene er så små må alt, inkludert regler og mennesker, strekkes og tøyes maksimalt. Vi har vært nødt til å strekke oss for langt det siste året. I dag kjenner jeg på en smak som er helt ny for meg. Jeg tror den må kalles bitterhet. Det er vondt at det jeg oppfatter som dårlig politisk håndverk presser meg til å avvikle mitt livsverk. Myndighetene kunne gitt oss en håndsrekning i form av reduserte avgifter, en lengre planleggingshorisont eller mer fleksible permitteringsregler. Men nei, ingen ting. Vi føler oss sviktet.»
Les resten av kronikken her.
Kommentar:
Koronatiltakene retter mange knusende slag mot småbedriftene og arbeidere i privat sektor innen reiseliv, hotell og restaurant, serveringsbedriftene og kulturbransjen. For byråkrater og politikere som får den oljesubsidierte lønna si uansett om de ikke produserer noe av verdi, spiller det jo ingen rolle om de stenger landet noen måneder eller et år. Og for monopolkapitalen er det bare å overta markedene fullstendig når de små har gitt seg. I mellomtida kan de håve inn statens kompensasjonsordninger. Jo, Erna Solbergs «koronatiltak» har en umiskjennelig klassekarakter.
