oss 100 kroner!
Gunhild Gjevjon
Den politiske samtykkende stillhet kan være øredøvende og farlig.
Tankene mine går tilbake til den gang i år 2000 da min datter kom og fortalte at hun hadde funnet The love of her life – og vi møtte hennes utvalgte Edith. Deres lykke var vår. En lykke jeg, min mann, familien og vennekretsen selvfølgelig støttet opp om i en tid da det ikke var vanlig at kvinner giftet seg med hverandre. Det ble holdt stort bryllup og for oss er det fortsatt med stor glede vi ser den kjærlighet de to har til hverandre.
Men det var en stemme, den gang i det offentlige ordskiftet i 2009, som skilte seg ut. Stemmen tilhørte Nina Karin Monsen som i Dagsavisen den 2. mai 2009 uttrykte følgende: «Ingen ønsker seg homofile barn«.
Personlig hadde jeg ikke tenkt den tanken. For et ønsket barn er en gave, en gave som ikke kan måle seg med noe annet. Når vi, min mann og jeg, holdt vår førstefødte i armene elsket vi henne akkurat som hun var. Vi var og er enda utrolig stolte og lykkelige over å ha skapt noe så utrolig flott.
Siden har jeg lest meg opp på hvordan lesbiske kvinner gjennom historien har blitt behandlet. Det var trist lesing, men jeg har tenkt at det var den gang, ikke nå.
Men leser nå at våre stortingspolitikere har gitt sin støtte til å fjerne kvinners kjønnsbaserte menneskerettigheter. Noe de gjorde ved i 2016 å gi sitt ja til lov om juridisk kjønn. En lov som gjør at det i praksis ikke lenger finnes biologiske markører som kjønn: kvinne/ mann/jente/ gutt. At vi alle i stedet har fått tildelt det som kalles kjønnsidentitet. Som er et personnummer det henvises til og som er mulig å endre så du kan få registrert deg som den kjønnsidentiteten du føler deg som. Med andre ord; man ser helt bort fra det vitenskapelige og biologiske faktum at det i realiteten er umulig å endre kjønn.
En lov som for barn og unge har ført til at:
En – 6 åring nå kan bytte juridisk kjønn – dvs, personnummer – av en hvilken som helst grunn.
Hvis en av foreldrene er uenige, kan saken ankes videre. Det er da jeg spør: Hva vet et barn på 6 år om det spørsmålet? Hvilke samtykkekompetanser har et barn på 6 år?
Ungdom over 16 år kan, uten samtykke fra foreldre, starte opp med en kjønnskorrigerende behandling som kan være irreversibel.
Og jeg spør igjen: Hvilke samtykkekompetanser har disse unge midt i den hormondansen som pågår i kroppene deres?
Loven om juridisk kjønn har også ført til forslag om endringer i ny barnelov (NOU)
Til å endre ordet «kvinnen» som føder til «den» som føder.
Til at alle lover som har med kjønnsbaserte menneskerettigheter for kvinner å gjøre og lovtekster som bruker ord som kvinne for å beskrive realiteter skal byttes ut med kjønnsnøytrale ord.
Velkommen til The New World der ordet «kvinne» er fjernet.
På grunn av loven om juridisk kjønn kan enhver mann, som identifiserer seg som kvinne nå kreve å få delta i kvinneidretten og få tilgang til kvinners stipender og plasser i styrer, kreve tilgang til dametoaletter, damedusjer og krisesenter for kvinner, bli registrert som kvinne i draps- og voldtekts statistikk, ved lovbrudd bli plassert i kvinnefengsel.
En mann som identifiserer seg som kvinne og som har begått voldtekt/drap kan nå, sagt med andre ord, bli satt i et kvinnefengsel.
Hvem har så ansvar for at loven om juridisk kjønn ble innført i 2016?
Det var Helseminister Bent Høie (H) som hastet gjennom Lov om juridisk kjønn uten å sende den ut til en tilstrekkelig konsekvensanalyse.
En lov som allerede kan ha medført irreversible inngrep og operasjoner på ungdom. Og at barn på 6 år nå i barnehage/skole blir fortalt at de kan være født i feil kropp. Jeg mener at ingen barn skal bli fortalt at det er mulig å være født i feil kropp, det kan både være forvirrende og skremmende for et lite barn.
Om meg: Jeg er mor til to, en gutt og en jente. Er bestemor, søster og tante. Utdannet som både førskolelærer og bibliotekar. Har hele mitt voksne liv arbeidet for kvinner og barns rettigheter. Håper unge som gamle, mødre som fedre, nå ser hva loven om juridisk kjønn har åpnet for. Partiet som ønsker å endre denne loven kan bli jokeren ved valget.
