oss 100 kroner!
22. mars 1521 startet de spanske styrkene sin beleiring av det aztekiske rikets hovedstad, Tenochtitlán. 13. august samme år måtte forsvarerne kapitulere, og dette markerte aztekernes definitive nederlag og innledet epoken med det spanske koloniveldet i Mexico.
Tenochtitlán var en virkelig storby, grunnlagt rundt 1321–1325. Den lå der Mexico City ligger nå, og arkeologer, studenter og kunstnere har arbeidet lenge for å tegne opp og markere hvor denne byen og dens viktigste bygninger lå. Noe av det interessante er at den nye byens gateløp i stor grad ligger der den gamle byens gater lå.
«México-Tenochtitláns fall startet en historie om epidemier, overgrep og 300 års kolonistyre i Mexico,» sier Sheinbaum til Mark Stevenson i Associated Press (AP).
I en del av jubileumsaktivitetene endrer byen navnet på Puente de Alvarado Avenue til Mexico-Tenochtitlán Boulevard. Mexico Daily Post viser til en video som forteller om en massakre ledet av mannen som gata er oppkalt etter, Pedro de Alvarado, som deltok i erobringa av aztekernes hovedstad sammen med Hernán Cortés. 22. mai 1520 angrep spanske styrker Det store tempelet Tenochtitlán under en gudstjeneste – kalt Tóxcatl-seremonien – viet til aztekernes guder Tezcatlipoca og Huitzilopochtli.
Det store aztekiske riket ble tilintetgjort, men mye av kulturen lever videre i tradisjoner og skikker, i den genetiske arven og på matbordet. Markeringa av 500-årsdagen for aztekernes nederlag er derfor ingen feiring, men et storstilt forsøk på å bearbeide landets historie og ta vare på fortida.
