oss 100 kroner!
University of Wisconsin har fjernet en 70 tonn stor stein fra Madison-campus på forespørsel fra minoritetsstudenter som så på kampesteinen som et symbol på rasisme, skriver New York Post. Chamberlin Rock ved Observatory Hill -oppkalt etter Thomas Crowder Chamberlin, en geolog fra 1800-tallet og tidligere universitetspresident – ble minst en gang omtalt som en «n —– head» rock i en artikkel fra 1925 i Wisconsin State Journal. Minoritetsstudenter har klaget på at steinen representerer en historie med diskriminering.
Statuer av anti-rasister, parkbenker viet vitenskapelige pionerer, og nå altså en kampestein. Er det ingen grense for hvor langt den sekteriske wokegalskapen kan gå? Det korte svaret på det er Nei.
Sektenes politiske logikk
Wokebevegelsen bærer alle kjennetegn til en kult eller sekt, eller en sekulær religiøs fanatisme. I en sekt er det den som definerer dagens syndere og dagens hatobjekt som er konge på haugen. De virkelige herskerne våre er interesserte i at denne sekterismen sprer seg, fordi den bidrar til å dele opp folket i stadig mindre, irrasjonelle sekter som bekjemper hverandre. At det er slik trenger man ikke bruke mye tid på nettsidene til milliardærklubben World Economic Forum for å overbevise seg om. Milliardærene elsker woke.
Men de trenger ikke å styre den. Det gjør den fint sjøl.
Sekter er infisert av et slags politisk-religiøst virus som muterer etter visse regler, og så lenge sektviruset er intakt vil det fortsette å mutere og ta med seg nye ofre i marsjen.
Den som behersker sektreglene best blir yppersteprest i sekten, så lenge det varer. Det blir litt som mote. Den med siste skrik først, er vinner. Trendsetteren tar toppen av pallen, og de som følger etter ham/henne viser sin underlegenhet nettopp ved å bare kopiere det lederen har satt som dagens orden. Men en mye verre skjebne venter den som ikke hopper når lederen sier hopp. Vedkommende får sektens vrede mot seg (Se Life of Brian) og blir utstøtt. Kommer du med den buksa (les: det wokeprinsippet) som var på mote i går, er du en taper. Du må følge med.
Medløperne tør ikke annet enn å følge trenden, ellers får de føle piskesnerten, og hvis de ikke applauderer for å fjerne en parkbenk ved Botanisk museum viet botanikkens far, Carl von Linné, eller sier seg enige i at en kampestein er rasistisk, vil de snart oppleve at det er de sjøl som «er rasistiske». Sektens justis er nådeløs.
Det er ingen tilfeldighet at denne typen ny-religiøs, men sekulær, sektkultur kommer fra USA. Det var jo dit en masse religiøse sekter fra Europa utvandret og etablerte sine egne subkulturer i «den nye verden», inklusive tunge institusjoner og universiteter. 1600-talls sektvirus fra Europa har overvintret i USA og trives ypperlig der. Nå smitter det tilbake over Atlanteren.
I Garps bok har John Irving en herlig beskrivelse av en slik ny-religiøs sekt, som han kaller «Ellen James-ianerne», og den er også erkeamerikansk i sin parodiske sekterisme.
Når jeg kaller wokeismen for et politisk virus, så er det ikke ment som et skjellsord, men som en metafor, eller et forsøk på å gi et bilde av den sære dynamikken i sektbevegelser. Jo mer crazy saker en trendsetter i sekten kan få de andre til å godta, jo mer styrker han/hun sin stilling i gruppa. Derfor vil slike grupper tendere mot det ekstreme og det ville. Og det nytter lite å kritisere dem. Kritikk innenfra tåles ikke, da er du en forræder, og kritikk utenfra beviser bare at sekten har rett, og at de onde er ute etter dem.
De må bare brenne ut til mutasjonene slår ut hverandre. Men det man kan gjøre er å hjelpe fornuftige mennesker så de ikke havner i klørne på slike grupper. I den forstand har kritikken absolutt en plass, ikke minst fordi wokebevegelsen jo har vist at den kan ødelegge demokratiske samfunnsinstitusjoner.
PS: Koronakulten har også mye av sektens vesen over seg. Det holder ikke at du sier at viruset er farlig. Hvis du kommer i skade for å si at ansiktsmasker er bare tull, siden ikke en gang WHO kan bevise at de har noe for seg, så er du en utstøtt. Spør «Charter-Svein».
