oss 100 kroner!
Russlands forsvarsminister Sergeij Shoygu sier at Taliban nå har tatt full kontroll over Afghanistans grenser med Usbekistan og Tadsjikistan. «For oss er det viktig å vite at dette har skjedd og at de har lovt å ikke krysse disse grensene,» sa Shoygu til en ungdomskonferanse i Moskva. Russland har et militært samarbeid med de to sentralasiatiske statene og med Kirgisistan, der det antakelig vil bli opprettet en russisk base.
Provinshovedsteder og andre viktige byer faller nå som korthus eller dominobrikker til Taliban.
Pepe Escobar skriver:
Talibans store gjennombrudd skulle komme i Kunduz, som fremdeles ikke er helt under deres kontroll. Kunduz er veldig viktig strategisk. Med 370 000 mennesker og ganske nær den tadsjikiske grensen, er det hovednavet i nordøstlige Afghanistan.
Kabul-regjeringsstyrkene har rett og slett flyktet. Alle fanger ble løslatt fra lokale fengsler. Veier er sperret. Det er viktig fordi Kunduz er i veikrysset mellom to viktige korridorer – til Kabul og Mazar-i-Sharif. Og avgjørende er det også et veikryss av korridorer som brukes til å eksportere opium og heroin.
Bundeswehr okkuperte tidligere en militærbase nær Kunduz flyplass, og huser nå det 217. afghanske hærkorpset. Det er der de få gjenværende afghanske regjeringsstyrkene har trukket seg tilbake. Taliban er nå innstilt på å beleire den historisk legendariske Mazar-i-Sharif, den store nordlige byen, enda viktigere enn Kunduz.
Mazar-i-Sharif er hovedstaden i Balkh-provinsen. Den fremste lokale krigsherren, i flere tiår, har vært Atta Mohammad Noor, som jeg møtte for 20 år siden.
NATOs fryktelige fiasko i Afghanistan er synlig i alle aspekter. Tidligere brukte amerikanerne militærbaser i Usbekistan og Kirgisistan. Bundeswehr brukte basen i Termez, Usbekistan, i årevis. Termez brukes nå til russiske og usbekiske fellesmanøvrer. Og russerne forlot basen sin i Kirgisistan for å gjennomføre felles manøvrer i Tadsjikistan. Hele sikkerhetsapparatet i de nærliggende sentralasiatiske «stanene» koordineres nå av Russland.
Dominobrikkene faller
Southfront skriver:
Den første provinshovedstaden kom under Talibans kontroll 6. august. Byen Zaranj i Afghanistans vestlige Nimruz -provins, som ligger på grensen til Iran og Pakistan falt nesten uten kamp. Taliban-krigere kom inn i byen i amerikanske Humvee-kjøretøy erobret fra de afghanske styrkene. De patruljerer nå gatene i Zaranj.
Dagen etter ble byen Sheberghan i den nordlige Jawzjan-provinsen den andre provinshovedstaden som ble tatt av Taliban. Ifølge viseguvernøren hadde regjeringsstyrker og tjenestemenn trukket seg tilbake til flyplassen i utkanten av byen, der de forberedte seg på å forsvare seg.
7. august lanserte Taliban en offensiv i byen Kunduz i nordøstlige Afghanistan. Ifølge lokale rapporter trakk de afghanske sikkerhetsstyrkene seg tilbake til flyplassområdet og forberedte seg på en motoffensiv. Selv luftstøtten fra USA klarte ikke å forhindre tap av byen.
Amerikanske B-52 bombet mål i Kunduz og startet store branner. I løpet av en dag med omfattende kamper ble det angivelig drept rundt 50 til 70 sivile. 8. august falt byen Sar-e-Pol i Nord-Afghanistan under Talibans kontroll. Regjeringstjenestemenn og de gjenværende styrkene hadde trukket seg tilbake til hærens kaserne omtrent 3 km fra byen.
Byen Taloqan, hovedstaden i Takhar-provinsen, ble overtatt av Taliban seint 8. august. Den siste, men ikke minst på lista over Talibans seire, var byen Aibak, hovedstaden i Samangan i Nord-Afghanistan som falt i de tidlige timene 9. august. Taliban hevdet at en kommandant og tidligere parlamentsmedlem Mohammad Asif Nabi Jan hadde sluttet seg til Mujahideen sammen med sine åtte væpnede menn.
Det politiske kartet i Sentral-Asia endres raskt
USAs, NATOs og Norges spektakulære nederlag i Afghanistan er epokegjørende. 20 år med enorme øknomiske og menneskelige kostnader i en meningsløs krig settes i grell kontrast når Taliban nå ruller over Kabul-regjeringas styrker. I kulissene jobber Russland og Kina for å prøve å få på plass stabile løsninger og samarbeidsforhold etter krigen. Det er disse to stormaktene sammen med landene i regionen som tegner kartet og peker framover.
Den hellige alliansen av USA og deres villige vasaller blir feid av banen.
