Fra pandemi til ny normal

Regjeringas begeistring for post-covid samfunnet

NOU 2021:4 Norge mot 2025 Om grunnlaget for verdiskaping, produksjon, sysselsetting og velferd etter pandemien.

Dette er ei offentlig utredning som bør leses i filler. Den ble avgitt til Finansdepartementet 25. mars 2021, og man kan ikke si at den har fått den oppmerksomheten den fortjener, for dette er et programdokument som sier svært mye om hvordan regjeringa og de klasseinteressene den representerer kommer til å bruke koronakrisa til å gjennomføre en revolusjon i Norge. Det er riktignok ikke den revolusjonen som arbeiderbevegelsen og venstresida har tenkt seg. Dette er en revolusjon ovenfra for å forandre Norge til det ugjenkjennelige ved hjelp av de verktøyene koronakrisa har gitt dem.

Dette er et dokument vi blir nødt til å komme tilbake til flere ganger fordi det er så rystende og innebærer så voldsomme forandringer. Og ærlig talt: det tar tid å fordøye det som er presentert på disse 179 sidene. Men det skal være sagt; hvis ikke venstresida, fagbevegelsen og de folkelige bevegelsene klarer å komme opp med alternativer og motstand mot denne politikken, kan de like gjerne legge ned.

Kan knapt styre sin begeistring

Det ekspertutvalget som har lagt fram denne rapporten er ledet av finansmannen Jon Gunnar Pedersen og man vil kjenne igjen utvalgsmedlemmer som Rune Bjerke, et av de mest framstående medlemmene av den norske casta politica og DNBs og NHOs Øystein Dørum.

Når man leser den teksten de har stilt seg bak, ser man at de knapt kan styre sin begeistring for hvilke enorme muligheter koronakrisa har gitt den norske herskerklassen når det gjelder å omforme Norge i sitt bilde og endre Norges forhold til omverdenen på den måten som tjener kapitalkreftene. Det er så man formelig kan se at de sikler av omstillingskåthet.

Utvalget sier:

«Prioriteringene som gjøres de nærmeste årene må ta hensyn til noen utfordrende utviklingstrekk fra tiden før virusutbruddet, som kan komme til å overskygge etter virkningene av pandemien når det gjelder å forme «den nye normalen».» (s. 49)

For her er det ingen tvil om at det skal skapes «en ny normal».

Ikke overraskende gir utvalget sin ros til de vurderingene som kommer fra milliardærklubben i Davos:

«World Economic Forum er et av de ledende miljøene for slike vurderinger, og denårlige «Global Competitiveness Report» har høyanerkjennelse (World Economic Forum, 2019).Gjennom bruk av indikatorer over et bredt anlagtsett av områder, etableres det en beskrivelse somhåndterer den kompleksitet på landnivå som ligger bak et begrep som konkurransekraft. I den siste rapporten som foreligger var Norge rangert på 17 plass av de knapt 150 landene som inngår, og Norge har ligget blant de 20 høyest rangerte landene gjennom flere tiår.» (s. 104)

«Økt bruk av hjemmekontor

Da koronakrisen traff Norge, ble den nye normalen å minimere fysisk kontakt, og vi opplevde et oppsving i bruk av hjemmekontor og hjemmeskole. Ifølge en amerikansk undersøkelse (Dingel, & Neiman, 2020) kan 38 pst. av jobbene i USA gjøres fullt ut hjemmefra. Dette er typisk høyinntektsjobber. Den samme undersøkelsen viser at Norge er blant landene med høyest andel av jobber som kan gjøres hjemmefra (over 40 pst.). Ifølge en McKinsey-rapport (McKinsey Global Institute,2021) vil 20 – 25 pst. av arbeidskraften i utviklede land og rundt 10 pst. i utviklingsland kunne jobbe hjemmefra 3 – 5 dager i uka fremover. Dette er 4 –5 ganger nivået før pandemien.» (s. 149)

«Virksomheter som er basert på personlig tjenesteyting – som bevertningssteder, overnatting, transport, pleie og omsorg – har begrensede muligheter for omlegging til digital tjenesteyting og har mistet mest omsetning under koronakrisen. Foretakene i disse sektorene kan ha store utfordringer med å legge om produksjonen slik at smitterisikoen reduseres, men det er også store forskjeller internt i sektorene. For eksempel har restauranter som har kunnet omstille seg til å kjøre ut mat basert på nettbestillinger, klart seg bedre enn restauranter som ikke har gjennomførtslike endringer.» (s. 149)

Her ser man altså for seg en permanent endring av samfunnet i retning av å bli et «smittevernsamfunn» der folk skal holdes på avstand fra hverandre.

«Økt bruk av hjemmekontor kan øke utfordringene med å koordinere arbeidsprosesser mellom ansatte, men i noen tilfeller øker også mulighetene for koordinering. Vi ser for eksempel at selskaper med virksomhet i ulike tidssoner tilrettelegger for arbeid fra hjemmekontor for å koordinere i tid, gjerne organisert rundt ett eller flere nav.» (s. 151)

«Pandemien kan få langvarige konsekvenser for sysselsettingen. Etterspørselen etter arbeidskraft i norsk økonomi kan bli liggende lavt i en periode fremover. Det betyr lavere sysselsetting og høyere arbeidsledighet enn før krisen. For noen vil det innebære at de vil være uten arbeid i lang tid. Mange unge vil få en svært krevende start på sitt yrkesliv.» (s. 85)

«Krisen har rammet med en usosial profil. Arbeidstakere med de laveste inntektene har vært mest utsatt for ledighet og permitteringer. Smitteverntiltakene rammet i særlig grad personrettettjenesteyting, slik som overnattings- og serveringsvirksomhet, kunstnerisk virksomhet og underholdning. Det er bransjer med stort innslag av ufaglært arbeidskraft og relativt lave lønninger. Sysselsettingen i informasjonstjenester og i finans- og forsikringshjelpetjenester har der imottatt seg markert opp. Detaljhandelen har hatt vekst i produksjonen under koronakrisen, men det har ikke kommet til uttrykk i flere sysselsatte. Videre har unge blitt mer berørt enn eldre, og inn-vandrere mer enn majoritetsbefolkningen.» (s. 87)

«Koronakrisen innebærer en kraftig lavkonjunktur og den innebærer trolig også strukturelleendringer i større eller mindre grad. Mange av jobbene som har falt bort under pandemien vil komme tilbake, mens noen trolig blir borte for godt.» (s. 88)

«European Green Deal. European Green Deal er EUs grønne vekststrategi for et klimanøytralt Europa. Strategien ble presentert av EU-kommisjonen i desember 2019.Hovedmålene i strategien er netto null utslipp innen 2050, økonomisk vekst uten økt ressursbruk samt at hele unionen skal inkluderes i omstillingen. Strategien er et signal om at klima-og miljøpolitikk skal inkorporeres i alle samfunnsområder. En konsekvens kan blant annet være en storskala utskifting av etablerte forsynings-systemer for naturgass til husholdningene med elektrisitet. Omleggingen vil merkes i alle innbyggeres daglige liv.»

«Koronakrisen har akselerert digitaliseringen. Muliggjørende teknologier for en gjennomgripende digital endring av arbeids- og forbruksmønstre, som internett, bredbåndskommunikasjon, smarttelefoner og PC-er med høykvalitets lyd og bilde, er blitt utviklet og har vært teknisk tilgjengelige i flere tiår. I mange tilfeller, som for eksem-pel videomøter og hjemlevering av varer, er tilgjengelige tjenester ikke blitt tatt i bruk av brede brukergrupper – vi har levd med et «teknologiskoverheng» av uutnyttede muligheter. Koronapandemien endret på dette, og viste samtidig hvor viktig det er å ha en god teknisk infrastruktur for digital kommunikasjon og en befolkning sombehersker digitale verktøy. I løpet av noen få dager i mars 2020 omstilte store deler av samfunnet seg fra fysisk tilstedeværelse på arbeidsplass og skole til hjemmeskole og hjemmekontor.» (s. 148)

Bare et knippe

Dette er bare et knippe av kommentarene som viser hvordan regjeringa og utvalget griper tak i det som har vært unntaksregler under koronaregimet og gjør dem til norm for framtida. Dette knytter de opp mot omstillinger som storkapitalen lenge har ønsket seg uansett, og som koronakrisa nå gir dem alle muligheter til å drive gjennom. Overskriftene her er Agenda 2030, «det grønne skiftet», The Great Reset osv. Grundigere studier av NOU 2021:4 trengs for å se de føringene som vi vil finne igjen i stortingsmeldinger og strategiske tiltak, men de kommer. Og det er tydelig at kapitalens folk gleder seg.

Koronakrisa har vært og er fortsatt det ideelle sjokket som dagens sjokkdoktrine trenger for å endre kapitalismen i den retninga finanskapitalen ønsker seg.