oss 100 kroner!
Norge, landet der alt skal forstås, forklares og nyanseres, alt fra nazistiske frontkjempere til IS, Al Qaeda og pedofile. Alt og alle bortsett fra Syrias president og Syrias myndigheter som kun skal tegnes i en farve: svart.
«Dagsavisen har snakket med syrere som føler seg sviktet og glemt», heter det i Roger Hercs artikkel 20. juni. Men også denne gangen har Dagsavisen «glemt» å snakke med representanter for det flertallet av syrere som støtter Syrias president. Det har tydeligvis aldri falt Dagsavisen inn at det kan være gode grunner til det. Og slik sikrer Dagsavisen seg nok en gang de svarene de ønsker seg mens de villeder både seg sjøl og leserne med svar som riktignok er politisk korrekte i Norge, som er med i den koallisjonen som har ført krig mot Syria siden 2011, men ikke korrekte, da svarene kun viser hva mindretallet i Syria mener.
Jeg kjenner en syrisk lege som har bodd i Oslo siden 2014, men som arbeidet ved et sykehus i Syria da urolighetene brøt ut der i mars 2011. Da var han med på å behandle folk som ble skadet i demonstrasjonene. Og da jeg intervjuet ham som del av forberedelsene til Norges krig mot Syria (som Dagsavisen også tier om) fortalte han en helt annen historie enn den som er vanlig å gjengi i de mediene som støtter krigen mot Syria. Har Dagsavisen intervjuet ham? Har noe annet norsk medie intervjuet ham? Ikke meg bekjent. Hvorfor ikke? Og hvorfor blir vi forsøkt skremt fra å bruke medier som taler der Dagsavisen og andre tier?
«Bashar al-Assad er Syrias brutale diktator», hevder Hercs. Ja, det er det også politisk korrekt å mene i land som fører krig mot Syria. Men mange syrere, de som forties av mediene i de landene som fører krig mot Syria, mener at Assad burde ha brukt mer makt, for slik å ha slått ned opprøret på et tidligere tidspunkt. Er det gitt at de tar feil?
Hercs påstår at «regimet» har brukt kjemiske masseødeleggelsesvåpen mot sine egne landsmenn. Men det finnes ikke bevis for slikt. Hvis Hercs tror det tar han feil. Men sannsynligvis tror han det fordi han vil tro det, da også det er politisk korrekt å tro i de landene som fører krig mot Syria. Men korrekt er det neppe.
«Sakte, men sikkert ble de pro-demokratiske aktivistene erstattet av militante ekstremister», hevder Hercs. Faktum er at militante ekstremister var representert i demonstrasjonene fra begynnelsen av og at de «pro-demokratiske» ikke nødvendigvis var mer demokratiske enn at de ønsket sharia-lovgivning etc. Det kunne blant annet den syriske legen bosatt i Oslo ha fortalt norske medier, hvis de hadde vært villige til å høre på ham.
Hercs tier naturligvis også om de viktigste årsakene til den enorme inflasjonen, nemlig NATO/EU-land og andre lands sanksjoner, tyveri av Syrias olje, hvete mm.
Det å bruke begrepet «folkeopprør» om et opprør som bare en bitteliten andel av syrerne tok del i er villedende. Men det tjener krigen mot Syria. På samme måte med begrepet «borgerkrig», som er åpenbart villedende om en krig som var lenge planlagt av blant annet USA og som USA, Qatar, Tyrkia, Saudi Arabia og andre land var involvert i fra begynnelsen av. Også denne begrepsbruken tjener krigen mot Syria, samt at den kamuflerer Norge og andre lands delaktighet i krigen.
«Det er farlig for syrere i regimekontrollerte områder å ha kontakt med utenlandske journalister», påstår Hercs. Faktum er at den syriske legen jeg nevnte ble intervjuet av kanadiske Eva Karene Bartlett i Damaskus i 2018 og at britiske Tom Duggan inntil nylig rapporterte live fra Damaskus om blant annet Israels stadige bombinger. Heller ikke han vil Dagsavisen og andre norske medier snakke med. Sannheten om norske mediers dekning av krigen i Syria, krigen mot Syria, er at de har vært aktivister, propagandister for krigen i mer enn ti år, med den type løgner og desinformasjon jeg her har pekt på.
