Biden-administrasjonen vurderer forbud mot produkter fra Xinjiang på grunn av angivelig tvangsarbeid

0
Watch tower at a CA State Prison

Magasinet Politico skriver at Biden-administrasjonen vurderer å forby import av kritisk solcellepanelmateriale fra Xinjiang-provinsen i Kina, ifølge fire personer som er kjent med administrasjonens planer. Dette grep vil dempe presset fra begge partigrupper i Kongressen for å slå ned på angivelige menneskerettighetsbrudd, men kan undergrave den aggressive klimapolitikken til Det hvite hus, føyer magasinet til.

Det dreier seg om polysilisium, materialet i de fleste solcellepaneler, som president Joe Biden håper vil bidra til å erstatte fossilt brensel og tillate USA å eliminere karbonutslipp fra kraftproduksjon innen 2035. For tida kommer omtrent halvparten av verdens forsyning av polysilisium fra Xinjiang, hvor kinesiske myndigheter er anklaget for å ha fengslet og internert hundretusener av etniske uiguriske muslimer i det utenriksdepartementet i USA har kalt et «folkemord.»

Det er flere som driver med tvangsarbeid

Kampanjen mot Kina bruker uighurene og Xinjiang som spiss, så dette vil vi høre mye mer om. At denne kampanjen, som alle slike kampanjer er en blanding av fakta og fiksjon, er det heller ingen tvil om. Men for å ikke gå inn i alt som har med Xinjiang å gjøre, la oss bare gripe fatt i spørsmålet om tvangsarbeid. At det finnes i Kina, er det neppe noen tvil om. Men tvangsarbeid er også ytterst vanlig i USA.

NPR skriver:

Fengselsarbeid har vært en del av den amerikanske økonomien siden i det minste seint på 1800-tallet. I dag er det en industri på flere milliarder dollar. Fengslede mennesker gjør alt fra å bygge kontormøbler og lage militært utstyr, til bemanning av kundesentre og 3D-modellering.

Tvangsarbeid i fengslene er hjemlet i det 13. grunnlovstillegget i USA https://newcoldwar.org/prison-labor-in-the-united-states-an-investor-perspective/der det heter at slaveri er forbudt «unntatt som straff for forbrytelser». Det er rundt to millioner innsatte i amerikanske fengsler, og flertallet av dem skal delta i en eller annen form for tvunget arbeid. Wikipedia oppgir at i hvert fall disse firmane hadde utbytte av fengselsarbeidet på 1990- og 2000-tallet: Whole Foods, McDonald’s, Target, IBM, Texas Instruments, Boeing, Nordstrom, Intel, Wal-Mart, Victoria’s Secret, Aramark, AT&T, BP, Starbucks, Microsoft, Nike, Honda, Macy’s og Sprint.

Legal Aid Society sier at dette «ikke er noe annet enn slavearbeid».

Verdens største fengselsbefolkning

USA har også verdens største fengselsbefolkning, slik det går fram av statistikk fra World Prison Brief:

Det er 639 mennesker per 100.000 innbyggere i USA som sitter i fengsel, mens det er 121 i Kina – 54 i Norge.

Det er flere fanger i det amerikanske fengselssystemet enn i Stalins Gulag på dets største. Det er vel ikke så ofte våre hjemlige USA-venner nevner dette punktet. Nå må det føyes til at ikke alle disse sitter inne. «Correctional supervision» omfatter også folk som er ute på prøve. I følge Bureau of Justice Statistics var det i 2013 6.899.000 mennesker som var under correctional supervision.
Dette systemet mater seg sjøl. Store deler av fengselssystemet i USA drives av private selskaper. De gjør profitt på at det er flest mulig fanger til enhver tid. Den største av dem er Corrections Corporations of America (CCA). Om dem skriver The Huffington Post at der «innført samme forretningsmodell som Walmart».
Privatiseringa driver altså fengslingene i USA, så den store fengselsbefolkninga er ikke bare en skammens monument over et skakkjørt sosialt system den er også et direkte produkt av det økonomiske systemet i seg sjøl.

Fra 2000 til 2016 økte antallet fanger i private fengsler fem ganger så fort som antallet fanger totalt. Men hvem er det som eier disse fengslene og profiterer på det mange mener er en svært inhuman kriminalpolitikk?

Hvem eier de private fengslene?

Det er tre korporasjoner som dominerer fengselsindustrien i USA. Det er Corrections Corporation of America (CCA), the GEO Group, Inc. (tidligere kjent som Wackenhut Securities) og Management and Training Corporation (MTC).

De to første er børsnoterte selskaper, og det er vår gamle kjenning Vanguard, et av de tre dominerende investeringsfondene i USA, som er største eier i begge to med henholdsvis 16 og 15 prosent av aksjene. BlackRock, en annen av de vanlige mistenkte, er også med blant de største eierne i begge disse selskapene med ca. 3,5% av aksjene i begge to. (Kilde: MarketWatch.)

Bill & Melinda Gates Foundation Trust er også en av de aktørene som profiterer på private fengsler. I 2013 skrev Mother Jones om deres investeringer i GEO Group. Det falt ikke i så god jord hos Gates som foretrekker å framstå som veldedige, og dessuten trakk et skille mellom stiftelsen og investeringsfondet deres. Men det ble ganske søkt, særlig når man i ettertid vet at Bill & Melinda Gates Foundation Trust i 2019 investerte ganske stort i Serco Group, som driver halvparten av de private fengslene i Storbritannia. Der er forresten BlackRock største eier.

Vår oppgave er ikke å forsvare tvangsarbeid i Kina eller andre steder. Vi bare synes det er på plass å minne om at dersom man ønsker å kaste stein, hadde det kanskje vært en god idé å først sjekke om man sitter i glasshus.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.