Vindmøllegalskap forkledd som «klimatiltak»

0
Foto: Shutterstock

Å slåss mot vindmøller: Opprinnelig betydning: å slåss mot en innbilt fiende. I dag brukes ordstillinga når motstanderne er overlegne og uangripelige.

Av Kari Elisabet Svare.

Vi utsettes for systematisk manipulering. Grønne sertifikater ble lansert som tidenes klimasatsing. Underveis har storstilt utbredelse av monsteriøse vindparker vist seg å være et misforstått klimatiltak. Motstanden har vokst og politikersnakket stilnet, men utbyggingen går sin gang. Folkevilje og vett overkjøres med bulldosere. Er det mulig å sloss mot en politifisert kraftbransje som har ordensmakta på sin side?

Gjennomsnittalderen på vannkraftverk er 50 år, det dobbelte av vindkraftverk. Oppgraderes eksisterende el-kraftverk, gir det en gevinst på 30%. (Norges Miljøvernforbund) Tiltaket er langt billigere og medfører ikke naturinngrep utover de som allerede er gjort. Hvorfor velger ikke politikerne den rimeligste og mest fornuftige løsningen? Er de forført av lobbyister? Styrt av avtaler og kapitalforetak? Minimum 80 % av vindkraftverk, som er bygget eller planlagt, har utenlandske eiere skriver Hogne Hongset i krimromanen «Vindbaronen.» Han smetter inn en avsløring fra Financial Times om mafiabossen «Lord of the Winds», som skal ha lirket et sugerør inn i norsk vindkraftsatsing. Regjeringa har med andre ord lagt aktivt til rette for at utenlandske investorer og røvere kan rasere norsk natur og lokalsamfunn under påskudd av å være «klimavennlige.» Profitten er unntatt ukontroll og føres skattefri ut av landet. Deretter gjemmes inntektene, som rettmessig  tilhører folket, i skatteparadiser og ugjennomtrengelige selskapsstrukturer. 

Vindmøller i dag er megamonstre med ei levetid på 20-25 år. Et tårn kan ruve 250 meter til værs. (Ånstadblåheia vindmøllepark.) En vinge veier omtrent 30 tonn  hvorav 30% består av det hormonhemmende stoffet bisfenol. Hver generator har tre ikkegjenvinnbare vinger av glassfiber med et spenn på 180 meter. Reisverket forankres i fundamenter bestående av 43 tonn armering og 400 kubikk betong, d.v.s. 70 betonglass. (Betong er en erklært klimaversting.) Montering og vedlikehold krever milevis med breie veier som skal grave opp jomfruelige landskap med en lengde tilsvarende tur-retur Nordkapp-Lindesnes. En vindturbin kan inneholde 15000 liter hydraulikkolje og 1000 liter girolje, begge helse- og miljøskadelige. Små lekkasjer er vanlig, og store blir spredt vidt omkring av vinger, som om vinteren kan fryse. Dermed er det fare for iskast samt bruk av giftige kjemikalier til avvising. I tillegg belastes naturen med utslipp fra anleggsmaskiner, støy og skadevirkninger på biologisk mangfold; fugle- dyre- og insektsliv. Og store arealer ilegges bruksbegrensninger. Opprydding av forlatte vindfelt vil bli svært krevende og må anses som utopisk.

Vindkraft er ustabil. Ifølge Norges Miljøvernforbund produserer de optimalt omtrent 30% av tida. Derfor behøves oppbacking av vannkraft. Konsekvensen er at kraftverk kjøres opp og ned i såkalt effektkjøring. Jo flere kabler, jo mer kjøring og en vannstand som uforusigbart stiger og synker. Prosessen sementerer elvebunnen og har negative virkninger på alt liv i og rundt de berørt elvene: En bevisst mishandling styrt av pris, eller rettere sagt  pengehunger. Konsekvensutredninger med negativt utkomme kan vrakes eller man bestiller en ny. I uttalelsen fra NVE står det for eksemlpel at økt effektkjøring «vil kunne medføre en rekke uønskede virkninger for norsk vassdragsnatur.» Meldingen gikk til ODE, Olje og Energidepartementet, der den forsvant lydløst. 

Grønne sertifikater ble lansert som en støtteordning. En sum øremerka subsidiering av vindkraft ilegges strømkundene uten at det oppgis på regninga. For tidsrommet 2012-2035 dreier det seg om 20 milliarder. NVE administerer el-sertifikater og utsteder konsesjoner. Fristen for å få tilskudd går ut ved nyttår. Anlegg, som settes i gang i år, kan nyte godt av  innbyggernes ufrivillige sponsing. Enkelte aktører har garantert fått hastverk og kan fristes til å kutte svinger. I tillegg til nevnte tillegg på regninga betaler vi for modernisering, utbygging og vedlikehold av strømnettet samt utenlandskabler. Ikke rart nettleia blir dyrere og dyrere. EUs fornybardirektiv er innlemmet i EØS-avtalen. Den pålegger Norge å øke nasjonens rene energiproduksjon, men ikke til fordel for det norske folk. Dessuten har Norge skrevet under på Energy Charter-traktaten, en internasjonal avtale som dekker alle aspekter ved kraftproduksjon og ønsker en multilateral ramme for grenseoverskridende samarbeid. Hva betyr det i praksis?

Både kommuner og forbrukere er tapere i dette spillet, som altså utenlandske kapitaljegere tjener grovt på. Flere kabler skaper ikke mer kraft, men et fleksible nett som kjapt kan endre kurs på strømmen og sende den  dit prisen for øyeblikket er høyest. At et lite land som Norge må tilpasses det europeiske markedet, ikke omvendt, er selvsagt. Vi kan aldri bli Europas batteri, kun balansere EUs kraftmarked til en viss grad. Statskrafts nye kabel til England, vil belaste forbrukerne, altså oss, med en kostnad på 2 milliarder årlig i kabelens 40 årige levetid. Dette etter Statnetts egne beregninger. Anslaget kan bli høyere «til fordel for norske konsumenter i forhold til forsyningssikkerhet.» Hva med prissikkerhet? «Kraftutveksling i et grenseløst indre EU-marked er noe alle tjener på», reklamerte politikerne, noe vi nå vet er feilslått. På tide at politiske løgner får konsekvenser? 

Kan elektrifisering av sokkelen kalles et klimatiltak? Først må det legges kabel fra land, noe som medfører store kostnader samt utslipp ved produksjon og installasjon. Deretter vil gassen, som erstattes med strøm fra land, bli solgt og brukt andre sted. Det kan bety nedsatt CO2 utslipp i Norges regnskap, men har ingen betydning i et helhetlig perspektiv. Dessuten havner en 42-50 milliardstor regning på nettleia. Vi betaler faktisk for bli flådd. Politikere, som lar en pengefokusert kraftbransje få monopol på norske ressurser og høste fortjenesten, fortjener ikke vår tillit. De vandaliserer natur, svekker konkurransekrafta, øker fattigdommstrenden.

Vi lever i ei tid der klimakrisa er ei av flere kriser. Naturmangfoldet er truet og vern av vill natur særdeles viktig. Samtidig blir vi kriminalisert og straffet hvis vi protesterer aktivt mot vindmøllegalskapen. Den rådende  politikken har mangedobbel standard. Grenseløs digitalisering, kraftkrevende databehandling, lagring i «skyer», bitcoinfabrikker og annen unødig kraftbruk er ikke-saker. Samtidig benytter politikerne  det økte energibehovet de selv har skapt, som argument for klima-ødeleggende kraftproduksjon. Rødt er det eneste partiet med vettug energipolitikk. På årets landsmøte stemte de ned all vindmøllebygging. Hvordan kan dere løse kraftkrisa da, ble det spurt. Ved å oppgradere eksisterende vannkraft, avslutte oljeletinga og sluse mildlene over i framtidsretta virksomhet samt forby produksjon av bit coin, lød svaret.

Hvordan var det mulig å innføre public management, gjøre alt til butikk basert på høyest mulig fortjeneste samt indoktrinere ledere både i offentlig og privat sektor med en viss type tenkning? Hvordan ble både politikere og grønttenkende mennesker lurt trill rundt med bløffen om Europas grønne batteri? Jeg mener: Hvordan kan vi unngå å bli narret på ny? Vi må virkelig være på vakt ikke om, men når grønnkledde planer fremstilles med overbevisende retorikk, som sannynligvis har motsatte konsekvenser? Og hvordan får vi bukt med ukulturen som alt er realitet?

Denne artikkelen har også blitt publisert i avisa Friheten.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.