oss 100 kroner!
Agnes Moxnes, kulturkommentator i NRK, formulerer presist det spørsmålet mange stiller når det gjelder mye av det som bygges for tida. Hennes kommentar på NRK Ytring ble da også svært fort populær. Dette handler om Arkitekturopprøret 2021. Moxnes skriver:
Spørsmålet i overskriften irriterer norske arkitekter. De liker spørsmål om arkitektur og kvalitet, men de misliker ordet «stygt». De liker ikke «pent» heller.
Helt på alvor, arkitekter mener faktisk at det er fordummende å snakke om pent og stygt.
Men vi som bor midt blant stygt, pent, kjedelig, trist, uharmonisk – vi synes det fungerer. Fordi det faktisk får oss til å diskutere arkitektur.
De fleste av oss har verken studert arkitektur, arkitekturhistorie eller blitt bygningsingeniører. Men vi har øyne, vi vet hvor vi trives – og det er vi som lever i og mellom husene.
Og nå, nå vil Norge faktisk diskutere arkitektur. Endelig. Det ligger en voldsom optimisme i det. Dette menneskeskapte grasrotopprøret vekker rett og slett troen på at det kan være mulig å påvirke kommuneplanleggere, utbyggere og arkitekter.
Arkitekturopprøret har åpnet en kran. Med eksplosiv kraft har opprøret fått fart på en lenge etterlengtet og bred debatt om hvorfor det er så mange gråtriste og malplasserte hus, nabolag, kommunesentre, hotell og boligblokker i dette landet.
Kommentar:
Vi tror Agnes Moxnes har rett. Det har lenge vært en ulmende misnøye med at svært mye av det som bygges for tida blir så jævla stygt, men først nå er dette blitt til et opprør med en viss styrke, og det kan få politiske konsekvenser. Man kan si mye om sosiale medier og om tastaturbevegelser som erstatning for virkelige bevegelser. Men likevel viser det seg at når en slik bevegelse på nettet oppnår en kritisk masse, så kan det få stor betydning.
Med nesten 55.000 deltakere på Instagram har Arkitekturopprøret nådd omtrent det punktet. Vi så det med bevegelsen mot Acer i 2018. Sørlandet raser mot Acer: Tillitsvalgte i industrien har fått nok av Arbeiderpartiet. Dette oppropet ble i løpet av få dager lest av 60.000 folk, og det holdt på å sprenge Arbeiderpartiet.
Vi har også sett det svært tydelig i kampen mot vindkraftgalskapen. Opprinnelig var det flertall for vindkraft i Norge, men dette slo om rundt september 2019. Demonstrasjon mot vindkraft. Fra først å ha vært en laber bris, blåste det opp til storm, og etter kort tid ble organisasjonen Motvind opprettet. Vi hadde enkelte artikler som raskt nådde nettopp 55.000 folk. Plutselig snudde opinionen. Det viktigste var bevegelsene på grasrota, sånn som på Føya og Haramsøya, men denne bevegelsen kunne avleses på nettet. Og nå møter vindkraftbaronene motstand over hele landet.
Derfor tror vi at også Arkitekturopprøret har nådd såpass breit ut at det kan få politiske virkninger, men som for vindkraftmotstanden, må også dette opprøret over fra skjermen til gateplanet. Moxnes er i hvert fall optimist:
Vi aksepterer ikke jævla stygt lenger. Vi vil ha pent.
Vi vil at historien skal bevares. At fremtiden skal bygges med kvalitet og stil, og at det skapes vakre, vennlige uterom.
Slik ropes det nå. Via Instagram.
