Regjeringa og FRP vil kneble vaktbikkja

Ikke før har vi lagt bak oss den andre 17. mai på rad da det ikke har vært lov å organisere folketog for å feire Grunnloven, skal Stortinget stemme over et forslag som tar fra Sivilombudet retten til innsyn i regjeringas dokumenter.

Førsteamanuensis og ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf skrev om dette på Facebook 11. mai 2021:

– Nei, dette går jo ikke. Sivilombudet, vaktbikkja våre folkevalgte har satt til å passe på at forvaltningen behandler oss skikkelig skal altså ikke få innsyn i regjeringens dokumenter, selv ikke helt unntaksvis.

– Regjeringsdokumentene blir ikke offentlige. Ombudet kan heller ikke formidle innholdet i dem til Stortinget. Og for å toppe det: Det blir opp til regjeringen selv å bestemme hvilke dokumenter vaktbikkja kan snuse på.

Jussprofessor i statsrett, Benedikte Moltumyr Høgberg, sier om dette i Juridika.no:

– Årets 17. mai-feiring avsluttes altså med en skikkelig nedtur for oss alle den 18. mai.

Henrik Pryser Libell, nyhetsredaktør i Juridika Innsikt kommenterer:

Stortinget stemmer over forslaget 18. mai. Utvalget som vurderte Stortingets kontrollordninger og foreslo loven (Harberg-utvalget) var enstemmig mot et slikt unntak. Det var også en enstemmig kontrollkomite i Stortinget. Men i følge utvalgsmedlem og jussprofessor ved Det juridiske fakultet i Bergen, Eirik Holmøyvik grep Stortingets ledelse inn og foreslo unntak. Regjeringspartiene fikk med seg Fremskrittspartiet og dermed flertall i tolvte time.

I Aftenposten 10. mai skriver Holmøyvik at «denne saka kokar ned til eit enkelt verdispørsmål»:

– Kan Sivilombodet også få innsyn i regjeringas eigne dokument dersom det må til for å hindre urett overfor ein innbyggar? Harberg-utvalet svarte samrøystes ja. Regjeringspartias forslag bryt med det viktige prinsippet om at det er kontrolløren og ikkje den kontrollerte som skal definere kva dokument er naudsynt å få innsyn i, skriver han i innlegget «Hemmelighold fremfor rettferd».

Dagen derpå grunnlovsdag

18. mai er en symboltung dato å gjøre store endringer på, ettersom landet er tilbake i hverdagen etter å ha feiret Grunnloven av 17. mai. Som Høgberg skrev på sin Facebook-side på grunnlovsdagen «i båt fra foten av Slottsfjellet der Johan Sverdrup, mannen bak ordene «All makt i denne sal», er født»:

–  I år kommer feiringen av demokrati og frihet med bismak. Den 18. mai vil Stortinget i stillhet votere for å svekke de folkevalgtes makt over regjeringen, både denne og fremtidige. Uthule ideen om all makt i denne sal.

– Her er de i ferd med å gjøre pandemiens største og mest alvorlige tabbe, utdyper Høgberg til Innsikt.

Hun legger til at Stortinget under krisen «dessverre fått en uvane med å gi folket dårlige 17. mai gaver». Hun sikter da til grunnlovsendringen om domstolskontroll, som Stortinget vedtok 14. mai 2020. Grunnlovsendringen er ekspertkommentert på Innsikt.

Vanskelig å rette opp feilen

Høgberg advarer kraftigere denne gangen.

–  I år er det ikke like sikkert at Høyesterett kan reparere den feilen Stortinget er i ferd med å begå tirsdag 18. mai. Da skal det nemlig voteres over ny lov til sivilombudet, og det ligger nå an til at Stortinget planlegger å begrense sin egen kontrollmyndighet over regjeringen i denne loven. Dette skjer ved at Stortinget vil nekte sivilombudet innsyn i alle forvaltningens dokumenter som har tilknytning til et regjeringsnotat, sier hun.

Kommentar: Føyer seg inn i rekka av angrep på demokratiet

Regjeringa Solberg er en vandrende katastrofe for demokratiet. Konkurransen om å være «pandemiens største tabbe» er knivskarp, så vi skal ikke ta stilling til hvilken av tabbene som fortjener den tittelen. Men ille er det uansett.

Jusprofessor Hans Petter Graver skriver:

Samfunnet styres ikke lenger demokratisk, men autokratisk av smitteverneksperter og -politikere. En sektor er dominerende, alle andre hensyn er underordnet denne. Stortinget har abdisert og politikken er fraværende.

Ved hjelp av Smittevernloven er en serie paragrafer i Grunnloven helt eller delvis satt til side, slik vi peker på her: Regjeringas brudd på Grunnloven og andre lover – ufullstendig liste. Alle notater, sms-er og eposter knyttet til avgjørelsen om å stenge Norge 12. mars i fjor er slettet av de ansvarlige, og slik er innsyn gjort totalt umulig. I tillegg bruker regjeringa og embetsverket en meldingstjeneste som automatisk sletter meldinger etter bruk. De folkevalgte og folket skal ikke ha innsyn eller kontrollmulighet. Det er regjeringa Solbargs helt klare politikk. Og nå vil de sementere dette overfor Sivilombudet.