Propaganda her og nå

«De største konspirasjonene er åpent tilgjengelige og notoriske. De er ikke teorier, men praksiser som kommer til uttrykk gjennom lover, styreformer, teknologi og finans.»
                                                                                                                              Edward Snowden

Propaganda – definisjon og metoder

I Store norske leksikon leser vi at «propaganda er bevisst manipulering av folks følelser og tanker ved hjelp av sterke virkemidler for å fremme bestemte oppfatninger og handlingsmønstre.» Propaganda bruker kunnskap fra ulike fagområder, bl.a. atferdspsykologi, lingvistikk, media og matematikk (statistikk), for så å forvrenge fakta ved hjelp av manipulasjon og påvirke oss både kognitivt og emosjonelt. Propaganda viser sitt nærvær i ulike bransjer og domener, bl.a. reklame, markedsføring, religion og politikk. I denne artikkelen skal vi ha fokus på politisk propaganda og hvilke teknikker som benyttes for å påvirke massene.

Av Elwira Pajak.

Propaganda bruker både auditive, visuelle og språklige virkemidler. Kombinasjonen av de tre er uten tvil mest effektiv. Propaganda benytter seg dermed av ulike media for å nå til flest mulig. Med dagens teknologi og globliseringensagendaen kan samme budskapet spres veldig enkelt gjennom massekommunikasjon: både i sosiale medier som eies av en liten gruppe konserner, og i pressen, på radio og fjernsyn, som sammen gir en formidabbel gevinst for propagandistene. De tre sistnevnte media skal i utgangspunktet være uavhengige og fungere som fjerde statsmakt, men dette er dessverre en myte. De største mediehusene enten eies eller «sponses» av en håndfull av verdens mest innflytelsesrike. Norges Schibsted, som eier bl.a. VG, Aftenposten, E24, Bergens Tiende, Stavanger Aftonblad,kan spores til aksjonærer på Wall Street. (Les mer om dette på Schibsteds hjemmesider: Shareholders | Schibsted ). Andre store mediehus som BBC, NBC, Al Jazeera, The Guardian, the Financial Times eller Le Monde, sponses av bl.a. Bill og Melinda Gates stiftelse. (Les mer om dette her: Journalism’s Gates keepers – Columbia Journalism Review (cjr.org) ).Samme personer bak fasaden av ulike, helst filantropiske, stiftelser sponser i tillegg utvalgte politiske aktører og forsknings- og utdanningsinstitusjoner for å underbygge sin påvirkningskraft og autoritet. (Dette kan lett undersøkes på hjemmesidene til de aktuelle stiftelsene). I tillegg har propagandistene et godt rustet «bistandsapparat» i form av ett av de største PR-konsernene – det amerikanske Hill and Knowlton som driver med meningsforming gjennom reklame og PR i de fleste landene. I Norge brukes deres tjenester av bl.a Helsedirektoratet, politiet, Equinor, Statens vegvesen, Innovasjon Norge og DnB. (Hele listen kan sjekkes på konsernets hjemmeside: Gambit H+K | Hill+Knowlton Strategies | norway (hkstrategies.no)).

Med andre ord har propagandistene et godt etablert nettverk og perfekte verktøy for å gjennomføre sine planer. Naiviteten er å tro at de ikke har noen skjulte planer eller at eventuelle planer kun er på et filantropisk grunnlag.

Flere assosierer propaganda kun med 2. verdenskrig eller kommunismen, men politisk propaganda har blitt stadig brukt av de såkalte vestlige demokratiene, og brukes her og nå. Vi skal nå ta under lupen nåværende situasjon og analysere den på bakgrunn av noen av de viktigste propagandateknikkene.

Propagandateknikker

Propagandabudskapet konstrueres ved hjelp av ulike teknikker basert på menneskets psykologi. Her er de viktigste av dem:

1. Folkemeningen (på engelsk bandwagon) – den såkalte saueflokkmentaliteten. Gruppekonformisme ble forsket på bl.a. i 1951 og bekreftet i et sosialpsykologisk eksperiment gjennomført av Salomon Ash. Et annet eksperiment fra 1963, Milgrams studier, beviste lydighet mot autoriteter. (Mer om de viktigste eksperimentene innen sosialpsykologi kan du lese her: 7 Famous Psychology Experiments | King University Online).
   
   
2. Ensidige fremstillinger (card stacking) – det å legge frem bare én side av en sak som støtter propagandistens formål, som f.eks. dødelighetsstatistikk tatt ut av en større kontekst og basert på begrenset datamengde for en og samme periode i stedet for å illustrere problemet med større datamengder for lengre perioder.
   
   

• Mannen i gata (plain folks) – det å bygge argumentasjon på sunt folkevett (f.eks.

ideen om dugnadsånden i Norge). Propagandistene later som om de er en av oss.

• Sannhetsvitner (testimonial) – det å bruke eksperter eller kjendiser for å fremme en sak og styrke propagandabudskapet.
  
  
• Overføring (glittering generalities) – det å bruke ord som vekker enten positive eller negative assosiasjoner. Ofte brukes det kjente begreper i sin vage og generelle betydning, f.eks. frihet, menneskerettigheter, eller dugnad i norsk kontekst.
  
  
• Demonisering (name calling/labelling ) – det å fornærme eller latterliggjøre motstanderen for å minske motstanderens troverdighet og autoritet. I det siste har ordet konspirasjonsteoretiker blitt en veldig populær epitet om alle de som er uenige med narrativet eller kommer med konkrete motbevis. I og med at propagandisten eller propagandistens følgere ikke har noen konkrete motargumenter, bruker de nettopp følelsesladede og negative ord for å spre falsk budskap om motparten: ekstremist, konspirasjonsteoretiker, eventuelt innvandrerfiendlig. 

Verbale og visuelle virkemidler

Propagandabudskapet er formidlet visuelt og verbalt ved hjelp av bl.a. følgende virkemidler:
–      negativt ladede ord: utslitt, grusom, tømme graver, coronaofre, dødsfall
       («Pipen på krematoriet begynte å smelte. Pandemien i India er helt ute av kontroll» –
       tittelen på en av artiklene fra Aftenposten 26.04.2021)

• repetisjon for å programmere massene (vaksine og vaksinasjon har det vært mye snakk om fra starten av) og vage ord og påstander uten konkrete tall, f.eks. en drastisk økning, flere og flere som har blitt smittet, nest flest dødsfall, en stor andel positive tester
• sterke bilder, bl.a. av døde eller alvorlig syke mennesker, overfylte sykehus og heltdekket og utslitt helsepersonnel.

Psykologiske triks

I psykologi finnes det mye forskningsbevis på at frykt påvirker negativt våre tanker og vår logiske beslutningsprosess og mobiliserer overlevelsesinstinktet. Frykt gjør oss dermed mer mottakelig for propagandistens narrativ og løsninger. Propagandisten spiller samtidig den gode onkelen for å skape en illusjon om at hen bryr seg. Budskapet er da gjerne fylt med falske forhåpninger for at vi skal holde ut, at snart er det over. Propagandisten trekker da sitt siste kort – «den magiske pillen» – veien ut av hele den elendige situasjonen, som i utgangspunktet er grunnen til at hele propagandamaskineriet har blitt satt i gang. Løsningen formuleres som et kategorisk imperativ – i vår kontekst er det: du får friheten tilbake hvis, du får møte dine nærmeste hvis. Ultimatumet sammen med noen ovenfornevnte propagandateknikkene er godt illustrert i Bidens tale fra april 2021:

La oss nå bruke vår medfødte evne til logisk tenkning og spørre oss selv:
Hadde myndighetene ønsket å skape frykt og uro blant befolkningen ved en reell fare? Hva skjer i tilfelle vulkanutbrudd, jordskjelv eller andre naturkatastrofer, og hvordan reagerer myndighetene? Hvordan er appellen til befolkningen formulert: betryggende med klare og tydelige beskjeder, eller basert på frykt med ulogiske og uklare beskjeder?

Virus er ikke et nytt fenomen, så man kan ikke unnskylde myndighetene med at de ikke visste bedre. Interessant nok kan man se samme manglende logikk og uklarhet på tvers av grensene. Man kunne da nesten ha trukket en konklusjon om at verden styres av helt upålitelige og kunnskapsløse ledere.

Jeg ønsker samtidig å vise min dype medfølelse for alle de som har mistet sine kjære pga. korona. I tillegg ønsker jeg å minnes alle andre som har mistet liv pga. et annet virus, en annen sykdom eller ulykke. Ikke minst ønsker jeg å vise medfølelse for alle de som har mistet sitt livsgrunnlag grunnet politiske beslutninger – ifølge Verdensbankens prognose vil fattigdommen pga. korona øke med 150 millioner i 2021.

Arbeidsledighetsrate etter koronautbrudd i Norge per 2. feb. 2021.
Kilde: www.statista.com

Elwira Pajak

Lingvist og filolog
(forskningsfelt i politisk propaganda og kontrastiv lingvistikk)

Kilder

BBC. (2021). Where our money comes from – Media Action (bbc.co.uk)

Shipman, A. og Majumdar, A. (2018). Fear in Humans: A Glimpse into the Crow-Modelling Perpsektive. Fear in Humans: A Glimpse into the Crowd-Modeling Perspective – Alastair Shipman, Arnab Majumdar, 2018 (sagepub.com)

Skribekk, S. (2020, 9. juli). Propaganda i Store norske leksikon. https://snl.no/propaganda

Statista. Arbeidsledighet i Norge per 2. feb. 2021. Norway: unemployment rate after COVID-19 2021 | Statista

Svartdal, F. (2020, 27.mai). Lydighet. I Store norske leksikon. lydighet – Store norske leksikon (snl.no)

World Bank (2020). COVID-19 to Add as Many as 150 Million Extreme Poor by 2021 (worldbank.org)