Israel-Palestina: Hvordan sosiale medier ble brukt og misbrukt

0

Etter at våpenhvilen trer i kraft, kommer teknogigantene i søkelyset for sensur, desinformasjon og manipulasjon de siste to ukene. Dette skriver nettavisa Middle East Eye.

En våpenhvile trådte i kraft klokka 02 fredag morgen, men ikke før en ødeleggende opptrapping der israelske luftangrep mot Gaza drepte minst 243 palestinere, inkludert 66 barn, og raketter avfyrt fra den beleirede palestinske enklaven drepte 12 mennesker i Israel. På den okkuperte Vestbredden og i Øst-Jerusalem ble 29 palestinere drept.

I løpet av de siste to ukene har den digitale sfæren hatt en sentral posisjon. Den ga rom for direkte, ufiltrert dokumentasjon av realitetene på bakken, et middel til å formidle informasjon i mange forskjellige former og formater, og en plattform for å forsterke meldinger og uttrykk for solidaritet.

Men der det har vært god bruk, har det også vært misbruk.

Teknogiganter har blitt undersøkt intenst og er anklaget for å sensurere palestinsk innhold, for å unnlate å slå ned på desinformasjon og tillate tilskyndelse til vold. Plattformer ble også manipulert og brukt som redskaper for statlig propaganda.

Middle East Eye peker på fem metoder som er brukt i denne informasjonskrigen på nettet:

Sensur av palestinerne

De siste dagers vold og brutalitet har blitt ledsaget av gjentatte eksempler på sensur og fjerning av innhold på sosiale medier. Det startet med kampanjen for å motstå den forestående bortkastelsen av seks familier i det okkuperte nabolaget i Sheikh Jarrah i Øst-Jerusalem – katalysatoren for den nylige militærinnsatsen mot protester fra israelske styrker – som befant seg i hjertet av sensurbeskyldninger.

MEE rapporterte om dette 7. mai.

Restriksjonene gikk utover Sheikh Jarrah-aktivismen. Da israelsk politi rykket inn i al-Aqsa-moskeen for brutalt å slå ned på dem som ba der de siste dagene av Ramadan, fulgte sensuranklagene. På Instagram ble hashtaggen «Al-Aqsa» midlertidig skjult, fordi det var rapporter om «noe innhold som kanskje ikke oppfyller Instagrams retningslinjer,» ifølge varselet brukerne mottok. Facebook, som eier Instagram, hevdet at fjerning av innhold skyldtes et «et globalt teknisk problem som ikke er relatert til noe bestemt emne».

MEE har sendt et 14 siders notat til FNs Special Rapporteur on Freedom of Opinion and Expression rettet mot sensuren og manipulasjonen til Facebook.

Desinformasjon og fake news

I det kanskje mest profilerte tilfellet av å spre desinformasjon angående det som skjedde i Gaza, delte den israelske statsministerens offisielle arabiske talsperson, Ofir Gendelman, en video han hevdet viste at Hamas skjøt raketter inn i Israel. Klippet var i realiteten fra 2018, og viste at det ble avfyrt raketter i Syria’s Daraa-distrikt. Tweeten ble opprinnelig merket som “manipulert media” av Twitter, før Gendelman slettet den. Det israelske militærets offisielle Twitter-konto har også spredt feilinformasjon. Den israelske forsvarsstyrkekontoen (@IDF) delte et klipp som påstås å vise Hamas skyte raketter inn i sivile nabolag. Imidlertid viste opptakene faktisk et liksomvåpen som ble brukt av Israel under en treningsøvelse nordvest i landet.

MEE gir flere eksempler på fake news spredd fra israeslk side via sosiale medier, men nevner også eksempler på det tilsvarende fra palestinsk side.

Israelsk propaganda

I forbindelse med at IDF bombet den høyblokka der AP, Al Jazeera og andre medieselskaper, inklusive MEE, hadde kontorene sine sendte IDF ut meldinger om at det var en base for Hamas, uten å framlegge noe bevis for det.

Forrige uke kunngjorde det israelske militæret på Twitter at bakkestyrker hadde begynt å «angripe i Gazastripa», som en del av en bredere kampanje der de orienterte internasjonale medier om at en bakkeinvasjon var i gang. Imidlertid rapporterte israelske medier seinere at tweeten og orienteringene var en del av et bevisst forsøk på å lure Hamas-krigere til å tro at en invasjon var i gang og avsløre dem i større antall.

«Lynsjinger» ble planlagt på Signal og WhatsApp

I forrige uke sa chatmeldinger på Signal og Whatsapp som MEE har sett at høyreekstreme israelske grupper hadde diskutert i detalj hvordan de voldelig ville angripe palestinske borgere i Israel. «Ta med alt, kniver, bensin,» het det i en melding i en gruppechat kalt «The Underground Unit» med flere hundre medlemmer. «Ikke vær redd, vi er de utvalgte.» «Enhver araber du ser – stikker du ned,» het det i ei WhatsApp-gruppe kalt Israel People Alive Haifa. “Vennligst kom med flagg, flaggermus, kniver, våpen, messingringer, treplater, pepperspray, alt som kan skade dem. Vi vil gjenopprette ære for det jødiske folk. ”

Dette førte ikke til noen reaksjon fra de sosiale mediene, sier MEE.

Statsstøttet trollarmé

Den israelske nettplattformen Act.IL ble utviklet i juni 2017 for å rekruttere og organisere en trollhær på tusenvis av mennesker for å sette seg inn i online-samtaler om Israel-Palestina, og spesielt BDS-bevegelsen. Trollene får instruksjoner fra plattformen om pro-israelsk og anti-palestinsk innhold for å retweete og like, og opprop de skal signere. De mottar også kommentarmaler som de oppfordres til å kopiere og lime inn under relevante diskusjoner.

Act.IL ble lansert i partnerskap med departementet for strategiske saker, der ministeren omtalte det som en ”sannhetens jIron Dome. Den har mottatt både finansiering og veiledning fra den israelske staten.

Krigen i sosiale medier

Disse eksemplene, som ikke en gang er fullstendige, viser at i dag er sosiale medier en slagmark der kampene utkjempes med alle de våpnene som er tilgjengelige.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.