Israel og endring av maktbalansen i Midtøsten

0
Israeli air strikes on residential buildings and towers in Gaza City, on May 12, 2021. At least 35 people were killed in Gaza and five in Israel as tensions have escalated in the region.

Nær 200 palestinere er blitt drept av de israelske angrepene på Gaza, svært mange av dem, minst 58, var barn. Fungerende statsminister Benjamin Netanyahu, som sjøl er under etterforskning for alvorlig korrupsjon, sier at angrepene vil fortsette.

Ethvert annet land som hadde holdt på slik, ville i det minste blitt fordømt av Sikkerhetsrådet og møtt med alvorlige sanksjoner. Det skjer ikke med Israel fordi særlig USA sørger for at Israel får gjøre hva det vil. Israel behandler sine palestinske innbyggere som annenrangs individer og praktiserer et system som i alle andre sammenhenger ville bli kalt apartheid. Men heller ikke det møter så sterke internasjonale reaksjoner at det har noen virkning på landets ledelse eller deres ekstremistiske støttespillere.

Dette har naturligvis avlet en maktarroganse i den israelske eliten og en tro på at de kan holde på slik så lenge de måtte ønske. Og slik har det jo også sett ut.

Men Israel skal ikke være for sikkert på dette.

Maktbalansen skifter

USA er helt tydelig svekket, også i Midtøsten, og kan ikke som tidligere tvinge sin vilje igjennom. USA har tapt Afghanistankrigen og er i gang med det som ser ut som ei kaotisk tilbaketrekning. USA og deres allierte har også mislykkes i å styrte regjeringa i Syria gjennom en ti år lang intervensjonskrig via stedfortredere.

Og samtidig har USAs rivaler styrket seg, ikke minst Kina og Russland, men også Iran. Det gjør at maktbalansen endres også i Midtøsten.

Erkerivalene Saudi-Arabia og Iran er nå ikke bare på talefot. De forhandler seriøst om å løse konflikter seg i mellom. De har hatt en serie møter i den irakiske hovedstaden Bagdad, og en talsmann for det iranske utenriksdepartementet sier at de to landa tar sikte på å løse uoverenstemmelsene seg i mellom. Yasmine Farouk fra Middle East Program ved Carnegie Endowment, en av de ledende tenketankene i USA, sier at det pågår «et strategisk skifte i Riyadh i retning dialog framfor konfrontasjon».

En må ikke glemme at det samme Saudi-Arabia i lang tid har ønsket krig mot Iran, og har vært et sentral ledd i en israelsk strategi for en slik krig. Vi beskrev noen av disse forberedelsene i denne artikkelen: Anført av Israel bygger USA opp til krig mot Iran. Men i samme artikkel pekte vi på at:

Fra et militært synspunkt blir en USA-Israel-Saudi-Arabia-krig mot Iran dårligere stilt for hvert år som går.

Det var i 2019. To år seinere har vi fått en sterk bekreftelse på dette. Og ikke bare er Iran og Saudi-Arabia i samtaler. Det er også Syria og Saudi-Arabia. Kongedømmet har vært pådriver for og en av hovedsponsorene for intervensjonskrigen mot Syria. Men dette er i ferd med å snu.

Nylig var Saudi-Arabias mektige etterretningssjef general Khalid al-Humaidan på besøk i Damaskus og hadde samtaler med Syrias president Bashar al Assad og Syrias etterretningssjef Ali Mamluk med sikte på å gjenopprette den diplomatiske forbindelsen mellom de to landa. Dette rapporterte nyhetskanalen al-Monitor basert på ei nyhetsmelding i den Londdonbaserte Rai al-Youm.

Saudi-Arabias de facto leder, kronprins Mohammed bin Salman sa i et intervju at Saudi-Arabia ønsker bedre forbindelser med Iran, men at det er en del viktige uenigheter mellom dem. MBS sa:

«Vi ønsker å ha gode forbindelser med Iran. … Vi arbeider med våre partnere i regionen for å overvinne våre motsetninger med Iran.»

Alexander Mercouris i The Duran har en interessant kommentar til endringa av maktbalansen i denne videoen:

Alvorlige konsekvenser for Israel

Israels strategiske tenkning er «splitt og hersk». Så lenge de klarer å få sine naboer til å slåss mot hverandre, kan Israel styrke sin makt. Det har da også fungert ypperlig for dem. Men med et svekket USA som later til å redusere sitt fotavtrykk i Midtøsten og med utsikter til at gamle konflikter kan legges til side, slik vi har beskrevet det, blir Israels rom for manøvre langt dårligere.

Israel er avhengig av full politisk, økonomisk og militær støtte fra USA og maksimal splittelse blant naboene for å kunne fortsette den massive undertrykkinga av palestinerne. Svikter det på disse punktene, vil Israel være ille ut.

Kostbar undertrykking

Det er heller ikke til å komme fra for Israel at undertrykkinga av palestinerne koster. Det er gjort beregninger over hvor mye den pågående voldsbølgen har kostet til nå, og inntil 14. mai 2021 så det slik ut:

28% tap i aksjemarkedet i Tel Aviv

26% av fabrikkene har stengt helt i området rundt Gazastripa, og

17% har delvis stengt virksomheten i resten av de okkuperte områdene.

Mer enn 2800 hus i byene og bosetningene har blitt direkte skadet.

De totale kostnadene for den militære operasjonen mot Gaza har hittil oversteget 250 millioner dollar, i gjennomsnitt 50 millioner dollar per dag.

Driftskostnadene til Iron Dome har gått opp til $ 60 millioner så langt.

Flygninger har blitt stengt på Ben Gurion og Ramon flyplasser.

Som den jødiske forfatteren og kommentatoren Haim Bresheeth-Žabner skrev i artikkelen Mai 2021 har knust israelske illusjoner om at de er immune mot vulkanen landet har skapt gjennom sin historie av etnisk rensing og apartheid:

Israelere  bodde under – eller på – en vulkan, og trodde at de var immune mot standard juridiske og samfunnsnormer. Deres kontroll over seks millioner palestinere ser ut til å være trygg mot intervensjoner, kritikk eller utfordring. De trodde palestinerne hadde blitt fullstendig nøytralisert av deres nye tilnærming med Gulf-diktaturene.

Mai 2021 har knust slike bisarre illusjoner.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.