Israel gikk med på betingelsesløs våpenhvile uten å ha oppnådd annet enn død og forakt

0
Khan Yunis i det sørlige Gaza 12. mai 2021. Photo by Abed Rahim Khatib /Shutterstock

De hemningsløse israelske angrepene på Gaza-stripa drepte minst 248 palestinere, deriblant 66 barn og 39 kvinner. Dette er tall fra det palestinske helsedepartementet. 1948 mennesker ble såret. Angrepene tvang 72.000 sivile bort fra sine boliger. 16.800 hus ble skadet. 1800 av dem ble ubeboelige og 1000 ble fullstendig ødelagt. 51 skoler og utdanningsinstitusjoner, seks sjukehus og 11 helsestasjoner ble rammet, deriblant Gazas eneste teststasjon for covid-19. Produksjonsbedrifter i Gaza ble påført skader til en verdi av minst 40 millioner dollar. Israelsk industri sier at de økonomiske tapene for deres bedrifter beløper seg til rundt 166 millioner dollar.

Det israelske militære sier at Hamas sendte mer enn 4.300 raketter fra Gaza til israelsk territorium. 90 prosent av dem skal ha blitt skutt ned av Israels luftforsvarssystem kalt Iron Dome. Men det betyr jo at minst 430 raketter nådde fram, til dels langt inne i Israel. Andre kilder hevder at Israel bare skjøt ned 35–40 prosent av missilene.

Til tross for den voldsomme brutaliteten i de israelske angrepene og de store menneskelige tapene på palestinsk side, ble den 11 dager lange krigen ingen seier for Israel. Heller ikke denne gange lyktes de i å knekke Hamas. Tvert om fikk Hamas demonstrert at de i stadig større grad er i stand til å ramme mål nær sagt hvor som helst i Israel. Det israelske rakettskjoldet er effektivt, men ikke totalt effektivt, og det er veldig dyrt.

Samtidig ble Israels politiske tap svært store. Riktignok fikk landet de vanlige erklæringene fra Vesten om at de har «rett til å forsvare seg», som om massive angrep på sivile kan kalles forsvar. Men erklæringene var uten begeistring og gjenspeilte en økende misnøye og uro også i vestlige hovedsteder overfor Israeals hensynsløshet, også mot egen palestinsk befolkning. Den etniske rensinga mot palestinere ble demonstrart for all verden i Øst-Jerusalem og andre steder og viste fram Israel som en apartheidstat.

Dersom ikke USA hadde lagt ned veto tre ganger, hadde Sikkerhetsrådet vedtatt en kraftig fordømmelse. Også i USA er reaksjonene mot Israel ovverraskende sterke, og ikke minst jøder i USA har protestert mot Netanyahus politikk. Også i Kongressen er det flere som fordømmer Israel.

Les: Jøder i New York protesterer mot etnisk rensing i Palestina

Og så måtte altså Israel gå med på en betingelsesløs våpenhvile uten å ha nådd sine mål. Det må oppsummeres som et nederlag for det «uovervinnelige IDF». Politisk har denne krigen nok en gang vist hvor uholdbart det er at millioner av palestinere er uten rettigheter og at Israel er an apartheidstat som behandler sine palestinske innbyggere som annenrangs borgere. Dette skjer i et Midtøsten der USA får stadig mindre innflytelse og der både Syria og Iran har vist at de er sterke nok til å stå imot israelsk-amerikansk aggresjon. Israel har fått erfare at kriger ikke nødvendigvis vinnes av dem som har mest våpen og er mest villig til å bruke brutalitet.

Forrige artikkelIndias Hunger Games, ikke så mye covid som et totalt mislykket regime
Neste artikkelWorld Economic Forum: – Bør uvaksinerte få beholde jobben?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).