IEA: Tredobling av strømprisene fra 2020 til 2050.
Av Odd Handegård.
I går ble den siste månedsrapporten fra IEA (International Energy Agency) kommentert i norske medier. Budskapet fra IEA var globalt. Skal man kunne holde temperaturen i verden på et «akseptabelt» nivå, må letingen etter nye oljefelt stanses, og mye av den fossile energien erstattes av (særlig) vindkraft og solkraft.
Det trengs angivelig vel 80.000 nye vindturbiner hvert år framover (alle større enn de man har i dag) både på land og til havs, altså i alt ca. 2.5 millioner nye vindturbiner innen 2050. Solkraft skal årlig gi enda mer kraft enn vind, nemlig inntil ca. 5.000 TWh (630 GW) og vindkraft nesten 4.000 TWh (390 GW), samlet elektrisitet på 30 år: ca. 25.000 TWh, altså nesten det som trengs. Og prisen? Investeringene skal økes til 820 milliarder dollar årlig fram til 2050, mens strømprisen til oss skal tredobles. Se omtale av IEAs rapport. Hele rapporten finnes her.
Det er ikke så mange som tror dette blir resultatet. Det hørte vi på kommentarene, som riktignok mest gjaldt det andre poenget til IEA: Det er «ikke rom for å investere mer i nye fossile energiprosjekter». Dette standpunktet prellet av både på regjeringen (statssekretær Tiller) og på Aps energipolitiker, Espen Barth Eide i Dagsnytt 18. Og de trengte selvfølgelig ikke bry seg heller.
Alle klimamøter som er blitt holdt, inkludert i Paris sist, har holdt seg langt unna slike problemstillinger. Det har på alle internasjonale klimamøter kun vært et mål å finne fram til ubrukbare måter å reduseres de såkalte klimagassutslippene på – ikke å komme fram til avtaler om å redusere produksjonen av den fossile energien som produserer utslippene. Det siste har vist seg å være for vanskelig – og klimamøtene har derfor i alle år vært pinlige parodier, særlig for alle som er bekymret for klimautviklingen.
Inntil man eventuelt har klart å løse problemene med fusjonsenergi, vil den fossile energien bli brukt. Fossilproduksjonen kommer nok etter hvert til å bli redusert – parallelt med at brønnene tømmes. I stedet for å kaste bort penger på tiltak som ikke virker eller som er urealiserbare, burde de som tror på klimakatastrofen, heller finne på noe annet, f.eks. bruke milliardene sine på å forebygge mot de resultatene de frykter og dessuten bidra til mindre forbruksvekst.