oss 100 kroner!
Ødeleggelsen av en sjelden bokhandel som solgte engelskspråklige bøker var ikke den verste tragedien som rammet Gaza denne uka. Men den er symbolsk for hva «Midtøstens eneste demokrati» tillater seg å gjøre, med Vestens godkjenning, når de bomber verdens største utendørs konsentrasjonsleir for å gjøre livet der enda mer uutholdelig.
Bilge Nesibe Kotan skriver om bokhandelen i TRT World:
«Ødeleggelsen av en sjelden bokhandel som selger engelske bøker er ikke den verste tragedien som rammet Gaza denne uka. Men for folket er det en manifestasjon av en flerdimensjonal krig som kobler beleirede palestinere fra verden.
Hanya Aljamal kunne ikke la være å gråte mens hun bladde gjennom sidene i en av de siste bøkene hun hentet fra Samir Mansour bokhandel i Gaza på sitt siste besøk for en måned siden.
Blant alle bøkene som hjalp henne med å tåle den 14-årige beleiringa av Gaza-stripa, stod Man’s Search for Meaning ut som en åndelig guide til hvordan man kunne overleve vanskelige forhold. For forfatteren av boka, Viktor Frankl, var det massemordet på seks millioner jøder, Holocaust, som førte foreldrene og kona hans til konsentrasjonsleirer.
«Ingenting i verden gjør dette greit, ingen mulig grunn kan,» tenkte Aljamal, en 24 år gammel oversetter og forfatter, for seg selv mens hun leste boka.
Nesten en måned seinere skulle Samir Mansour Library, den eneste bokhandelen hvor hun kunne skaffe et engelsk eksemplar av Frankls bok i Gaza, bli ødelagt av et israelsk luftangrep. Da vennene hennes sendte bilder av bøkene som ble gravlagt i ruinene 18. mai, gråt Aljamal igjen – denne gangen i frykt for at tristheten hennes var ugyldig da folk døde over hele det tettbygde territoriet.
Dette var selvfølgelig ikke den første tragedien i Gaza de siste ti dagene. De rakettene som holder Aljamal oppe om natta har utslettet hele familier, inkludert 67 barn.
Aljamal minner om boka og gråter i en talemelding som sendes til TRT World: «Jeg tenker på hva som skjer med oss akkurat nå, og jeg synes ikke dette er greit heller.»
Hver ødeleggelse setter et nytt spor. «Du blir aldri vant til det,» sier hun.
På toppen av drapene får ødeleggelsen av bokhandelen Samir Mansour, som huset den største engelske litteratursamlingen i Gaza, henne til å tenke at det er en manifestasjon av Israels flerdimensjonale krig som tar sikte på å gjøre Gaza enda mer isolert.»
Det liberale demokratiets masker faller
De fremste ofrene for Israel forbryterske bombekampanjer er sivile menn, kvinner og barn i Gaza. Men Israel har som kjent også bombet et internasjonalt pressesenter til grunnen og nå altså også Samir Mansours bokhandel. Det er noe veldig symboltungt over dette. Folkemord er ikke «bare» å utslette mennesker fysisk, men også å utslette deres kultur og deres muligheter til å fortelle om sin skjebne til omverdenen.
I Frankrike forbød Emmanuel Macron demonstrasjoner til fordel for Palestina. 15. mai nedla innenriksminister Gérald Darmanin regelrett forbud mot slike demonstrasjoner.
Pepe Escobar kommenterer dette slik:
Nakba, 15. mai 2021. Framtidige historikere vil markere dagen da vestlig ”liberalt demokrati” utstedte en talende proklamasjon: Vi bomber mediekontorer og ødelegger “pressefrihet” i en utendørs konsentrasjonsleir mens vi forbyr fredelige demonstrasjoner under en stat. av beleiring i hjertet av Europa.
Og hvis du gjør opprør, fjerner vi deg.
Gaza møter Paris. Bombinga av al-Jalaa-tårnet – en markant boligbygning som også huset byråene til blant annet al-Jazeera og AP – av «det eneste demokratiet i Midtøsten» er direkte knyttet til den ordentlige ordren utført av Macrons innenriksdepartement.
For alle praktiske formål støttet Paris okkupasjonsmaktens provokasjoner i Øst-Jerusalem; invasjonen av al-Aqsa-moskeen – komplett med tåregass og sjokkgranater; rasistiske sionistiske gjenger som trakasserer og roper «død over araberne»; væpnede bosettere som angriper palestinske familier truet med utvisning fra sine hjem i Sheikh Jarrah og Silwan; en kampanje med teppebombing hvis dødelige ofre – i gjennomsnitt – er 30% barn.
Folkemengdene i Paris ble ikke skremt. Fra Barbes til Republique marsjerte de i gatene – deres felles rop var Israel assassin, Macron complice (Israel er morder – Macron medskyldig). De forstod instinktivt at Le Petit Roi – en bedrøvelig Rothschild-ansatt – nettopp hadde brannbombet den historiske arven til nasjonen som skapte Déclaration Universelle des Droits de L’Homme.
