Autonome våpen: – Drapsdrone valgte sjøl sitt offer og drepte ham

0
En drapsdrone ved navn Kargu fra det tyrkiske selskapet STM. Foto: STM

Utviklinga av autonome våpen, robotvåpen som handler og dreper uten menneskelig innblanding, går fortere enn vi får inntrykk av. I 2020 ble en mann i Libya jaktet på og til slutt drept av en Kargu-2 quadcopter drone produsert av det tyrkiske militære teknoselskapet STM. Det skal ha vært første gang noe slikt skjer, skriver David Hambling i New Scientist. De har sine informasjoner om dette fra ekspertpanelet om Libya til FNs Sikkerhetsråd. Produsenten av denne dronen reklamerer med at de «kan bli styrt av en piolt eller opptre autonomt».

Disse dronene skal være programmert til å velge sine mål ut fra bestemte algoritmer for så å gjennomføre drapsaksjonen uten at noen pilot har deltatt i operasjonen.

Zak Kallenborn ved National Consortium for the Study of Terrorism and Responses to Terrorism i Maryland, sier at det kan være første gang droner autonomt angriper mennesker. Han sier at denne utviklinga gitt grunn til alvorlig bekymring, gitt at AI-systemer ikke alltid kan tolke visuelle data riktig.

Denne begivenheten er innhyllet i mye militært hemmelighold, og det er vanskelig å få bekreftet den via uavhengige kilder. Men det vi vet er at Tyrkia ligger langt framme når det gjeler massiv bruk av droner. Det var det som avgjorde Aserbajdsjans krig mot Armenia. De armenske styrkene ble fullstendig overrumplet og knust av tyrkiske dronesvermer.

– Som kavaleri mot tanks

Det var første gang dronesvermer er brukt i krig, og det var som om ryttere til hest skulle slåss mot tanks, skriver våpeninspektøren Scott Ritter. Aserbajdsjan satte inn tyrkiske og israelsk droner, både for å overvåke slagmarka og plukke ut de armenske stillingene og for å bombe dem sønder og sammen.

«Det som skjedde med den armenske hæren i den korte, men brutale 44-dagers krigen med Aserbajdsjan, går utover det å bare tape en krig. Det handlet mer om måten Armenia tapte på og nærmere bestemt hvordan landet tapte. Det som skjedde over himmelen i Nagorno-Karabakh – der Aserbajdsjan satte inn en rekke tyrkiske og israelskproduserte droner, ikke bare for å overvåke og finne koordinatene til armenske posisjoner, men forme og dominere slagmarken hele tiden – kan sammenlignes med en revolusjon i militære anliggender. Det har en likhet med da stridsvogner, mekaniserte pansrede kjøretøyer og fly kom tidlig på 1900-tallet, som til slutt førte til at hestekavaleriet var dødt.

Det er ikke slik at de armenske soldatene ikke var modige, eller godt trente og utstyrte – de var det. Det var at de kjempet en slags krig som var blitt innhentet av teknologi, hvor uansett hvor besluttsomme og modige de var overfor fienden, ble resultatet forhåndsbestemt – deres uunngåelige død og ødeleggelsen av utstyret deres; omlag 2425 armenske soldater mistet livet i kampene, og 185 T-72 stridsvogner, 90 pansrede kampvogner, 182 artilleristykker, 73 flere rakettkastere og 26 luft-rakett-systemer ble ødelagt.»

Scott Ritter skriver at denne formen for moderne dronekrigføring er noe Tyrkia har brukt i stor grad i Syria, men som de nå har perfeksjonert og brakt et langt skritt videre under krigen i Nagorno-Karabakh.

Jaktterreng Libya

Som kjent er også Tyrkia en svært aktiv deltaker i krigen i Libya og har både egne hærstyrker og en armé av jihadistiske leiesoldater rekruttert fra Idlib i Syria. Totalt skal det være 20.000 soldater under tyrkisk kommando i det nordafrikanske landet. De opererer på Tripoli-regjeringas side mot styrkene til general Haftar. Og her ser Tyrkia sitt snitt til å prøve ut sine mer avanserte droner mot menneskelige mål.

Libya, som en gang var Afrikas mest velstående og vellykte land, sank ned i kaos og elendighet på grunn av NATOs angrep på landet med Norge i spissen i 2011.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.